Trykkluftmekanisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Funksjonsprinsipp, dobbeltvirkende pneumatikksylinder.

Trykkluftmekanisering er bruk av pneumatiske aktuatorer (sylindre, membraner, motorer m.v.) til å utføre en mekanisk operasjon eller drive en maskin. Til energioverføring brukes industritrykkluft som er komprimert luft.

Den komprimerte luften distribueres ved hjelp av rør eller slanger og ekspanderer på forbruksstedet til atmosfærisk trykk. Bruk av pneumatikk er ikke generelt energiøkonomisk, men gir mange bruksmessige fordeler.

Industritrykkluft er trykk i området 5-7 bar med 6 bar som generell referanse. Trykket kan også være lavere eller høyere til spesielle formål.

Pakninger utføres i standard industrikvalitet (NBR) som gir en gunstig funksjon ved normale temperaturer. Ved høye temperaturer brukes annet pakningsmateriale (Viton). Generelt angir produsentene tekniske spesifikasjoner som gjelder temperaturer, smøring og andre forhold.

Pneumatikksylindre[rediger | rediger kilde]

Dobbeltvirkende pneumatikksylinder.
Enkeltvirkende pneumatikksylinder.

Pneumatikksylindre brukes til å omsette energien til kraft og bevegelse. Den består av et sylinderrør med to endegavler, et stempel og ei stempelstang. Den er forsynt med pakninger på stempel, stempelstang og sylinderrør. Pneumatikkprodusentene leverer forskjellige produktvarianter og sylinderdimensjoner. Standarder gir i en viss utstrekning likhet i utførelsen slik at disse kan ombyttes mellom forskjellige fabrikat, spesielt konvensjonelle sylindre som følger ISO 6431 og VDMA 24 562.

Pneumatikksylindre er enkelt- eller dobbeltvirkende og kan være utført med konvensjonell funksjon eller designet for å gi spesielle konstruksjonsmessige fordeler. De er oftest utstyrt med regulerbar endedemping og kan ha andre funksjoner i tillegg. Enkeltvirkende sylindre med ett trykkammer brukes til spesielle formål, mens dobbeltvirkende med to trykkammer brukes generelt.

Ved siden av de vanlige ISO 9431-sylindertypene (og 6432) har produsentene sine varianter av sylinderen som passer til spesielle bruksformål.

Noen andre typiske varianter er skyttelsylindre, vrisylindre, membransylindre, kortslagsylindre og belgsylindre.

Også mer spesielle varianter finnes, som slagsylindre, konstant oscillerende sylindre og posisjoneringssylindre. Noen produsenter tilbyr også byggesystemer til håndteringsautomater, og blant tilbudene finnes også pneumatiske roboter.

Pneumatikkventiler[rediger | rediger kilde]

Skjemasymbol uten angitt betjeningsmåte for 5/2-ventil til sylinderstyring.

Pneumatikkventiler er retningsstyrende ventiler, regulerende ventiler og andre hjelpeventiler som brukes til å kontrollere pneumatikksylindre eller annet pneumatikkutstyr.

Retningsstyrende ventiler er oftest utført som sleideventiler med 2, 3 eller 5 porter for tilkobling til pneumatikkrør. Disse har forskjellige funksjonsbilder, betjeningsmåter og størrelser. Regulerende ventiler regulerer spesielt trykk eller luftmengde. Hjelpeventiler har funksjoner som signalbehandling, retningskontroll (tilbakeslagsventiler), hurtigavluftning o.l.

Ventiler produseres for dimensjoner fra 1/8" rørgjenge til mer enn 1". Spesielle signalventiler kan ha M5 gjenge. Ventiler er et omfattende tema både med hensyn til bruksområder, utførelser, tekniske spesifikasjoner og leveringsmuligheter.

Ventilfasongen kan være inlineutførelse eller baseutførelse. Standard ventilfunksjoner leveres vanligvis i flere fysiske utførelser. Inlineventiler har gjengetilslutning rett i ventilkroppen, mens baseventiler monteres på en ventilbase for en eller flere ventiler.

Tilslutninger[rediger | rediger kilde]

Tilslutninger i industripneumatikkomponenter er BSP-rørgjenger (industristandard). Komponenter som krever store tilslutninger er flenset. Gjengetettning skjer ved bruk av ansats og planpakning eller ved bruk av en konisk gjenge. Tetting kan skje ved å bruke gjengetape, anaerober e.l. avhengig av den fysiske utførelsen av tilslutningen.

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Sikkerhetstiltak i et omfang som er i forhold til skaderiskoen er nødvendig ved bruk av pneumatikkutstyr. Pneumatikken brukes til alt fra enkle bevegelser med begrenset skaderisiko til dynamiske mekaniske produksjonsprosesser eller annet prosesspreget utstyr. Sikkerhetstiltak kan omfatte fysisk skjerming, sikkerhetsbetjening (som eksempelvis tohåndsbetjening), nødstopp eller andre sikkerhetstiltak for å eliminere eller minimalisere risiko.

Se også[rediger | rediger kilde]