Tunejolla
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Tunejolla er ei klinkbygd og flatbunnet trejolle som ble utviklet i Skaars båtbyggeri i Jelsnes i Sarpsborg kommune i 1936. Båttypen fikk stor utbredelse i Oslofjord-området, og det fantes også et utsalg av båttypen i Danmark. Tunejolle bygges ikke lenger.
Tunejolla
[rediger | rediger kilde]Som type er denne enestående båten videreutviklet fra den alminnelige båttypen eike med spiss forstavn, et akterspeil og flat bunn med eller uten kjøl. Båtbyggeren Einar Skaar, som tilhørte en aktiv båtbyggerslekt i Østfold, videreførte tradisjonen med å tenke nytt og oppfant en ny variant av eiken som ble kalt «eke» i Østfold.
Skaar kalte den nye båten for Stavneke, det var en henvisning til at forstavnen var uten speil. Skaar byttet navnet raskt ut etter at en som besøkte båtbyggeriet på Tune, utbrøt etter å ha sett en ferdig båt: «Dette var en pen Tunejolle». Slik ble den nye båttypens navn; Tunejolle.
Tunejollen var en elegant båt med godt utseende som kunne ta seg fram på grunne farvann. Tunejolla ble fort en suksess etter restriksjonene på import av utenbordsmotorer (da ofte kalt påhengsmotor) ble opphevet i 1957. Som et billig alternativ som kunne brukes på mindre, plattgattede robåter, ble utenbordsmotoren meget fort populær.
Pram hadde vært et populært valg for dem som vil ha en utenbordsmotor på en liten robåt. Den spisstevnete robåten med akterspeil og opptil 16 fots lengde ble meget ettertraktet, og på de største modellene var det plass for vindskjerm og kalesje. Dermed fremsto de største tunejollene som større, åpne båter med en viss beskyttelse mot sjøsprøyt og vær, og fremfor alt som perfekt for utenbordsmotor.
Båtbyggeren Kristian Skaar tilhørte den fjerde generasjonen av sin slekt. I tiden hadde forespørselen vært så stor at båtbyggeriet produserte ca. 300 småbåter i året i 1960-årene. På folkemunne ble disse som regel kalt Skaarbåter lokalt, fordi det var ikke bare tunejoller som var satt i produksjon. I båtbyggeriets storhetstid ble det også bygget seilbåter og motorsnekker. Båtproduksjonen ble lagt ned i 2013.
Variantene
[rediger | rediger kilde]Gjennom historien hadde båtbyggeriet konstruert et antall varianter tilpasset kundens ønsker og forespørsel om hvordan den skulle brukes, som seilbåt, robåt eller motorbåt.
Tunejoller i tre
[rediger | rediger kilde]- Tunejolla- standard 9 ft, den minste utgaven som robåt
- Tunejolla- standard 13 ft, landstedbåt med årer eller utenbordsmotor
- Tunejolla- standard 16 ft Seilbåt (spriseil) med en kjølkasse med senkekjøl av stål
- Tunejolla- Bred/Høy 16 ft, en romslig robåt som kan ha utenbordsmotor
- Tunejolla- Bred/Høy «Viking» 16-17 ft, motorbåt med vindskjerm og kalesje i tillegg til et fordekk.
Plastbåtene i produksjon fra 1970 til 1980-tallet
[rediger | rediger kilde]- Øvre Tune-båt 13 åpen
- Øvre Tune-båt 13 med dekk og vindskjerm
- Øvre Tune-båt 15
- Øvre Tune-båt 16 åpen
- Øvre Tune-båt 16 med dekk og vindskjerm
- Øvre Tune-båt 18
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gøthe Gøthesen: Motorbåten Fra snekke til motorkrysser, fra ferieferd til smuglertokt 1997 ISBN 82-00-22771-5
- Espen Skjærbakken: Indre Østlandets trebåter 2005 ISBN 82-90660-24-3