Transrapid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Transrapid ved Transrapid-Versuchsanlage Emsland

Transrapid er en tysk høyhastighets énskinnebane som bruker magnetisk levitasjon. Basert på et patent fra 1934, startet planleggingen av Transrapidsystemet i 1969. Testanlegget ble fullført i 1987 i Emsland, Tyskland. I 1991 ble den tekniske løsningen godkjent av Deutsche Bundesbahn i samarbeid med flere universiteter.

I 2004 ble den første kommersielle banen fullført. Shanghais Maglevbane på 30,5 km forbinder Shanghai med Pudong internasjonale lufthavn. Systemet utvikles og markedsføres i samarbeid av Siemens AG og ThyssenKrupp AG. Kritikere hevder at teknologien ikke er konkurransedyktig i forhold til konvensjonelle høyhastighetstog.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Transrapids maglevsystem benytter en synkron langstator lineær motor langs skinnen både til framdrift og nedbremsing. Elektromagneter i vognen både løfter den fra skinnene, og får framdrift fra den lineære motoren. Siden magnetfeltet kun fungerer i én retning, vil ikke to tog kunne kjøre mot hverandre på samme spor, og dermed minskes faren for kollisjon.

Togene har ingen hjul, aksler, gir eller pantograf. Det ruller ikke, men flyter. Elektronikken garanterer at bakkeklaringen holder seg konstant, vanligvis 10 mm. Det kreves mindre energi å holde det oppe enn det klimaanlegget bruker. All elektronikk ombord får strøm fra banens magnetfelt i hastigheter over 80 km/t. Ved lavere hastigheter benyttes fysisk kontakt. Det er også reservebatterier ombord.

Energiforbruket er omtrent 4,2 Megawatt ved en hastighet på 400 km/t. Ved bremsing føres energi tilbake til elektrisitetsnettet. Unntaket er ved nødstopp, hvor toget bremser ved fysisk kontakt.

Uhell i 2006[rediger | rediger kilde]

På 22. september 2006 kolliderte et Transrapid-tog med et vedlikeholdsfartøy i 170 km/h på et testspor ved Lathen.[1] Vedlikeholdsfartøyet ødela det første togsettet, og veltet over på taket. Dette var den første store ulykken med et Transrapid-tog involvert. Avisene rapporterte om 23 omkomne og flere skadede mennesker.[2] Ulykken ble forårsaket av at det første toget fikk lov til å forlate stasjonen før vedlikeholdsfartøyet hadde blitt flyttet fra sporet. En slik situasjon kan bli forhindret i et produksjonsmiljø ved å installere et automatisk kollideringsforhindrende system.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «23 omkomne i Transrapid-ulykke». Globalskolen. 25. september 2006. Arkivert fra originalen 30. mars 2010. Besøkt 19. mai 2010. 
  2. ^ «Deadly crash on German monorail». BBC News. 22. september 2006. Besøkt 27. mars 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]