Hopp til innhold

Treaktsstruktur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Treaktsstrukturen er funnet opp av Aristoteles.

Siden Aristoteles' tid har man oppdelt en historie i tre akter. De to første aktene er delt inn i to deler igjen.


Strukturen

[rediger | rediger kilde]
  • Første akt – Presentasjon – 25 %
    • Anslag – Miniversjon av filmen
    • Første plottpunkt – Overraskende dreining som etablerer hovedkonflikt
  • Andre akt – Konfrontasjon – 50 %
    • Midtpunkt – Leder opp til andre plottpunkt (ledepunkt)
    • Andre plottpunkt – Overraskende dreining som muliggjør konfliktløsning (klimaks)
  • Tredje akt – Løsning – 25 %
    • Klimaks – Forløser hovedkonflikten

Anslaget kan brukes på mange måter, men er ofte brukt til å kommunisere til publikum hva de skal se. Dette gjøres ved å lage en såkalt miniversjon av hele filmen; den beskriver indirekte temaet, hovedkonflikten og løsningen.

Første plottpunkt

[rediger | rediger kilde]

Første plottpunkt avslutter første akt, og er ca. 25 % inne i historien. Dette plottpunktet skal gi historien en ny dreining som sender historien i en ny retning. Derfor brukes ofte første plottpunkt til å introdusere hovedkonflikten. Dette vil nok beskrives i mange lærebøker som the inciting incident.

I kortfilmer kan man ofte benytte anslaget til å etablere hovedkonflikten. I mange kortfilmer brukes første plottpunkt til å sende filmen i en ny retning, og ikke til å etablere hovedkonflikt, da det allerede er gjort.

Midtpunktet

[rediger | rediger kilde]

Midtpunktet kommer i midtakten, ca. 50 % ut i historien. Midtpunktet gir informasjon som leder til andre plottpunkt. Hvis f.eks. andre plottpunkt er et tidspunkt der detektiven finner beviset som skal føre til klimaks, vil midtpunktet være når han får snusen på hvor beviset kan være. Midtpunktet gir en svak dreining i historien.

Midtpunktet er av sekundær betydning, og kan sløyfes i kortfilmer (under 30 min)

Point of no return

[rediger | rediger kilde]

Ved point of no return forverres situasjonen. Point of no return må ikke blandes med midtpunktet eller andre plottpunkt. Dette er når situasjonen forverres slik at vi må ha en løsning på konflikten. Det er nå ingen vei utenom endelig konfrontasjon for å løse konflikten.

Første og andre plottpunkt er dreininger i historien som henholdsvis etablerer og fører til en løsning på hovedkonflikten, så har point of no return en annen effekt. Den forverrer hovedkonflikten og intensiverer spenningen. Dette er ingen dreining på historien, men en tilspissing.

Som midtpunktet så er point of no return av sekundær betydning, sammenlignet med første og andre plottpunkt samt klimaks.

Andre plottpunkt

[rediger | rediger kilde]

Andre plottpunkt avslutter andre akt etter ca. 75 % av historien. Andre plottpunkt er en overraskende dreining som sender historien i en ny retning. Hvis ikke dette punktet er overraskende så kan filmens historie bli lett gjennomskuelig og forutsigbar.

I andre plottpunkt kommer informasjon som muliggjør løsning på konflikt. Ved dette ledes historien over i tredje akt og klimaks, hvor nøkkelordet er løsning.

Klimaks avslutter tredje akt og dermed hele historien. Under klimakset kulmineres den dramatiske spenningen og hovedkonflikten løses.

Hovedkonflikt

[rediger | rediger kilde]

Hovedkonflikten er det som gir historien dramatisk spenning. Denne konflikten etableres som regel ved første plottpunkt 25 % ut i historien, og forløses av klimakset mot slutten av tredje akt.

Autoritetsdata