Trolleybussen i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trolleybussen i Bergen
Bergen Trolleybus328 1984.jpg
Vogn 328
Aktører
Operatører Tide Buss
Statistikk
Infrastruktur
Strømnett dobbel kjøreledning
Antall stasjoner 11 stk
Lengde totalt 7,2 km
Tegnforklaring
Vis H historikk
BSicon .svgBSicon uSTR+l.svgBSicon uSTR+r.svg vendesløyfe Sentrum
BSicon uexABZq+lr.svgBSicon ueABZg+r.svgBSicon uSTR.svg tidligere strekning til Møhlenpris
BSicon uexBHF.svgBSicon uSTRf.svgBSicon uSTRg.svg (Engen)
BSicon uexKRWgl.svgBSicon ueKRWg+r.svgBSicon uBHF.svg Strandkaiterminalen
BSicon .svgBSicon uSTRf.svgBSicon uBHF.svg Strandkaiterminalen
BSicon uexSTRg.svgBSicon uHST(R).svgBSicon uSTRg.svg Strandgaten
BSicon .svgBSicon uHST(R).svgBSicon uSTRg.svg Strandgaten
BSicon uexSTR.svgBSicon uABZgxl+l.svgBSicon uxABZqr.svg tidligere strekning til Mulen
BSicon .svgBSicon uABZg+l.svgBSicon uSTRr.svg
BSicon uexABZgl+l.svgBSicon ueABZgr+r.svgBSicon .svg tidligere vendesløyfe Sentrum
BSicon uexSTRf.svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Småstrandgaten
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Småstrandgaten
BSicon uexBHF.svgBSicon uSTR.svgBSicon .svg (Gamle Brannstasjon)
BSicon uexKRWl.svgBSicon ueKRWg+r.svgBSicon .svg provisorisk vendesløyfe (2010–2012)
BSicon .svgBSicon uHST(R).svgBSicon .svg Nygaten
BSicon .svgBSicon uHST(L).svgBSicon .svg Kong Oscars gate
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Stadsporten
BSicon .svgBSicon ueHST.svgBSicon .svg Kalfarlien
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Årstadveien
BSicon .svgBSicon ueHST.svgBSicon .svg Kalvedalsveien
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Svartediksveien
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Statsarkivet
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Haukeland sjukehus nord
BSicon .svgBSicon uTUNNEL1.svgBSicon .svg tunnel under Haukeland universitetssykehus
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Haukeland sjukehus sør
BSicon .svgBSicon ueHST.svgBSicon .svg Fridalen
BSicon .svgBSicon ueWSLgr.svgBSicon .svg tidligere vendesløyfe Fridalen
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Langhaugen
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Hagerups vei
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Landåstorget
BSicon .svgBSicon ueWSLgl.svgBSicon .svg tidligere vendesløyfe Rugdeveien
BSicon .svgBSicon ueHST.svgBSicon .svg Erleveien
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Wiers Jenssens vei
BSicon uKDSTaq.svgBSicon uABZgr+r.svgBSicon .svg depot
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Mannsverk
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon .svg Bolstad
BSicon .svgBSicon ueWSLgr.svgBSicon .svg tidligere vendesløyfe Natlandsveien
BSicon .svgBSicon ueHST.svgBSicon .svg Henrik Jægers vei
BSicon .svgBSicon ueHST.svgBSicon .svg Kolstibotn
BSicon .svgBSicon ueHST.svgBSicon .svg Knausen
BSicon .svgBSicon uBHF.svgBSicon .svg Birkelundstoppen
BSicon .svgBSicon uWSLl.svgBSicon .svg vendesløyfe Birkelundstoppen

Trolleybussen i Bergen består av linje 2 i Bergen, den er Norges eneste trolleybusslinje. I Skandinavia er det dessuten den eneste trolleybussen ved siden av linje 3 i Landskrona i Sverige. Kjøretiden er 26 minutter på strekningen, som har en lengde på 7,2 km. Siden 2006 driftes den av Tide Buss. Om dagen blir den betjent i en fast takt på 10 minutter, på søndager og i tidsrom med lite trafikk 20 minutter, og tidlig om morgenen og om natten sjeldnere. I hovedperioden er 8 enheter nødvendig for å betjene linjen. Da bare 6 trolleybusser står til rådighet blir linjen derfor supplert med gassbusser.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Planleggingen av et trolleybussystem i Bergen ble påbegynt 1928, og i 1937 begynte Bergen Sporvei å undersøke forskjellige trolleybussystemer i Europa. 7. juli 1940 besluttet byrådet å bygge to linjer: linje 5, Mulen – sentrum – Møhlenpris, og linje 7, Nordnes – sentrum – Fjøsangerveien. I 1942 begynte Bergen Sporvei å bygge om noen av sine bensinbusser til elektrisk drift, men 1944 transporterte de tyske okkupasjonsmaktene ombygde busser til Lübeck, og ombygningen ble stanset.

