Truganini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Truganini
Født1812[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bruny Island
Død8. mai 1876Rediger på Wikidata
Hobart
NasjonalitetAustralia

Truganini (ca. 1812 - 8.mai 1876) var en kvinne som lenge ble regnet som den siste fullblods aboriginske kvinne i delstaten Tasmania i Australia. Dette viser seg å ikke stemme, da Fanny Cochrane Smith (en) (død 1905) levde etter henne.[4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I ungdomstiden var hun vitne til at livet til aboriginerne i Tasmania ble forstyrret av europeisk bosetting. I løpet av 1820-årene pågikk Den svarte krigen, en eskalerende strid mellom aboriginerne og europeerne som krevde mange liv. I 1829 traff hun George Augustus Robinson, en engelskmann som hadde jobbtittelen Protector of Aboirignals, som oversatt til norsk blir «beskytter av aboriginere». Samme år hadde flere av hennes familiemedlemmer blitt drept. Moren hadde blitt drept av seilere, onkelen hadde blitt skutt av en soldat, søsteren bortført av selfangere og hennes forlovede brutalt drept av trehoggere.

I 1830 flyttet Robinson Truganini og hennes nåværende mann, Wooraddy, til Flinders Island sammen med de siste overlevende aboriginere etter Den svarte krigen. Tallet på de siste overlevende anslås å ha vært 100. Mange døde som følge av influensa og andre sykdommer. I 1838 hjalp Truganini Robinson å etablere et bosetningsområde for de tasmanske aboriginerne ved Port Phillip i det som nå tilhører delstaten Victoria. Hun levde i Melbourne i rundt to år før hun møtte andre tasmanske aboriginere. Sammen hadde de drept to hvalfangere, og senere tiltalt for drapene og dømt til døden. Selv om Truganini var tilstede, hadde hun ingen rolle i drapene, og ble etterfølgelig frikjent.[5]

Noen måneder senere ble Truganini og de andre tasmanske aborginerne returnert til Flinders Island. I 1856 hadde tallet på gjenlevende aboriginere i Tasmania sunket drastisk, og de flyttet til et bosetningsområde ved Oyster Cove, sør for Hobart. Ifølge avisa The Times Newspaper, var antall gjenlevende aboriginere i delstaten nå 14. Alle var voksne; ni kvinner og fem menn.[6]

Senere liv, død og arv[rediger | rediger kilde]

I 1873 var Truganini den siste gjenlevende av de som ble flyttet til Oyster Cove. Hun ble flyttet til Hobart der hun døde 3 år senere. Før hun døde tryglet hun myndighetene om å få en verdig begravelse.[7] Hun ba om å bli kremert og at asken ble spredt utover havet. Hun hadde fryktet at kroppen hennes ville bli dissekert og analysert for vitenskapelige formål.[8] Til tross for hennes ønsker, ble kroppen hennes gravd ut av The Royal Society of Tasmania og stilt ut. 100 år senere ble Truganini endelig kremert etter hennes ønsker.[9]

I 1997 var museet Royal Albert Memorial i England i besittelse av halskjedet og armbåndet til Truganini. Dette ble returnert omsider til Tasmania. I 2002 ble litt av hennes hår og hud funnet ved Royal College of Surgeons i England og returnert til Tasmania.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trove, Trove person-ID 750074, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Australian Women's Register, Australian Women's Register ID AWE1098b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Australian Dictionary of Biography, adb.anu.edu.au, besøkt 27. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Ryan, Lyndall. «Trugernanner (Truganini) (1812–1876)». Australian Dictionary of Biography. National Centre of Biography, Australian National University. Besøkt 19. februar 2019. 
  5. ^ «Port Phillip.». Australasian Chronicle (Sydney, NSW : 1839 - 1843). 15. februar 1842. s. 2. Besøkt 19. februar 2019. 
  6. ^ «Oyster Cove». www.utas.edu.au. Besøkt 19. februar 2019. 
  7. ^ News, Opening Hours 9 30am-5 00pmMonday- SundayClosed Christmas Day Address 1 William StreetSydney NSW 2010 Australia Phone +61 2 9320 6000 www australianmuseum net au Copyright © 2019 The Australian Museum ABN 85 407 224 698 View Museum. «Who is a 'true' Aboriginal or Indigenous Australian?». The Australian Museum (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. [død lenke]
  8. ^ Entfremdete Körper : Rassismus als Leichenschändung. Bielefeld: Transcript-Verl. 2009. ISBN 9783837611519. OCLC 552152053. 
  9. ^ «Fortieth anniversary of returning to Truganini land (and water)». NITV (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  10. ^ Barkham, Patrick; Finlayson, Amalie (31. mai 2002). «Museum returns sacred samples». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. februar 2019.