Trygve Lange-Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Trygve Lange-Nielsen
Født9. juli 1921
Død18. april 2014 (92 år)
Ektefelle Sissel Lange-Nielsen
Far Fredrik Lange-Nielsen
Søsken Mette Lange-Nielsen
Barn Nicolay Lange-Nielsen
Beskjeftigelse Dommer, advokat
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Rettssikkerhetsprisen

Trygve Lange-Nielsen (født 9. juli 1921 i Oslo, død 18. april 2014 samme sted[1]) var en norsk jurist og poet.[2] Han var lagdommer i Eidsivating lagmannsrett fra 1972 til han nådde pensjonsalderen i 1991, og i ytterligere to år som ekstraordinær dommer i lagmannsretten. Han var ekstraordinær byrettsdommer fra 1993 til 1995.

Som pensjonist engasjerte han seg for å avsløre justismord i incestsaker. Han kritiserte norsk promillelovgivning, og deltok i TV-diskusjonsprogrammer om temaet. I 2007 ble han tildelt Norges Juristforbunds pris for rettssikkerhet og likhet for loven.[3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Frogner i Oslo sammen med sin far, aktuar Fredrik Lange-Nielsen og sin mor Laura (født Stang-Lund). Hans bestefar på morssiden var den kjente forsvarsadvokaten og statsråden Fredrik Stang Lund. Skuespilleren Mette Lange-Nielsen var hans søster.

Han var bosatt i Oslo og gift med forfatteren Sissel Lange-Nielsen (født Aabel Herlofsen). Ekteparet fikk tre barn, deriblant skuespilleren Nicolay Lange-Nielsen.

Virke[rediger | rediger kilde]

Utdannelse og praksis[rediger | rediger kilde]

Trygve Lange-Nielsen tok examen artium i 1940. På grunn av krigsutbruddet dro han til en slektning i Porsgrunn og tok teknisk fagskole der i 1941.[2] I 1943 tok han første avdeling juridikum ved Universitetet i Oslo. Han deltok i Illegalt studentutvalg, som ble ledet av Alf Nordhus, høsten 1943. Etter massearrestasjonene av studenter i november 1943 dro han til RIngerike for å unngå arbeidstjeneste. Han arbeidet som fløter og tømmerhugger ved Heggelivann i seks måneder, og flyktet så til Sverige og meldte seg for politistyrkene som var under oppbygging der.[2] Da krigen var over fortsatte han jusstudiene og i 1947 tok han andre avdeling jus; den gangen bestod det juridiske embetsstudiet av kun to avdelinger. Som ferdig jurist dro han til Wisconsin i USA og studerte videre i seks måneder. Da han kom hjem til Norge var han sekretær i Justisdepartementet i seks måneder.[2] Så ble han dommerfullmektig i Molde i 14 måneder, etterfulgt av 16 måneder som dommerfullmektig i Asker og Bærum. Deretter ble han ansatt som fullmektig hos Regjeringsadvokaten i 1951, og ble dernest advokat samme sted. Etter mange år hos Regjeringsadvokaten, startet han privat advokatpraksis som han drev i tre-fire år.[2]

Han fikk stipend for å studere i Paris og Grenoble, og fordypet seg under dette utenlandsoppholdet i erstatnings- og forvaltningsrett.[2] I 1972 ble han utnevnt til dommer i Eidsivating lagmannsrett. Han forble lagdommer til han gikk av med pensjon i 1991. Som pensjonist ble han utnevnt til ekstraordinær lagdommer fra 1991 til 1993, deretter var han ekstraordinær byrettsdommer fra 1993 til 1995.[2]

Parallelt med advokat- og dommergjerningen virket han også som foredragsholder og foreleser i mange år.

Arbeid for gjenopptakelse av incestsaker[rediger | rediger kilde]

I 1999 leste Trygve Lange-Nielsens Hans Kringstads bok Bjugn-formelen om Bjugn-saken. Lange-Nielsen ble svært engasjert, og han tok til å undersøke domstolprotokollene ved lagmannsrettene i perioden 1988 til 1993. Der fant han en rekke incestsaker som var ført for lagmannsrettene, der sakkyndige fra Aker sykehus var ført som vitner, og der disses uttalelser syntes å ha vært avgjørende. På eget initiativ tok han kontakt med de som var dømt i disse sakene.[4]

Han fikk frifinnelse i 13 utuktssaker som var pådømt i perioden 1988 til 1993.[5]

I 2003 sendte NRK TV et dokumentarprogram om Trygve Lange-Nielsen med tittelen Den angrende dommeren. Programleder for dokumentaren var Arild Aspøy.[4]

Styreverv[rediger | rediger kilde]

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

  • «Nei til hyttebygging? : en kritisk vurdering av dispensasjonspraksis i hyttesaker etter strandplanloven og bygningsloven» (1981) Tanum-Norli ISBN 82-518-1444-8
  • «Glad humle og andre dikt» (1981) Tanum-Norli ISBN 82-518-1589-4
  • «Justismord og rettssikkerhet» (2008) Universitetsforlaget

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Trygve Lange-Nielsen er død», Dagbladet, 20. april 2014.
  2. ^ a b c d e f g h i «Trygve Lange-Nielsen: Guds finger har pekt på meg». Advokatbladet. 27. mai 2013. Besøkt 2. april 2018. 
  3. ^ Tildeling av rettssikkerhetsprisen Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  4. ^ a b «Trygve Lange-Nielsen: Guds finger har pekt på meg». Advokatbladet. 27. mai 2013. Besøkt 2. april 2018. 
  5. ^ Avdekker stadig flere justismord Arkivert 26. januar 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]