Mangelen på drivstoff gjennom andre verdenskrig gjorde trolleybusser svært populære fordi Norge hadde tilgang på billig elektrisitet.[1] Etter krigen ble byggingen av den 4,1 km lange linje 5 mellom Mulen og Møhlenpris satt i gang, og 24. februar 1950 ble den åpnet som erstatning for trikkelinje 3. Fem ombygde busser sto til rådighet, slik at linjen hadde en takt på 10 munutter. Ett år senere ble tre busser kjøüt fra Strømmens Værksted, takten kunne da reduseres til 7,5 minutter. Linjen ble populær, og trafikken økte. 1954 startet ombygningen av trikkelinje 2 til trolleybuss, og 1957 ble linje 2, som på dette tidspunktet hadde en lengde på 6,5 km og gikk mellom sentrum og Landås, åpnet med 18 nye busser. Trafikkmengden hadde sitt maksimum 1959 med mer enn ti millioner passasjerer per år på de to linjene. 1960 ble salget av biler i Norge frigitt, dette førte etterhvert til en tilbakegang i kollektivtrafikken.[1]

Trolleybuss i Bergen med reklame for Dollar kaffe en gang i 1960-årene.

Etter at den hadde blitt forlenget tre ganger i årene 1958, 1985 og 2003 hadde linie 2 fått en lengde på 6,5 kilometer. Da linje 5 ble omstilt til vanlig bussdrift våren 1995 var linje 2 den eneste som ble drevet elektrisk. Den fikk en enklere linjeføring i sentrum, med vendesløyfe rundt huskvartaler gjennom Strandkaien und Strandgaten. I september 2010 måtte linjen kortes inn i sentrum på grunn av anleggsarbeider. Det ble innrettet en provisorisk vendesløyfe gjennom Olav Kyrres gate, Radhusgaten og Christies gate med endeholdeplass ved den gamle brannstasjonen. Siden 16. januar 2012 kjøres den forrige traséen mellom Strandkaiterminalen i Bergen sentrum og Birkelundstoppen. Dermed har linje 2 blitt 7,2 kilometer lang.

Fra sentrum ble tidligere 23 holdeplasser betjent, mot sentrum 21 holdeplasser. Reisetiden på linje 2 var 32 minutter fra sentrum og 34 minutter mot sentrum. Antall holdeplasser har blitt redusert, slik at kjøretiden er 26 minutter i 2015.

Linjen har blitt driftet av tre forskjellige transportselskaper:

Bussmateriell[rediger | rediger kilde]

I løpet av driften ble følgende 79 kjøretøyer anskaffet for Trolleybuss Bergen, de som er i drift er markert med grå bakgrunn:[2]

Bilde Vognnummer Antall Produsent Elektrisk utstyr Type Byggeår Merknader
0001–0011 11 Strømmen Norsk Elektrisk & Brown Boveri 1943–1951 Enkeltbuss
0601–0608 08 Munck / Sunbeam Norsk Elektrisk & Brown Boveri 1959–1960 Enkelbuss
0612–0629 18 Munck / Sunbeam Norsk Elektrisk & Brown Boveri 1957–1958 Enkeltbuss
Skoda 9tr i Bergen, Norway.JPG 0301–0320 20 Škoda ČKD 9Tr 1972 Enkeltbuss
Bergen Trolleybus322 1989.jpg 0321–0324 04 Volvo / Hess SAAS B58 1978 Enkeltbuss
Bergen Trolleybus325 1989.jpg 0325–0327 03 MAN / ÖAF / Gräf & Stift BBC-Sécheron GE 110/54/57/A 1980 Leddbuss
Bergen Trolleybus329 1989.jpg 0328–0330 03 Mercedes-Benz / FBW BBC-Sécheron O 305 GT 1982 Leddbuss
Bergen Trolleybus333 1989.jpg 0331–0333 03 MAN / ÖAF / Gräf & Stift Kiepe 1985 Leddbuss
6701–6703, tidligere 701–703 03 Mercedes-Benz AEG O 405 GTD 1993–1994 Leddbuss, Duobusser
Bergen trolleybus line 2.jpg 8194–8199, tidligere 6334–6339 06 Neoplan / MAN Kiepe N6321 Electroliner 2003 Leddbuss, lavgulv

9Tr-bussene som ble importert fra Tsjekkoslovakia var de eneste trolleybussene som Škoda fikk solgt i Vest-Europa under den kalde krigen. De var i drift til 1986, vogn 302 og 306 ble beholdt som museumskjøretøy. Også en av de fire bussene fra Volvo/Hess er i museum.

Allerede 1997 ble vogn 6701, en av de tre duobussene, tatt ut av kjøretøyflåten etter en brann. Vogn 6702 var opprinnelig utstyrt med en innretning for å avise kjøreledningen, vinteren 2010/2011 ble den satt tilside som reservedelslager, og senere opphugd. Vogn 6703 ble til slutt bare brukt i dieseldrift fordi skifte til elektrodrift ikke funksjonerte lenger. I januar 2012 sto den til salgs.[3]

De aktuelle kjøretøyene har navn etter personligheter fra Bergen, det er plassert over frontruta og på takkanten til etterhengeren: Hans Wiers-Jenssen (6334), Sofus Madsen (6335), Kristofer Janson (6336), Gerhard Gran (6337) Nordahl Rolfsen (6338) og Adolph Berg (6339).[4]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]