Tunejolla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Tunejolla er ei klinkbygde og flatbunnet trejolle som ble utviklet i båtbyggeriet i Jelsnes i 1936. Båttypen fikk stor utbredelse i Oslofjord-området, og det fantes også et utsalg av båttypen i Danmark. Tunejolle bygges ikke lenger.

Tunejolla[rediger | rediger kilde]

Som båttype er denne en enestående båt videreutviklet fra den alminnelige båttypen eike med spiss forstavn, et akterspeil og flat bunn med eller uten kjøl. Båtbyggeren Einar Skaar som tilhørte en aktiv båtbyggerslekt i Østfold, videreførte tradisjonen med å tenke nytt og oppfunnet en ny variant av eiken som ble kalt «eke» av østfoldingene.

Skaar kalte den nye båten for Stavneke med henvisning til forstavnen uten speil, men var raskt med å bytte navn etter en person som besøkte båtbyggeriet på Tune, fikk se en ferdig båt. Han utbrøt: «Dette var en pen Tunejolle». Deretter ble den nye båttypen kalt Tunejolle.

Den ble en elegante båt med et godt utseende som kunne ta seg fram på grunne farvann og ble fort en suksess etter restriksjonene på import av utenbordsmotorer som også het påhengsmotor, var opphevet i 1957. Som et billig alternativ som kunne brukes på mindre plattgattede robåter, ble utenbordsmotoren meget fort populært.

Pram hadde vært et populært valg for disse som vil ha påhengsmotor på en liten robåt. Den spisstevnet robåten med et akterspeil er større opptil 16 fot i lengde og kunne ha plass for vindskjerm samt kalesje, ble meget ettertraktet. Som en større åpen båt med midlertidig beskyttelse mot sjøsprøyt og vær ble denne båttypen gjort om til en klassisk motorbåt bygd for påhengsmotor fremfor alt annet.

Båtbyggeren Kristian Skaar tilhørte den fjerde generasjonen av sin slekt. I tiden hadde forespørselen vært så stor at båtbyggeriet produserte ca. 300 småbåter i året i 1960-årene, de ble som regel kalt Skaarbåter på folkemunne fordi det var ikke bare tunejoller som var satt i produksjon, seilbåter og motorsnekker var også bygd i båtbyggeriets storhetstiden. Båtproduksjonen ble lagt ned i 2013.

Variantene[rediger | rediger kilde]

Gjennom historien hadde båtbyggeriet konstruerte et antall varianter etter kundens ønsker og forespørsel om hvordan den skulle brukes, som seilbåt, robåt eller motorbåt.

Trebåtene fremdeles i produksjon[rediger | rediger kilde]

  • Tunejolla- standard 9 ft, den minste utgaven som robåt
  • Tunejolla- standard 13 ft, landstedbåt med årer eller utenbordsmotor
  • Tunejolla- standard 16 ft Seilbåt (spriseil) med en kjølkasse med senkekjøl av stål
  • Tunejolla- Bred/Høy 16 ft, en romslig robåt som kan ha utenbordsmotor
  • Tunejolla- Bred/Høy «Viking» 16-17 ft, motorbåt med vindskjerm og kalesje i tillegg til et fordekk.

Plastbåtene i produksjon fra 1970 til 1980-tallet[rediger | rediger kilde]

  • Øvre Tune-båt 13 åpen
  • Øvre Tune-båt 13 med dekk og vindskjerm
  • Øvre Tune-båt 15
  • Øvre Tune-båt 16 åpen
  • Øvre Tune-båt 16 med dekk og vindskjerm
  • Øvre Tune-båt 18

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gøthe Gøthesen: Motorbåten Fra snekke til motorkrysser, fra ferieferd til smuglertokt 1997 ISBN 82-00-22771-5
  • Espen Skjærbakken: Indre Østlandets trebåter 2005 ISBN 82-90660-24-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]