Hopp til innhold

Trupialer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Trupial»)
Trupialer
Nomenklatur
Icteridae
Vigors, 1825
Synonymi
Icterini
Populærnavn
trupialer,
trupialfamilien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
OverfamiliePasseroidea
Økologi
Antall arter: 111
Habitat: varierende, men de fleste lever i skog
Utbredelse: Amerika
Inndelt i

Trupialer (Icteridae) er en familie med svært små til litt mer enn middelsstore (16–53 cm og 20–560 g), ofte fargerike spurvefugler, som bare fins i Amerika. Ekstrem kjønnsdimorfisme finnes blant noen arter. De fleste artene har en fjærdrakt som hovedsakelig er (ofte glinsende) svært mørk eller sort, ofte opplivet med gult, oransje, rødt, grønt og blått. Bortsett fra at fugler i denne familien ikke finnes på tundra uten trær, i ekstreme ørkenområder, og i høyfjell over 4 500 moh, så er artene vanlig i de fleste biomer. Mange av artene er hekkeparasitter.

Storlerketrupial, Sturnella loyca
Prærielerketrupial, Sturnella neglecta
Glanstrupial, Quiscalus quiscula
Brunhodetrupial, Molothrus ater
Eldoradotrupial, Icterus gularis

Systematikk

[rediger | rediger kilde]

Systematikken for denne familien har lenge vært et subjekt for ulike oppfatninger. I 1968 hevdet E. R. Blake, i J. L. Peters’s Check-list of Birds of the World, at det var 91 arter fordelt i 25 slekter. C. G. Sibley og B. L. Monroe anerkjente i 1990 i sitt verk om verdens fugler 97 arter fordelt i 26 slekter, mens A. Jaramillo og P. Bruke i sitt verk fra 1999 anerkjente 103 arter fordelt i 26 slekter. Ifølge Handbook of the Birds of the World anerkjennes det nå 111 arter fordelt i 31 slekter.[1]

Opprinnelsen

[rediger | rediger kilde]

Det er uenighet om opprinnelsen til denne familien. Noen mener den kan ha oppstått i Nord-Amerika (blant annet E. Mayr), andre at den kan ha oppstått i Sør-Amerika (blant annet Sibley og J. E. Ahlquist). De eldste fossile beviser (slektene Cremaster, Pandanaris og Pyelorhamphus) man har stammer fra pleistocen og ble funnet i Nord-Amerika, men den store genetiske variasjonen blant artene indikerer en opprinnelse i sen miocen. Da var Nord- og Sør-Amerika separert av et arkipel, som strakk seg fra dagens sørlige Mexico og sørover til dagens nordlige Colombia. Dette arkipelet eksisterte til for cirka 3,5 millioner år siden, da Mellom-Amerika og Panamaeidet oppsto og dannet en kontinuerlig landmasse mellom de to kontinentene.[1]

Arter ifølge Clementslisten

[rediger | rediger kilde]

Listen over arter nedenfor er basert på den såkalte Clementslisten og er nødvendigvis ikke komplett[2]. Norske navn etter Norske navn på fulger[3].

Montezumaoropendola, Chocooropendola og Amazonoropendola var tidligere klassifisert i en egen slekt Gymnostinops [4]. Peruoropendola var tidligere regnet til slekten Psarocolius [5]. Denne omklassifiseringen ble begrunnet ut i fra undersøkelser av mitokondrie-DNA [6].

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Fraga, R. & Bonan, A. (2016). New World Blackbirds (Icteridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  2. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, C. L. Wood, and D. Roberson. 2012. The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.7. Cornell Lab of Ornithology. Lasted ned fra Cornell Lab of Ornithology: The Clements Checklist
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008).
    Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  4. ^ BirdLife International (2013). «IUCN Red List for birds.». IUCN Red List for birds. 
  5. ^ BirdLife International (2013). «Species factsheet: Clypicterus oseryi». www.birdlife.org. 
  6. ^ Price, J. Jordan & Lanyon, Scott M. (2002). «A robust phylogeny of the oropendolas: Polyphyly revealed by mitochondrial sequence data.». AUK. doi:10.1642/0004-8038(2002)119[0335:ARPOTO]2.0.CO;2. 
  • Jaramillo, Alvaro & Burke, Peter (1999): New World Blackbirds. Helm Identification Guides, London. ISBN 0-7136-4333-1

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]