Tredreier
En tredreier er en håndverker som dreier gjenstander i tre, hovedsakelig ved hjelp av dreiebenk.[1]
Arkeologiske funn av dreide gjenstander lar oss spore faget 4000 år tilbake i tid.[2] I Norge ble faget i stor grad et bygdehåndverk, drevet i kombinasjon med jordbruk. Produksjonen foregikk oftest på vinterstid.
Eksempler på gjenstander en tredreier kan framstille er boller, fat, tallerkener, kopper og kar og møbel- og bygningsdetaljer.
På slutten av 1800-tallet var det mange tredreierverksteder, men nye moter, materialer og økt automatisering tok bort mye av næringsgrunnlaget for disse. Tredreierlaug fantes også i de største byene. I dag er faget mest praktisert som hobby.
Kunstdreieren var en spesialist innen dreierfaget. Han laget hovedsakelig pyntegjenstander, av tre og andre typer materiale.
Det fantes mange spesialiteter innen tredreiing, eksempler på dette er blokkmaker (heis- og strammeanordninger), navdreier (kjerrehjul), rokkedreier for å nevne noen.
Utdanning[rediger | rediger kilde]
Faget ble lagt under lov om fagopplæring 1. juli 1958 som dreierfaget (tredreier). Utdannelsen for yrket i Norge i dag er ett år i skole og tre år i lære i bedrift. Utdannelsen er innen utdanningsprogrammet Design og håndverk. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk.
Tredreierfaget er (pr. 2016) med på Utdanningsdirektoratets liste over små og verneverdige håndverksfag. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Norman, G.A. (1961). «Tredreiere og dreiebenker». Årbok for Maihaugen 1957-60. Lillehammer: 51–80.
- ^ King, Stuart (2011). «Mystery of the Moor—4000 years of woodturning». stuartking.co.uk. Besøkt 28. september 2023.
- ^ Utdanningsdirektoratets informasjon om ordningen Arkivert 10. juni 2016 hos Wayback Machine.