Trondhiemske kongevei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Trondhiemske kongevei er en kulturhistorisk vei mellom Oslo og Trondheim, anlagt på 1700-tallet. Kongevei var den tids betegnelse på hovedveiene mellom landsdelene i Norge. Det meste av den opprinnelige veien er borte, og en viktig grunn er at nyere veier er anlagt langs de samme traseer i landskapet. Enkelte parseller av veien er bevart som kulturminner. Det gjelder et parti over Gjelleråsen i Akershus fylke, en parsell fra Hurdal til Østre Toten, langs Mjøsa i Ringsaker kommune og over Dovrefjell.

Gjelleråsen[rediger | rediger kilde]

Over Gjelleråsen inngår Trondhiemske kongevei i et helt veimiljø, der rester av flere generasjoner veier ligger parallelt i landskapet. Oldtidsvegen over Gjelleråsen har fra forhistorisk tid inngått i hovedferdselsåren mellom den indre delen av Oslofjorden og det indre østlandsområdet. Langs vegstrekningen gjennom Gjelleråsmarka ligger det flere gravrøyser fra bronsealder eller jernalder. Vegen er beskrevet av biskop Jens Nilssøn i 1594. Vegen ble avløst av Trondhiemske kongevei over Skillebekk til Lahaugmoen. Denne ble bygd i perioden 1762 til 1770 etter fransk prinsipp. Den ble nedlagt som hovedveg på 1870-tallet da ny kjøreveg ble anlagt i forbindelse med ny Hadelandsveg gjennom Nittedal. Strekningen fra Oslo frem til Gjelleråsen ble da felles for begge disse hovedvegene. [1]

Fra Hurdal til Østre Toten[rediger | rediger kilde]

En godt bevart parsell går fra gården Skjelstad i Hurdal til gården Kroken i Østre Toten. Denne parsellen en ca. 17 km lang og går gjennom skogsmark og åpent jordbrukslandskap, den passerer spredt gårdsbebyggelse og setrer. Veien er i liten grad bygd opp i terrenget, og vegdekket varierer mellom jord, gress og grus. Langs vegen ligger Garsjøen skysstasjon som var i bruk som dette fra 1795. Vegen går over Skjærenbrua som er ei steinhvelvbru som antas å være bygd omkring 1795.

Den nordligste delen av vegen, på Opplandsiden, er den mest opprinnelige og best bevarte delen. På Hurdalsiden i sør er vegen autentisk og stort sett godt bevart frem til området omkring Hornsmyra. Også midtre partier som ikke er overbygget av moderne veg har til en viss grad disse originale karakteristika intakt. Her er vegen stedvis oppbygget på tørrmur, og enkelte originale stikkrenner og grøfter er bevart. Vegen brukes i dag delvis som kommunal veg, traktorveg og turveg.

Vegbredden varierer mellom 3,5 meter på de originale strekningene til 5,5 meter på den kommunale kjørevegen.

SVV NVP= Statens vegvesens landsverneplan: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». For spørsmål vedrørende objektene eller endringer av informasjonen om disse i Askeladden, vennligst kontakt Vegdirektoratet ved Miljøseksjonen eller Norsk Vegmuseum.

Nasjonal verneplan[rediger | rediger kilde]

Bare enkelte deler av Trondhiemske kongevei er i dag bevart. I nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner har en valgt ut de best bevarte parseller i Akershus, Oppland og Sør-Trøndelag.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Statens vegvesen: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statens vegvesen: «Vegvalg – Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner». s.95

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]