Trefningen i Sør-Ossetia 2004

Trefningen i Sør-Ossetia 2004
	; Georgiske soldater inne i Sør-Ossetia
Dato	Juni-August 2004
Sted	Sør-Ossetia, Georgia
Resultat	Georgisk seier
	Stridende parter
; Georgia	; Sør-Ossetia
	Kommandanter og ledere
Mikheil Saakashvili	Eduard Kokojty

Da Mikheil Saakashvili ble valgt som president i Georgia i 2003, gjorde han det klart at hans mål var å sørge for at de to utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia skulle returneres til Georgia, om nødvendig med militære midler. Han valgte NATO, og da spesielt USA, som sine viktigste politiske allierte, og mottok finansiell og materiell støtte fra vestlige land. Amerikanske militære rådgivere ble sendt til Georgia for å trene de georgiske soldatene. Målet var å bygge opp en profesjonell hær som kunne kjempe mot militante. Georgia sendte også store mengder tropper til Irak og Afghanistan, og etterhvert hadde de den tredje største kontingenten der (etter USA og Storbritannia). Georgia fikk motta gratis våpen og utstyr fra USA, Israel, Tyskland og de baltiske statene. Georgias forsvarsutgifter nådde under Saakashvili nye høyder, og Georgia kunne føre en mer bestemt politikk ovenfor separatistene enn før. I mai 2004 hadde georgiske styrker lyktes å gjenetablere kontrollen i provinsen Adsjaria, og vendte nå oppmerksomheten mot Sør-Ossetia, som var delt i en georgisk kontrollert og en løsrevet sone.

I midten av Juni stengte georgiske styrker Ergenti-markedet, som var en av de viktigste handelsrutene for skattefrie varer fra Russland. Som en gjengjeldelse, blokkerte ossetiske soldater hovedveien mellom Georgia og Russland i flere dager. Georgiske tropper ble sendt inn for å gjenetablere kontroll over hovedveiene, og utplasserte militære patruljer for å kontrollere dem. Den 7. juli avskar fredsbevarende tropper en russisk konvoi, noe som førte til diplomatiske vanskeligheter mellom Tbilisi og Moskva. De neste dagene ble rundt 50 georgiske politimenn avvæpnet og tatt til fange av ossetiske militante, og Saakashvili svarte med å stanse de pågående fredssamtalene. Like etter ble georgiske tropper sendt inn i grenseområdene, og angrep separatistene med artilleri. Tropper ble også sendt inn for å frigjøre de tilfangetatte tjenestemennene, og lyktes i å frigjøre 47 av de 50 politimennene innen 9. juli.

Vanskelighetene mellom Georgia og Russland ble forverret under krisen, spesielt etter at den russiske dumaen utgav en resolusjon som støttet Sør-Ossetia. De uanerkjente statene Abkhasia og Transnistria, samt russiske kosakker og nord-ossetere, lovte å støtte Sør-Ossetia dersom Georgia trappet opp konflikten. Hundrevis av russiske frivillige ble sendt til Sør-Ossetia for å beskytte separatistregjeringen.

En våpenhvileavtale ble nådd den 13. august, etter flere netter med skyting og bombekaster-ild. Avtalen ble underskrevet av den georgiske statsministeren Zurab Zhvania og den de facto presidenten i Sør-Ossetia, Eduard Kokoity. Avtalen viste seg å være skjør, og ble brutt like etter undertegningen. Den blodigste trefningen fant sted mellom den 18. og 19. august. Natt til 19. august ble flere drept på begge sider i trefninger, og som en gjengjeldelse tok georgiske styrker over flere strategiske høyder nær landsbyen Trianakhana, som tidligere var befestet av sør-ossetiske styrker støttet av russiske frivillige. Like etter den vellykkede operasjonen, uttalte Mikheil Saakashvili at han «ville gi freden en siste sjanse» for Sør-Ossetia, og gjorde det klart at de georgiske troppene som ikke var fredsbevarende styrker, skulle trekkes ut fra konfliktsonen i bytte mot en ekte fred. Senere den samme dagen overlatte de georgiske styrkene høydene til de sammensatte fredsbevarende styrkene. Det ble rapportert at 16 georgiske tropper og dusinvis av ossetiske og russiske frivillige ble drept under kampene i august.