Transport i Gibraltar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Biltrafikk i Corral Road.
Trafikken i Gibraltar har høyrekjøring, i motsetning til Storbritannia.

Transport i Gibraltar er begrenset grunnet landets beskjedne størrelse, et areal på 6,7 km² og det meste er fjell. Innenfor Gibraltar er den fremste transporten bil, men motorsykler er også populært. Det er også god busstjenester. I motsetning til Storbritannia og andre britiske territorier, er det høyrekjøring da territoriet deler grense med Spania. Skipstrafikk har vært viktig i århundrenes løp grunnet Gibraltars strategiske posisjon ved innløpet til Middelhavet.

Veier[rediger | rediger kilde]

Privat transport[rediger | rediger kilde]

Gibraltars nasjonale identifikasjon er GBZ.

Gibraltar har 49,9 km med veier som alle er asfalterte. Det har et av de høyeste nivåene av bileiere per hode i verden med omtrent like mange motorkjøretøyer som innbyggere. I motsetning til Storbritannia er det høyrekjøring da territoriet deler landegrense med Spania. Det var venstrekjøring tidligere, men endringen til høyrekjøring skjedde den kl.17.00 den 16. juni 1929.[1]

Eldre veier i Gibraltar, hovedsakelig i byens sentrum, er ganske smale med en typisk fartsgrense på 50 km/t. Gibraltar har ti bensinstasjoner og bensinprisene er generelt billigere enn i nabolandet Spania. En del spanjoler reiser til Gibraltar med det eneste formål å fylle opp bensintanken.[2][3]

Gibraltars internasjonale bilregistrering er GBZ og dets bilskilt består av bokstaven «G» fulgt av fem tall (1-99999) eller fire tall (1000-9999) og enkelt bokstav. Disse er som standard, samme form, samme bokstavtype og farger som de i Storbritannia, men ikke-standardiserte bilskilt har blitt tillatt. Statsministerens offisielle bil har registreringsnummeret G1, mens guvernørens bil har i henhold til tradisjonen en krone istedenfor et nummer.

De to motorveiene i Spania som fører til nabolaget er A-383 som ender i den spanske byen La Línea de la Concepción, og CA-34, som går til grensen mellom Spania og Gibraltar.

Offentlig transport[rediger | rediger kilde]

En åpen dobbeltdekker buss.

Det er totalt 8 forskjellige bussruter i Gibraltar. Det er to selskap som tilbyr busstransport i Gibraltar: Gibraltar Bus Company Limited[4] og Calypso Transport Limited.[5] Førstnevnte er hundre prosent eid av Gibraltars regjering og opererer alle unntatt den ene av busstjenestene. Calypso Transport opererer den andre og knytter byens sentrum med flyplassen og grensen med Spania.

Gibraltar Bus Company opererer tjeneste 1, 2, 3, 4, 7, 8 & 9 med sine blå busser. Selskapet har totalt 21 busser, 18 Dennis Dart-busser med lav gulv og 28 seter, og 3 minibusser fra Mercedes-Benz med 15 seter. Dart-bussene kom i tjeneste den dagen da selskapet offisielt ble dannet, lørdag 10. april 2004 da det overtok operasjonen til det private selskapet Rock City Services Limited som hadde vært uvillig til å investere i sine busser.

Calypso Transport Ltd opererer Service 5 mellom grensen til Spania, flyplassen og byens sentrum, og billetter for denne bussruten kan ikke byttes med rutene til Gibraltar Bus Company.

Drosjer[rediger | rediger kilde]

Drosjer er tilgjengelige fra et antall drosjer rundt Gibraltarklippen. Mange drosjer leverer turer til Gibraltars naturreservat og disse kan bli hyret fra grensen eller i byens sentrum. Drosjesjåførene er pålagt å ta standardpriser.[6][7]

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Gibraltars marinebase.

