Trykkluftbil
Trykkluftbil er et bilkjøretøy med trykkluft som drivkraft. Trykkluft eller komprimert luft pumpes inn i en trykklufttank i kjøretøyet som deretter tapper den for å drive en trykkluftmotor eller pneumatisk motor. Kjøretøyet kan dermed være helt forurensingsfritt, ettersom det kan bruke luft som drivstoff både ved påfylling og utslipp. Prinsippet bak trykkluftdrift har vært forstått i lang tid, og tatt i bruk i forskjellige bruksområder fra jernbanelokomotiv til maskindrevne verktøy.
Men for biltransport har selve konseptet vist seg upraktisk, slik at en kommersialisering ikke har blitt oppnådd tross gjentatte forsøk siden 1800-tallet. Dette skyldes trykkluftmotoren eller den pneumatiske motoren, som ofte er stempelmotor, der komprimert luft slippes inn. Trykkluften må være oppvarmet for å ekspandere, men vil raskt miste varmen i prosessen, og må dermed oppvarmes. Det er for lav energitetthet i trykkluft som er for lettpåvirkelig for temperatursvingninger ettersom varmen vil raskt går tapt. Dermed kan ikke trykkluftbilen oppnå samme energieffektivitet sammenlignet med andre biler med forskjellige drivkraftmetoder, fra batteristrøm til hydrogen.
Mange som har valgt å utvikle trykkluftdrevne biler har enten prøvd å løse varmeproblemet eller valgt hybridmotorkonseptet ved å ha forbrenningsmotor. Men problemet med den meget lave energitettheten i den komprimerte luften betyr lavere ytelseskapasitet, og dermed kan trykkluftbilen ikke konkurrere med andre biler. Som et resultat har mange prosjekter kommet og gått gjennom årene. Sist ut er Tata OneCAT (en), som skulle settes i produksjon senest i 2020 etter offentliggjørelsen av prosjektet i 2008. De fleste gikk over i glemselen.