Tresco
| Tresco | |||
|---|---|---|---|
| Geografi | |||
| Plassering | Keltersjøen | ||
| Øygruppe / del av | Scillyøyene | ||
| Areal | 297 hektar | ||
| Administrasjon | |||
| Land | |||
| Posisjon | |||
![]() Tresco 49°57′15″N 6°19′57″V | |||
Tresco[a] er den nest største øya av Scillyøyene, sør for Cornwall i England. . Den er på 297 hektar (1,15 km2) i areal, og måler omtrent 3,5 km ganger 1,75 km. Tresco er en av de fem bebodde øyene som, sammen med de rundt 140 øyene, holmer og skjær, utgjør Scillyøyene. Folketellingen av 2024 estimerer at rundt 257 mennesker bor på øya.[2]
Øya har svært variert natur i forhold til sin størrelse, fra skarpe granittklipper og lynghei på nordkysten til flotte strender dekket av skjell i øst og sør. Midt på øya ligger småhus og gårder, en butikk og et lite postkontor, en kro og Island Hotel, samt det subtropiske hageanlegget Abbey Gardens.
Navn
[rediger | rediger kilde]Det opprinnelige navnet på øya (også Bryher) var kornisk: Ryn Tewyn, som betyr «odde av sanddyner». I 1193, da øya ble gitt til abbeden av Tavistock av pave Celestin III, var øya kjent som St. Nicholas’ øy, og i 1305 ble den kalt Trescau («gård med hylletrær»). I 1540 hadde dette navnet endret seg til Iniscaw («øy med hylletrær»).[3] Øya ble navngitt som Trescaw i en publikasjon fra 1814.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]

Det har vært menneskelig bosetning på Tresco og Scillyøyene siden forhistorisk tid. De første var nomadiske jegere og sankere fra omtrentlig rundt 6000 f.Kr. De oppholdt seg sesongmessig, med mesolittiske beboere som antagelig nøt det varmere klimaet i sommermånedene, samt mangelen på rovdyr. Her var de skånet fra ulver og bjørner som var utbredt på det britiske fastlandet og nordlige Europa. I tillegg brakte de hjort og ville griser med seg til Scillyøyene og slapp dem ut på land. Disse ynglet på øyene, og sammen med rikelig med fisk og seler, ga det god tilgjengelighet på mat.[5]
Innbyggere under neolittisk tid (bondesteinalderen) beveget seg fritt mellom Cornwall og Scillyøyene, men slo seg i økende grad ned i landsbyer. Den gang var øyene fast sammenknyttet – med unntak av St. Agnes og Gugh – én, om enn tidevannsøy, med en anslått befolkning på mellom 200 og 300 mennesker. Under bronsealderen fra 2000 f.Kr. er det bevis på en permanent befolkning tvers av øyene. På denne tiden ble det bygget gravkamre og andre monumenter av stein.[5]




I tidlig middelalder var det en form for forbud av kristne eremitter på øyene. Kong Henrik I av England ga øya til klosteret Tavistock Abbey i Devon, som etablerte et nonnekloster på Tresco (som senere ble opphevet under klosteroppløsningen). Klosteret fikk omsorgen for sjelene på de sekulære øyene av [len]ets herre.[6] I 1233 ble en prior her, kjent som Alan av Cornwall, utnevnt til abbed av Tavistock.[7]
Nord for New Grimsby ligger to festningsverk som har navn etter motpartene i den engelske borgerkrigen, henholdsvis rojalistene med King Charles's Castle og parlamentarikerne Cromwell's Castle. Begge var mindre festningsverker i form av garnisoner. Førstnevnte har navn etter Karl I av England da rojalistene tok kontroll over den i 1651, men ble bygget hundre år tidligere av kong Edvard VI av England (død 1553). Hensikten var at artilleri til å beskytte det smale sundet som førte forbi havnen i New Grimsby, men var dårlig utformet for oppgaven. Det er nå i ruiner.[8]
Cromwell's Castle består av et rundtårn stående på en lav, utstikkende steinhylle for å vokte den fremste den dype inngangen til havnen i New Grimsby. Det erstattet King Charles’ Castle, som hadde blitt bygget på på høyereliggende terreng, men viste seg å være dårlig plassert. Grunnet trusselen fra Nederlandene sendte parlamentet admiral Robert Blake for å ta kontroll over Scillyøyene i 1651, og denne garnisonen med kanoner ble bygget samme år. Den ble ansett som vellykket nok til å ble oppgradert et århundre senere, da ytterligere en kanonplattform ble lagt til på sjøsiden. Den står fortsatt og er åpen for besøkende.[9]
Øya administreres for den britiske kronen av hertugdømmet Cornwall[10] og er leid ut til Dorrien-Smith-godset,[11][12] som driver den som en timeshare-virksomhet. Den nåværende leietakeren er Robert Dorrien-Smith. Medlemmer av Dorrien-Smith-familien, etterkommere fra politikeren Augustus Smith som hadde stillingen som Lord Proprietors (omtrentlig eiendomsbestyrer) av Scillyøyene mellom 1834 og 1920. Hans biografer kalte Smith for «kongen av Scillyøyene».[13]
