Trolleybussen i Bergen
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Trolleybussen i Bergen består av linje 2 i Bergen, den er Norges eneste trolleybusslinje. I Skandinavia er det dessuten den eneste trolleybussen ved siden av linje 3 i Landskrona i Sverige. Kjøretiden er 26 minutter på strekningen, som har en lengde på 7,2 km. Siden 2006 driftes den av Tide Buss. Om dagen blir den betjent i en fast takt på 10 minutter, på søndager og i tidsrom med lite trafikk 20 minutter, og tidlig om morgenen og om natten sjeldnere. I hovedperioden er 8 enheter nødvendig for å betjene linjen. Da bare 6 trolleybusser står til rådighet blir linjen derfor supplert med gassbusser.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Planleggingen av et trolleybussystem i Bergen ble påbegynt i 1928, og i 1937 begynte Bergen Sporvei å undersøke forskjellige trolleybussystemer i Europa. 7. juli 1940 besluttet byrådet å bygge to linjer: linje 5, Mulen – sentrum – Møhlenpris, og linje 7, Nordnes – sentrum – Fjøsangerveien. I 1942 begynte Bergen Sporvei å bygge om noen av sine bensinbusser til elektrisk drift, men i 1944 rekvirerte den tyske okkupasjonsmakten de ombygde bussene og sendte dem til Lübeck, og ombygningen ble stanset.
Mangelen på drivstoff gjennom andre verdenskrig gjorde trolleybusser svært populære fordi Norge hadde tilgang på billig elektrisitet.[1] Etter krigen ble byggingen av den 4,1 km lange linje 5 mellom Mulen og Møhlenpris satt i gang, og satt i rute 24. februar 1950 som erstatning for trikkelinje 3. Fem ombygde busser sto til rådighet, slik at linjen hadde en takt på 10 minutter. På Møhlenpris var beboerne skeptiske til denne nykommeren som skulle erstatte den vante trikken. Bergens Tidende skrev at den «må vel betraktes som en avviklingslinje. Om den blir nedlagt om en tid, må derfor ikke forbause noen.» Men snart diskuterte Bergen bystyre sporveistyrets innstilling om å bytte ut Kalfartrikken med trolleybusser.[2]
Ett år senere ble tre busser kjørt fra Strømmens Værksted, takten kunne da reduseres til 7,5 minutter. Linje 5 ble populær, og trafikken økte. I 1954 startet ombygningen av trikkelinje 2 til trolleybuss, og i 1957 var det ledninger på strekningen Engen - Fridalen med trikkesløyfe ovenfor Haukeland sykehus. 1. desember 1957 ble seks nye 92-seters trolleybusser satt inn på linjen. Folk bosatt på Landås måtte imidlertid fraktes videre sørover fra trikkesløyfen i vanlige busser. Først 30. juni 1958 ble det satt inn trolleybusser hele veien opp til Bolstad gård i Natlandsveien. I oktober stod sporveiens bussdepot på Mannsverk ferdig.[3] Trafikkmengden hadde sitt maksimum i 1959 med mer enn ti millioner passasjerer per år på de to linjene. I 1960 ble bilsalget i Norge frigitt, noe som gradvis førte til en tilbakegang i kollektivtrafikken.[1]
Etter at linje 2 var blitt forlenget tre ganger i årene 1958, 1985 og 2003, hadde den fått en lengde på 6,5 kilometer fra Den Nationale Scene til Landås.
I november 1994 varslet Bergens Tidende at det lå an til nedleggelse av trolleybussene i Bergen. Årsaken var Bergen Lysverker, som tredoblet strømregningen fra kr 600.000 i 1994 til to millioner i 1995. Linje 5 kjørte da dieselbusser pga arbeider i sentrumsgatene. Disse to linjene stod da for 15 % av sporveiens samlede passasjertrafikk. Årsaken til en prisstigning på 240 % på strømregnignen, var at lysverkene leverte vekselstrøm, mens trolleybussene gikk på likestrøm. For å omdanne vekselstrøm til likestrøm trengs installasjon og drift av likerettere, en service lysverkene pleide å levere gratis. Fra 1995 kom de til å ta seg betalt, for en ekstraregning på 1,4 millioner kroner. I tillegg kostet vedlikehold av kjøreledninger rundt halvannen million i året. En trolleybuss var også dyr i innkjøp, rundt tre millioner kroner, mens en dieselbuss kostet oppunder to millioner. Til gjengjeld varte en trolleybuss mye lenger, men det var dyrt for sporveien å måtte opprettholde kompetanse på to ulike busstyper. Sporveien gjorde seg lite håp om tilskudd fra bystyret. I januar 1994 var tilskuddet fra Bergen kommune på 3,2 millioner kroner, men samme sommer ble beløpet inndratt igjen. Sporveissjef Peer Frode Jarnung redegjorde for vilkårene for kollektivtrafikken i Bergen, at tilskuddet fra Hordaland fylke ble nedsatt fra 24 millioner i 1993 til 14 millioner i 1994, mens Oslo Sporveier var blitt tildelt 78 millioner i 1993. For 1995 skulle det innspares minst tre millioner i Bergen. Da var sporveiens personalkostnader skåret ned med 13 millioner fra 1992 til 1995. Fra 1996 ville ikke Bergen Sporvei kunne forvente noe offentlig tilskudd i det hele tatt.[4]
Da linje 5 ble omstilt til vanlig bussdrift våren 1995, var linje 2 den eneste som ble drevet elektrisk. Den fikk en enklere linjeføring i sentrum, med vendesløyfe rundt Murhjørnet ved Strandkaien og Strandgaten. I september 2010 måtte linje 2 forkortes i sentrum på grunn av anleggsarbeider. Det ble innrettet en provisorisk vendesløyfe gjennom Olav Kyrres gate, Rådhusgaten og Christies gate med endeholdeplass ved den gamle brannstasjonen. Fra 16. januar 2012 kjøres den forrige traséen mellom Strandkaiterminalen i Bergen sentrum og Birkelundstoppen. Dermed var linje 2 blitt 7,2 kilometer lang.
