Tromsø domkirke
 Domkirken sett fra Kirkeparken. | |||
| Område | Tromsø | ||
|---|---|---|---|
| Bispedømme | Nord-Hålogaland bispedømme | ||
| Prosti | Tromsø domprosti | ||
| Fellesråd | Tromsø | ||
| Sogn | Tromsø domkirke | ||
| Byggeår | 1861 | ||
| Endringer | Tårnet ble reist i 1862, orgel i 1863, kirkeklokker i 1864, altertavlen på plass i 1884 | ||
| Kirkegård | Middelaldergravplass i Kirkeparken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Nygotikk | ||
| Arkitekt | Christian Heinrich Grosch | ||
| Byggmester | D. G. Evjen | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Mål | 49 alen lang, 23,5 alen bred. | ||
| Støpul | Ved inngangen | ||
| Kirkerommet | |||
| Døpefont | Av marmor | ||
| Plasser | 600 | ||
| Beliggenhet | |||
 Tromsø domkirke 69°38′56″N 18°57′25″Ø | |||
| Tromsø domkirke på Commons | |||
Tromsø domkirke er en domkirke i Tromsø som ble bygget i 1861. Dette er Norges eneste protestantiske domkirke som er bygget i tre, med arkitekt Christian Heinrich Grosch. Kirken er i nygotikk og ligger med kirketårnet og hovedinngangen vendt mot vest. Domkirken er oppført som langkirke med tilbygg på langsidene som gir en korsform.[1]
Domkirken ligger midt i hjertet av Tromsø sentrum, omkranset av Kirkeparken der det har vært gravplass fra middelalderen fram til første halvdel av 1800-tallet. Noen eldre graver ses fremdeles på nordøstsiden av kirken.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den første kirken i Tromsø ble bygd i omkring år 1250 av Håkon Håkonsson som et kongelig kapell. Den er nevnt i «Håkon Håkonssons saga»: «Han lot bygge en kirke nord i Troms og kristnet hele kirkesognet»[2]. Kirken tilhørte altså kongen, ikke den katolske kirken. Denne kirken dannet nordgrensen for det katolske Norge, og var verdens nordligste kirke, inntil kirken på Vardøya ble vigslet av erkebiskop Jørund av Nidaros i 1307.
I et konstitusjonsbrev fra pave Clemens 5 av 5. februar 1308, som omhandler organiseringen av kapellene, nevnes også en kirke nordpå: «Ecclesia Sanctae Mariae de Trums juxta paganos»,[3] «Den hellige Marias kirke i Troms nær hedningene».
Det er ikke kjent hvordan denne kirken og de senere kirkene i Tromsø har sett ut. Det er imidlertid sannsynlig at Tromsø kirke har stått på omtrent samme sted, på Prostneset, i århundrene fra ca. 1250.[trenger referanse] Først fra 1700-tallet har vi tegninger som illustrerer hvordan kirken da så ut. Ved siden av kirken sto prestegården, omtrent der den tidligere telegrafen (Sjøgata 2) nå står. Siden sognet var vidstrakt, kunne mange menighetsmedlemmer ikke reise fram og tilbake på dagen. De måtte derfor bo i såkalte kirkestuer, små hus, i forbindelse med kirkebesøket. Kirkestuene omga prestegården og kirken, og båtene ble halt i land langs stranda nedenfor, omtrent der nedkanten av Roald Amundsen-parken nå går. Området går i dag under navnet Prostneset.
Elverhøy kirke, som i dag står på toppen av Tromsøya, er den siste forgjengeren, og ble flyttet utenfor bygrensa da Tromsø domkirke ble bygd i 1861. Denne kirken har en del gammelt kirkeutstyr som har stått i kirker i Tromsø gjennom århundrene.
Kirken ble bygd av tømmer fra Målselv i Troms, og ble vigslet av biskop Essendrop 1. desember 1861. Kirken var på dette tidspunktet ikke ferdig. Tårnet kom på plass året etter, orgelet i 1863 og kirkeklokkene i 1864.
-
Tromsø domkirke sett fra nord-vest om sommeren -
Tromsø domkirke sett fra sør om vinteren
Interiør[rediger | rediger kilde]
Altertavle[rediger | rediger kilde]
Interiøret domineres av altertavlen. Den ble ferdigstilt i 1884 og er laget av Christen Brun. Maleriet er en kopi av Adolph Tidemands verk «Oppstandelsen» som forestiller Jesu oppstandelse fra de døde. Originalen står i Bragernes kirke i Drammen.
Døpefont[rediger | rediger kilde]
Døpefonten er lagd av marmor.
Bibel fra 1634[rediger | rediger kilde]
På alteret ligger en utgave av Christian IVs Bibel fra 1634.
