Trikkebrannen i Strømsveien i Oslo
| Detaljer | |
|---|---|
| Dato | 2. august 1958 |
| Ulykkessted | Strømsveien, Oslo |
| Jernbanelinje | Lilleaker-Østensjø |
| Type ulykke | Brann |
| Årsak | Feil i elektrisk anlegg |
| Tog | |
| Antall tog | 1 |
| Operatør | A/S Oslo Sporveier |
| Omkomne | 5 |
| Skadde | 17 |
Trikkebrannen i Strømsveien i Oslo den 2. august 1958 var ansett som den verste sporveisulykken i Norge i fredstid av mange, med fem omkomne og flere skadede i en «Gullfisk»-trikk som tok fyr og brant opp i løpet av kort tid.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Et såkalt «B-tog» bestående av vognene 194 (førende vogn) og 198 (multippelkjørt, dvs. fjernbetjent og motorisert bakre vogn) med avgang fra Bøler kl. 1142 til Jar var på vei ned Strømsveien da det som en følge av en feil i vogn 198s elektriske system oppstod en lysbue i kjøre-/bremsevalsen som var plassert inne i en kasse bakerst i forreste kupé.
Hovedkontaktorene som skulle avbryte strømmen hadde ikke fungert slik de skulle, og dette førte til at motorstrømmen ble brutt i vendevalsen og ikke som forutsatt av hovedkontaktorene. Omkoplingsvalsens kontaktsegmenter var ikke dimensjonert for å bryte strøm liksom det ikke fantes noen slukkespole for lysbuer der. Lysbuen som oppstod hadde tilstrekkelig høy temperatur til å antenne aluminiumen i apparatkassa som ikke var brannsikret tilstrekkelig, og brannen spredde seg svært raskt til kupeveggen og antente vogna forøvrig. Straks brannen ble oppdaget ga konduktøren nødsignal og vogntoget ble stoppet og midtdørene åpnet både på førende vogn og i vogn 198 slik at passasjerene raskt kunne evakueres. Dessverre var det ikke mulig å åpne forreste dør i vogn 198 uten videre idet denne ikke var i bruk når vogna gikk som 2. vogn (multippelkjørt) i tog (det var dårlig oversikt over denne døra i et slikt tilfelle).
Alle dørene var forsåvidt utstyrt med en mekanisk nødåpner, men denne var litt krevende å bruke og dårlig merket og det lyktes ingen å betjene denne på rett måte. Resultatet var at fem mennesker satte livet til, fire i trikken og seinere døde nok en som følge av skadene.
Brannen førte til at det i første omgang ble forbudt å kjøre B-vognene i tog til man hadde funnet årsaken til brannen og rettet på eventuelle feil. Først ved årsskiftet 1959-60 ble togkjøringen gjenopptatt etter at det var blitt satt inn diverse tiltak:
- En forriegling ble lagt inn slik at omskiftervalsen ikke ville gå over hvis hovedkontaktorene ikke lå «ute»
- Dørventilen for forreste dør ble gjort tilgjengelig fra konduktørplassen
- Apparatkassene ble isolert slik at en eventuell lysbue ikke så lett skulle antenne disse
- Nødåpnerene ble dels bedre merket og dels utført på en enklere måte
Etterspill[rediger | rediger kilde]
Ulykken førte til at det ble innført nye og langt strengere krav til nødutganger og muligheter for nødåpning av vinduer på alle slags offentlige transportmidler.[trenger referanse]
Vognene ble deretter igjen kjørt i tog fram til kjøring av såkalte «B-tog» opphørte i forbindelse med at vogntypen ble ombygd til enmannsbetjening i 1974.
Vogn 198 ble gjenoppbygd etter brannen og var i drift fram til den generelle utrangeringen av gullfiskene i 1984-85. På folkemunne fikk den kallenavnet «Krematoriet». Vogna var deretter i en periode arbeidsvogn før den ble solgt til en japansk sporveisentusiast som lot den bygge om slik at den kunne brukes på sporveien i hjembyen hans som han forøvrig hadde eierinteresser i. Vogna finnes fortsatt hos sporveien i Kōchi i Japan.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Gullfiskene Oslos strømlinjede aluminiumvogner av Bjørn Andersen, utgitt av Lokaltrafikhistorisk Forening, Oslo som hefte i januar 1990
- Lilleakerbanen, Akersbanerne og Bærumsbanen av Thorleif Strandholt 1990 ISBN 87-87589-31-1