Fra 2001 til 2009 var øya vertskap for et maratonløp organisert til fordel for stiftelsen Cystic Fibrosis Trust for å støtte forskningen på den arvelige sykdommen cystisk fibrose, bestående av 7½ runder rundt øya.[14] Arrangementet ble holdt samme dag som London Marathon.[15] Tidligere vinnere var blant annet irske Dara O'Kearney. Maratonløp ble erstattet av en triatlon over kortere avstander.[16]
I 2007 ble en gjenoppbygging av Abbey Farm/Shed-området fullført; dette området var RNAS Tresco, en sjøflybase for britiske marinens flyvåpen under første verdenskrig.[17] Totalt tretten tyske ubåter ble observert og ni angrepet.[18]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Øya har et variert landskap, herunder forrevne granittkløfter, lyngheier på den eksponerte nordkysten og hovedsakelig skjellstrender i øst og sør. Variasjonen i landskapet og geomorfologien er delvis et resultat av den siste istiden, da isdekket fra siste istid[19] dekket nordsiden av øya og etterlot deformasjoner til avsetninger. (Morener grunnet deformasjoner er sedimenter som har blitt disaggregert og (vanligvis) homogenisert ved skjæring i det subglaciale deformerte laget.)[20]
De viktigste bosetningene er New Grimsby og Old Grimsby i den sentrale delen av øya. Til sammen er det her fasiliteter som en nærbutikk (med en underfilial av postkontor), et kunstgalleri, en pub og to kafeer/restauranter, som alle eies og drives av Tresco Estate. Sør på øya ligger de subtropiske hageanlegget Tresco Abbey Gardens, som i sin tid ble etablert av Augustus Smith. På samme sted er museet Valhalla Figurehead Collection, som består av gallionsfigurer og andre dekorative utskjæringer fra tiden med skip med seil. Her er også helikopterplassen Tresco Heliport. Nord for New Grimsby ligger festningsanleggene King Charles's Castle og Cromwell's Castle.
Demografi
[rediger | rediger kilde]
De historiske tallene nedenfor er kun fastboende. Et stort antall sesongansatte bor også på øya om sommeren.[21]
| Tid | Befolkning |
|---|---|
| 1841 | 430 |
| 1861 | 399 |
| 1871 | 266 |
| 1891 | 315 |
| 1901 | 331 |
| 1911 | 315 |
| 1921 | 217 |
| 1931 | 248 |
| 1951 | 243 |
| 1961 | 283 |
| 1971 | 246 |
| 1991 | 170 |
| 2001 | 180 |
| 2011 | 175 |
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Tresco Island», Pink House
- ↑ «Tresco, Parish in South West England», City Population
- ↑ Weatherhill, Craig (2005): Place Names in Cornwall and Scilly. Wessex Books. ISBN 1903035252.
- ↑ «The Scilly Islands», Magna Britannia: volume 3: Cornwall. 1814. s. 330–337. Arkivert fra originalen 22. april 2009.
- 1 2 Sawyer, Katharine (7. januar 2025): «Scilly's Hidden History», Visitislesofscilly.com
- ↑ Blackford, Oscar (1925): Cornish Church Guide. Truro: Blackford. ASIN B00T7TMMMO; s. 194.
- ↑ Alford, Rev. D.P. (1891): The Abbots of Tavistock with Views Beyond. Plymouth: W. Brendon & Son. s. 123.
- ↑ «History of King Charles’s Castle», English Heritage
- ↑ «History of Cromwell’s Castle», English Heritage
- ↑ Gill, Crispin, red. (1987): The Duchy of Cornwall (1. utgd.). David & Charles. ISBN 0715388916.
- ↑ «At home: Robert Dorrien-Smith. The guardian of Tresco in the Scilly Isles talks about running a private subtropical island», Financial Times. 17. mai 2013.
- ↑ The Isles of Scilly: Tresco Island, Sibleys on Scilly
- ↑ Larn, Richard; Larn, Bridget (2013): Augustus John Smith: Emperor and King of Scilly. Shipwreck and Marine. ISBN 978-095239-718-2.
- ↑ «Competitors run Tresco marathon», BBC 26. april 2009
- ↑ «Tresco Marathon», Tresco Estate. Arkivert fra originalen 26. april 2009.
- ↑ Tresco Triathlon 2017, Tresco.co.uk.
- ↑ Lewis, Peter (1968): Squadron Histories: R.F.C., R.N.A.S. and R.A.F., since 1912. Bodley Head. ISBN 0370000226; s. 82.
- ↑ Bowden, Mark; Brodie, Allan (2011): Defending Scilly. Swindon: English Heritage. ISBN 9781848020436.
- ↑ Emery, Andy (12. august 2020): «The LGM British-Irish Ice Sheet: an introduction», AntarcticGlaciers.org
- ↑ van der Meer, J.; Menzies, John; Rose, James (2003): «Subglacial Till: the deforming glacier bed», Quaternary Science Reviews. 22 (15–17): 1659–85. Bibcode:2003QSRv...22.1659V. doi:10.1016/S0277-3791(03)00141-0.
- ↑ «Isles of Scilly Unitary Authority (UA) : Population Statistics», A Vision of Britain
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Tresco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «The Last Piece of England»', Islandrace.com; en illustrert historie om Tresco fra bronsealderen til i dag

