Tristão da Cunha
| Tristão da Cunha | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1460[1][2][3][4] Lisboa | ||
| Død | 1540[1][4] Kongedømmet Portugal | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende | ||
| Embete |
| ||
| Far | Nuno da Cunha, o Velho | ||
| Barn | Nuno da Cunha | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Portugal | ||
Tristão da Cunha (noen ganger feilstavet som Tristão d'Acunha; portugisisk uttale: [tɾiʃˈtɐw ðɐ ˈkuɲɐ]; født ca. 1460, død ca. 1540) var en portugisisk oppdager og marinekommandant. I 1514 fungerte han som ambassadør fra kong Manuel I av Portugal til Vatikanet, hvor han ledet en luksuriøs deputasjon til Roma hvor han viste paven sine nye erobringer fra Portugal. Han ble senere medlem av det portugisiske kongelig råd.
Reisen i 1506[rediger | rediger kilde]
Cunha ble født i Portugal, ca 1460.[trenger referanse] Han ble utnevnt som den første visekonge i portugisisk India i 1504, men kunne ikke ta dene stillingen på grunn av midlertidig svekket syn.[trenger referanse]
I 1506 ble han utnevnt til sjef for en flåte på 15 skip som ble sendt til øst-kysten av Afrika og India. Hans fetter, Afonso de Albuquerque, var ansvarlig for en skvadron på fem fartøyer i denne flåten. De kom senere bort fra konvoien. Deres oppgave var å erobre Sokotra-øya og bygge en festning der i håp om å stenge handelen i Rødehavet. De seilte sammen før de nådde Mosambik.[5][trenger bedre kilde] I Mosambikkanalen fant de igjen João da Nova. Han hadde strandet mens han var på tur tilbake fra India. De reddet ham og skipet Flor do Mar, som sluttet seg til flåten.[6][trenger bedre kilde] Etter en rekke vellykkede angrep på arabiske byer på øst-kysten av Afrika, dro de til Socotra.
På denne reisen oppdaget Tristão da Cunha en gruppe ubebodde øyer i det sørlige Atlanterhavet, om lag 2 816 km fra Sør-Afrika. Selv om grov sjø forhindret ham i å gå i land, kalte han den største øya opp etter seg, Ilha de Tristão da Cunha, som senere ble til Tristan da Cunha. Etter å ha oppdaget Tristan da Cunha-øyene landet da Cunha på Madagaskar. Han besøkte senere Mosambik. Under sitt besøk til Brava (hvor han forsøkte å redusere arabisk integrasjon i det ajuranske imperium).[trenger referanse] Han ble alvorlig såret. Han innså nederlaget. Tristão fulgte rådet han fikk og seilte til Sokotra i stedet (som han ville erobre).[7][trenger bedre kilde]
Han har også markert seg i India i ulike begivenheter, som for eksempel beleiringen av Cannanore. Den portugisisk garnisonen var på randen av å bli overveldet den 27. august da en flåte under Tristão da Cunhas kommando fra Sokotra dukket opp og befridde dem med 300 mann.[8]
Deputasjonen til Roma, pave Leo X[rediger | rediger kilde]
Etter hjemkomsten til Europa ble Tristão da Cunnhas sendt som ambassadør fra kong Manuel til pave Leo X i 1514 for å presentere de de nye erobringene fra det portugisiske Imperiet.[9] Den store, luksuriøse deputasjonen med ett hundre og førti personer reiste via Alicante og Mallorca og ankom Roma i slutten av februar. De gikk gjennom i Romas gater 12. mars 1514 i en ekstravagant prosesjon med eksotiske dyr og indisk rikdom, med mange kledd i «indiske klær». Prosesjonen omfattet en elefant som het «Hanno» som var en gave til paven, samt 42 andre dyr, inkludert to leoparder, panter, noen papegøyer, kalkuner og sjeldne indiske hester. Hanno bar på en plattform av sølv med et skrin med kongens gaver, herunder vester, brodert med perler og edelstener, og mynter av gull laget for anledningen.
Paven mottok prosesjonen i Castel Sant ' Angelo. Elefanten knelte tre ganger i ærbødighet og deretter fikk den av sin indiske elefantfører en bøtte med vann som den med sin snabel sprutet vann over mengden med kardinaler.[trenger referanse]
Den 29. april 1514 hadde portugiserne forært alle sine gaver, og de fikk en bulle signert av paven som sendte tilbake rike gaver til kong Manuel. Kongen svarte med en båt full av krydder og senere, et indisk neshorn. Neshornet er portrettert av Albrecht Dürer i hans aller mest kjente tresnitt, Neshornet i 1515.
Selv om Tristão da Cunha aldri overtok stillingen som visekonge av India, ble hans sønn, Nuno da Cunha, den 9. guvernør i portugisisk India i 1529.
Graven til Tristão da Cunha ligger i Encarnação-kirken i Olhalvo (nær Alenquer).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Sapere.it, De Agostini ID Cunha,+Tristão+da-[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Tristão Da Cunha, GeneaStar person-ID dacunhat[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0021064[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65b2157, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Diogo gjøre Couto, "Décadas da Ásia", década X, livro
- ^ Albuquerque, Braz de (1774).
- ^ Boken av Duarte Barbosa - Side 30
- ^ Grunnlaget for den portugisiske imperiet, 1415-1580 av Bailey Wallys Diffie, s.233
- ^ Sanjay Subrahmanyam, "Karriere og Legenden om Vasco Da Gama", s. 269, Cambridge University Press, 1998 ISBN 0-521-64629-4
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A.H. de Oliveira Marques: Geschichte Portugals und des portugiesischen Weltreichs. Kröner, august 2001, ISBN 978-3-520-38501-7