Glassmalerier[rediger | rediger kilde]
Glassmaleriene i koret er utført av Per Vigeland (1904–1968) og ble satt inn i 1961. De tre store motivene viser «Likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen» (om kobberslangen i ørkenen, sitat fra Johannes 3,14), «Således skal menneskesønnen opphøyes» (Johannes 3, 15) og «Og se jeg er med eder alle dager inntil verdens ende» (Jesu avskjed med disiplene, Matteus 28:20).
Orgelet[rediger | rediger kilde]
Orgelhuset til domkirkens orgel ble bygd i 1863 av Claus Jensen (orgelbygger) i Trondheim, og spillepulten av J. H. Jörgensen i Oslo er fra 1876. Orgelet ble ombygd i 1959 og restaurert i 2013-14, da orglet ble tilbakeført til sin opprinnelige form.
I 2017 ble det bygd et nytt orgel i koret. Dette orgelet ble bygd av Mühleisen, og de to orglene kan benyttes samtidig fra en av spillepultene.
| Hovedverk (C-e''') | Oververk (C-e''') | Pedal (C-d') | Koppel |
|---|---|---|---|
| Principal 8' | Bordun 16' | Subbas 16' | I/P |
| Rörflöite 8' | Gamba 8' | Principalflöite 8' | Sub I |
| Octav 4' | Gedackt 8' | Quint 5 1/3' | II/I |
| Spissflöite 4' | Hohlflöite 4' | Octav 4 | |
| Fugara 4' | Gedacktflöite 4' | Basun 16' | |
| Quint 2 2/3' | Waldflöite 2' | ||
| Octav 2' | Fagot 8' | ||
| Quint 1 1/3' | Hovedverk ventil | ||
| Sedecima 1' | Oververk ventil | ||
| Cornet 3 fag | Pedal ventil | ||
| Trompet 8' | Calcant vekker |
| Hauptwerk (C-a''') | Schwellverk (C-a''') | Pedal (C-g') | - |
|---|---|---|---|
| Bourdon 16' | Konzertflöte 8' | Subbass 16' | Carillon g0-g'' (I, II og P) |
| Principal 8' | Salicional 8' | Violon 16' | Physharmonica 8' (I, II og P) |
| Flöte 8' | Aeoline 8' | Octavbass 8' | Sostenuto I, II og P |
| Viola de Gamba 8' | Schwebung 8' | Gedecktbass 8' | Setzerkombinasjoner |
| Octava 4' | Liebl. Gedeckt 8' | Cello 8' | |
| Waldflöte 4' | Fugara 4' | Octave 4' | |
| Quinte 2 2/3' | Flaute 4' | Fagott 16' | |
| Octave 2' | Nasard 2 2/3' | I/P | |
| Mixtur 4-f. 2' | Flautino 2' | II/P | |
| Trompete 8' | Terz 1 3/5 | I/P 4' | |
| II/I | Hautbois 8' | II/P 4' | |
| II/I 16' | Tremulant | ||
| II/I 4' | II/II 16' | ||
| II/II 4' |
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
-
Kirkeskipet (kirkerommet) sett mot koret og alteret mot øst. Til høyre er kororgelet fra Mühleisen som ble satt opp i 2017. -
Kirkerommet sett fra koret mot hovedinngangen i vest og Claus Jensens orgel fra 1863 på galleriet. -
Orgel -
_Norway_interior._Gallery,_Claus_Jensen_organ_(orgel)_1863,_chandeliers,_pews,_timber_roof_truss_(takstoler),_pillars,_etc_Wooden_Gothic_Revival_style_church_1861_2019-04-04_DSC02206.jpg)
_Norway_interior._Pulpit_(prekestol),_grand_piano,_sacristy_(sakristi),_altar_rail_(alterring),_stained_glass_windows_(glassmalerier),_etc_Wooden_church_1861_2019-04-04_DSC02217.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kirkebyggdatabasen Tromsø domkirke, lest 8. april 2013.
- ^ Þórðarson, Sturla; Holtsmark (oversetter), Anne (1964). Håkon Håkonssons saga. Oslo: Aschehoug. s. 314.
- ^ Norges Gamle Love IV 1885, s 364-365
- ^ «Jensen-orgelet i Tromsø domkirke». web.archive.org. 22. februar 2018. Arkivert fra originalen 22. februar 2018. Besøkt 18. desember 2021.
- ^ «Domkirke, Tromsø [Norway]». Werkstätte für Orgelbau Mühleisen GmbH (tysk). Besøkt 18. desember 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard om domkirka
- (no) «Tromsø domkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
| Offentlige bygg |  | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Kirker |
| ||||||
| Annet | |||||||
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||
 | ||
