Trolleybussen i Bergen
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Trolleybussen i Bergen består av linje 2 i Bergen, den er Norges eneste trolleybusslinje. I Skandinavia er det dessuten den eneste trolleybussen ved siden av linje 3 i Landskrona i Sverige. Kjøretiden er 26 minutter på strekningen, som har en lengde på 7,2 km. Siden 2006 driftes den av Tide Buss. Om dagen blir den betjent i en fast takt på 10 minutter, på søndager og i tidsrom med lite trafikk 20 minutter, og tidlig om morgenen og om natten sjeldnere. I hovedperioden er 8 enheter nødvendig for å betjene linjen. Da bare 6 trolleybusser står til rådighet blir linjen derfor supplert med gassbusser.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Planleggingen av et trolleybussystem i Bergen ble påbegynt 1928, og i 1937 begynte Bergen Sporvei å undersøke forskjellige trolleybussystemer i Europa. 7. juli 1940 besluttet byrådet å bygge to linjer: linje 5, Mulen – sentrum – Møhlenpris, og linje 7, Nordnes – sentrum – Fjøsangerveien. I 1942 begynte Bergen Sporvei å bygge om noen av sine bensinbusser til elektrisk drift, men 1944 transporterte de tyske okkupasjonsmaktene ombygde busser til Lübeck, og ombygningen ble stanset.
Mangelen på drivstoff gjennom andre verdenskrig gjorde trolleybusser svært populære fordi Norge hadde tilgang på billig elektrisitet.[1] Etter krigen ble byggingen av den 4,1 km lange linje 5 mellom Mulen og Møhlenpris satt i gang, og 24. februar 1950 ble den åpnet som erstatning for trikkelinje 3. Fem ombygde busser sto til rådighet, slik at linjen hadde en takt på 10 munutter. Ett år senere ble tre busser kjøüt fra Strømmens Værksted, takten kunne da reduseres til 7,5 minutter. Linjen ble populær, og trafikken økte. 1954 startet ombygningen av trikkelinje 2 til trolleybuss, og 1957 ble linje 2, som på dette tidspunktet hadde en lengde på 6,5 km og gikk mellom sentrum og Landås, åpnet med 18 nye busser. Trafikkmengden hadde sitt maksimum 1959 med mer enn ti millioner passasjerer per år på de to linjene. 1960 ble salget av biler i Norge frigitt, dette førte etterhvert til en tilbakegang i kollektivtrafikken.[1]
Etter at den hadde blitt forlenget tre ganger i årene 1958, 1985 og 2003 hadde linie 2 fått en lengde på 6,5 kilometer. Da linje 5 ble omstilt til vanlig bussdrift våren 1995 var linje 2 den eneste som ble drevet elektrisk. Den fikk en enklere linjeføring i sentrum, med vendesløyfe rundt huskvartaler gjennom Strandkaien und Strandgaten. I september 2010 måtte linjen kortes inn i sentrum på grunn av anleggsarbeider. Det ble innrettet en provisorisk vendesløyfe gjennom Olav Kyrres gate, Radhusgaten og Christies gate med endeholdeplass ved den gamle brannstasjonen. Siden 16. januar 2012 kjøres den forrige traséen mellom Strandkaiterminalen i Bergen sentrum og Birkelundstoppen. Dermed har linje 2 blitt 7,2 kilometer lang.
Fra sentrum ble tidligere 23 holdeplasser betjent, mot sentrum 21 holdeplasser. Reisetiden på linje 2 var 32 minutter fra sentrum og 34 minutter mot sentrum. Antall holdeplasser har blitt redusert, slik at kjøretiden er 26 minutter i 2015.
Linjen har blitt driftet av tre forskjellige transportselskaper:
- Bergen Sporvei AS (til 1998)
- Gaia Trafikk AS (1998 til 2006)
- Tide Buss AS (fra 2006)
Bussmateriell[rediger | rediger kilde]
I løpet av driften ble følgende 79 kjøretøyer anskaffet for Trolleybuss Bergen, de som er i drift er markert med grå bakgrunn:[2]
| Bilde | Vognnummer | Antall | Produsent | Elektrisk utstyr | Type | Byggeår | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0001–0011 | 11 | Strømmen | Norsk Elektrisk & Brown Boveri | 1943–1951 | Enkeltbuss | ||
| 0601–0608 | 08 | Munck / Sunbeam | Norsk Elektrisk & Brown Boveri | 1959–1960 | Enkelbuss | ||
| 0612–0629 | 18 | Munck / Sunbeam | Norsk Elektrisk & Brown Boveri | 1957–1958 | Enkeltbuss | ||
|
0301–0320 | 20 | Škoda | ČKD | 9Tr | 1972 | Enkeltbuss |
|
0321–0324 | 04 | Volvo / Hess | SAAS | B58 | 1978 | Enkeltbuss |
|
0325–0327 | 03 | MAN / ÖAF / Gräf & Stift | BBC-Sécheron | GE 110/54/57/A | 1980 | Leddbuss |
|
0328–0330 | 03 | Mercedes-Benz / FBW | BBC-Sécheron | O 305 GT | 1982 | Leddbuss |
|
0331–0333 | 03 | MAN / ÖAF / Gräf & Stift | Kiepe | 1985 | Leddbuss | |
| 6701–6703, tidligere 701–703 | 03 | Mercedes-Benz | AEG | O 405 GTD | 1993–1994 | Leddbuss, Duobusser | |
|
8194–8199, tidligere 6334–6339 | 06 | Neoplan / MAN | Kiepe | N6321 Electroliner | 2003 | Leddbuss, lavgulv |
9Tr-bussene som ble importert fra Tsjekkoslovakia var de eneste trolleybussene som Škoda fikk solgt i Vest-Europa under den kalde krigen. De var i drift til 1986, vogn 302 og 306 ble beholdt som museumskjøretøy. Også en av de fire bussene fra Volvo/Hess er i museum.
Allerede 1997 ble vogn 6701, en av de tre duobussene, tatt ut av kjøretøyflåten etter en brann. Vogn 6702 var opprinnelig utstyrt med en innretning for å avise kjøreledningen, vinteren 2010/2011 ble den satt tilside som reservedelslager, og senere opphugd. Vogn 6703 ble til slutt bare brukt i dieseldrift fordi skifte til elektrodrift ikke funksjonerte lenger. I januar 2012 sto den til salgs.[3]
De aktuelle kjøretøyene har navn etter personligheter fra Bergen, det er plassert over frontruta og på takkanten til etterhengeren: Hans Wiers-Jenssen (6334), Sofus Madsen (6335), Kristofer Janson (6336), Gerhard Gran (6337) Nordahl Rolfsen (6338) og Adolph Berg (6339).[4]
Galleri[rediger | rediger kilde]
Neoplan 6334 kommer fra Birkelundstoppen og passerer bussdepotet i Mannsverk.
Innkjørselen til depotet
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Aspenberg, Nils Carl (1996). Trolleybussene i Norge. Oslo: Baneforlaget. s. 96.
- ^ Trådbuss Bergen
- ^ Aktuelle Informationen über den Trolleybus Bergen[død lenke] på trolleymotion.ch[død lenke]
- ^ Trolleybus Bergen på jernbane.net
