Trysil Privatbank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Trysil Privatbank ble grunnlagt 16. april 1887 som lokal forretningsbank for Trysil kommune.[1][2][3]

De fem initiativtakerne til banken var daværende ordfører Per Galaasen, Johan Rønningen, Martin P. Galaasen, Olaus Rønningen og John Johnsen fra Myrsjøberget. Per Galaasen ble bankens første styreformann, og broren Martin P. Galaasen ble den første bankkassereren.[1] Med initiativtakere fra grendene Galaasen og Østby, var det naturlig å oppfatte banken som et initiativ for å utvikle de sørlige delene av kommunen.[2] Dette var også den delen av kommunen hvor skogbruket og skogeierinteressene sto sterkest.[2] Det er også en del av historien at de daværende kassereren i Trysil Sparebank (stiftet 1863), opptrådte på en måte som skapte utrygghet hos kundene.[2]

Dette var den andre forretningsbanken som ble etablert i Hedmark.[4]

Banken hadde først kontorer hjemme hos kassereren.[5] Sønnen Gustav M. Galaasen arvet kassererjobben etter faren og hadde jobben fra 1909 til 1918.[1] I 1918 flyttet banken til Nybergsund. I 1920 kjøpte de eiendommen Folkvang.[2] Banken åpnet filial i Innbygda i 1957.[2]

Banken fusjonerte med Christiania Bank og Kreditkasse i 1960.[2] Mellom de andre tillitsvalgte i bankens historie kan nevnes ordførerne Otto Rundfloen og Martin Nyhuus.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Bankene og brannkassen». Trysil-boka : bidrag til bygdens historie. Bind 4 : Alminnelig del; andre halvbind. Trysilboknemnda. 1964. s. 169-170. 
  2. ^ a b c d e f g h Nordstoga, Olav (1987). Trysil privatbank, Christiania bank og kreditkasse avdeling i Trysil, 1887-1987. Banken. 
  3. ^ Paul Akre og Trygve Skrinde. Trysil Privatbank, Trysil : 50 års jubileum 1887-1937. Utgitt av banken. 49 sider
  4. ^ Det Norske næringsliv. 11. Hedmark fylkesleksikon. Det norske næringslivs forl. 1952. s. 119. 
  5. ^ Garaasen, Haakon (1923). Frå grensebygder og finnskogar. Det Norderlendske forl. s. 133.