Fra sentrum ble tidligere 23 holdeplasser betjent, mot sentrum 21 holdeplasser. Reisetiden på linje 2 var 32 minutter fra sentrum og 34 minutter mot sentrum. Antall holdeplasser har blitt redusert, slik at kjøretiden er 26 minutter i 2015.
Linjen har blitt driftet av tre forskjellige transportselskaper:
- Bergen Sporvei AS (til 1998)
- Gaia Trafikk AS (1998 til 2006)
- Tide Buss AS (fra 2006)
Bussmateriell[rediger | rediger kilde]
I løpet av driften ble følgende 79 kjøretøyer anskaffet for Trolleybuss Bergen, de som er i drift er markert med grå bakgrunn:[5]
| Bilde | Vognnummer | Antall | Produsent | Elektrisk utstyr | Type | Byggeår | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0001–0011 | 11 | Strømmen | Norsk Elektrisk & Brown Boveri | 1943–1951 | Enkeltbuss | ||
| 0601–0608 | 08 | Munck / Sunbeam | Norsk Elektrisk & Brown Boveri | 1959–1960 | Enkelbuss | ||
| 0612–0629 | 18 | Munck / Sunbeam | Norsk Elektrisk & Brown Boveri | 1957–1958 | Enkeltbuss | ||
|
0301–0320 | 20 | Škoda | Škoda | 9Tr | 1972 | Enkeltbuss |
|
0321–0324 | 04 | Volvo / Hess | SAAS | B58 | 1978 | Enkeltbuss |
|
0325–0327 | 03 | MAN / ÖAF / Gräf & Stift | BBC-Sécheron | GE 110/54/57/A | 1980 | Leddbuss |
|
0328–0330 | 03 | Mercedes-Benz / FBW | BBC-Sécheron | O 305 GT | 1982 | Leddbuss |
|
0331–0333 | 03 | MAN / ÖAF / Gräf & Stift | Kiepe | 1985 | Leddbuss | |
| 6701–6703, tidligere 701–703 | 03 | Mercedes-Benz | AEG | O 405 GTD | 1993–1994 | Leddbuss, Duobusser | |
|
8194–8199, tidligere 6334–6339 | 06 | Neoplan / MAN | Kiepe | N6321 Electroliner | 2003 | Leddbuss, lavgulv |
9Tr-bussene som ble importert fra Tsjekkoslovakia var de eneste trolleybussene som Škoda fikk solgt i Vest-Europa under den kalde krigen. De var i drift til 1986, vogn 302 og 306 ble beholdt som museumskjøretøy. Også en av de fire bussene fra Volvo/Hess er i museum.
Allerede 1997 ble vogn 6701, en av de tre duobussene, tatt ut av kjøretøyflåten etter en brann. Vogn 6702 var opprinnelig utstyrt med en innretning for å avise kjøreledningen, vinteren 2010/2011 ble den satt tilside som reservedelslager, og senere opphugd. Vogn 6703 ble til slutt bare brukt i dieseldrift fordi skifte til elektrodrift ikke funksjonerte lenger. I januar 2012 sto den til salgs.[6]
De aktuelle kjøretøyene har navn etter personligheter fra Bergen, det er plassert over frontruta og på takkanten til etterhengeren: Hans Wiers-Jenssen (6334), Sofus Madsen (6335), Kristofer Janson (6336), Gerhard Gran (6337) Nordahl Rolfsen (6338) og Adolph Berg (6339).[7]
Galleri[rediger | rediger kilde]
Neoplan 6334 kommer fra Birkelundstoppen og passerer bussdepotet i Mannsverk.
Innkjørselen til depotet
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Aspenberg, Nils Carl (1996). Trolleybussene i Norge. Oslo: Baneforlaget. s. 96.
- ^ Tom R. Hjertholm: «Den 70 år gamle busshistorien», Bergensavisen 2. mars 2020
- ^ Tom R. Hjertholm: «Den 70 år gamle busshistorien», Bergensavisen 2. mars 2020
- ^ «Det rakner for miljøbyen Bergen», Bergens Tidende 10. november 1994
- ^ Trådbuss Bergen
- ^ Aktuelle Informationen über den Trolleybus Bergen på trolleymotion.ch[død lenke]
- ^ Trolleybus Bergen på jernbane.net
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Trolleybuses in Bergen, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Nettstedet til Tide Buss
- Trolleybuss Bergen på www.trolleymotion.com
- Jürgen Lehmann – Übersicht über die Obusbetriebe in Skandinavien
- Bildegalleri på public-transport.net