Det er ingen jernbaner lenger i Gibraltar. Det var tidligere omfattende jernbane innenfor skipsverftene og lagerfasilitetene. Den hadde tunneler, en som gikk gjennom Gibraltarklippen og som fortsatt er i bruk den dag i dag for biltrafikk. Ved århundreskiftet til 1900-tallet var det også en midlertidig industriell jernbane i Gibraltar. Ved den tiden da begge jernbane var i virksomhet var det mulig å reise rundt hele kystlinjen i Gibraltar med tog.[8] Jernbanen ved skipsverftene hadde en vaktliste med 17 lokomotiver, adskitl ved nummer, men fire av dem hadde også navn: Gibraltar, Catalan, Rosia, og Calpe. En del av jernbanesystemet er restaurert av historieinteresserte.[9][10]

Tilgang til jernbanesystemet i Spania[rediger | rediger kilde]

Mens jernbanesporene strekker seg til utkanten av den spanske byen La Línea fra en mislykket ekspansjon av et jernbaneprosjekt på 1970-tallet,[11][12] er den nærmeste faktiske jernbanestasjonen i Spania, stasjonen San Roque-stasjonen («San Roque - La Línea») på ADIF-linja fra Algeciras til knutepunktet Bobadilla via Ronda.

Fram til 1969 ga en ferge fra Gibraltar tilgang til stasjonen i Algeciras.

Tilgang til jernbanesystemet i Marokko[rediger | rediger kilde]

Ferger drevet av FRS går to ganger i uken fra Gibraltar til havnen Tanger-Med som gir tilgang til jernbanesystemet i Marokko.[13][14]

Skipsfart[rediger | rediger kilde]

MS «Aurora» til kai ved Gibraltars cruiseterminal.

Ved at Gibraltar er en halvøy, beliggende strategisk ved porten til Middelhavet, har havet lenge vært livsviktig for Gibraltars transportforbindelser. Den britiske marinens skipsverft var tidligere Gibraltars viktigste arbeidsgiver. Det er fortsatt en havn på vestsiden av halvøya. Gibraltarregistrerte handelsskip består av 26 skip på 1000 tonn og mer. Det er en irregulær fergetrafikk til havnen Tanger-Med i Marokko, men mange passasjer reiser nå fra Algeciras eller Tarifa ettersom trafikken er mer regulær fra disse havnene.

Fergen mellom Gibraltar og Algeciras, som eksisterte fram til 1969, da kommunikasjonene med Spania ble forverret av den spanske diktatoren Francisco Franco ble gjenåpnet den 16. desember 2009, betjent av det spanske selskapet Transcoma,[15] som benytter en katamaran, «Punta Europa Segundo», i minne av den opprinnelige fergen som seilte i ruten over Gibraltarbukten på 1960-tallet. De maritime operasjonene av Transcoma ble overtatt av Grupo Medex den 10. november 2010. Det har annonsert nye skip med høyere kapasitet for 2011.[16]

Ulike cruiselinjer besøker havnen i Gibraltar året gjennom, og dokker ved Gibraltars cruiseterminal på den vestlige armen av den nordlige molen. Det gir tilgang til transport for en betydelig andel dagsturister som ankommer Gibraltar.[17]

Luftfart[rediger | rediger kilde]

Gibraltars lufthavn og grenseområde til Spania.

Gibraltars lufthavn er halvøyas eneste flyplass. Det ligger nær grensen til Spania. Veien krysser rullebanen, hvilket kreves at veien stenges hver gang et fly lander eller tar av. Fast passasjertrafikk er operert av EasyJet, British Airways og Monarch Airlines.

Som følge av en avtale signet i Córdoba mellom regjeringene i Storbritannia, Spania og Gibraltar i september 2006, kan både spanske og gibraltiske tjenester benytte flyplassen i Gibraltar. Flyplassen er tilpasset for å ha en inngang fra Spania (som fra Gibraltar= på tilsvarende vis som flyplassene i Basel og Genève som også ligger ved nasjonale grenser.

Iberia Airlines begynte direktefly mellom Madrid og Gibraltar den 16. desember 2006 med selskapet GB Airways deretter fra den 1. mai 2007. Imidlertid opphørte GB Airways sine turer til Madrid den 30. september 2007, og Iberia fulgte deretter med å benytte mindre fly, hvilket indikerer at begge selskap hadde vanskeligheter med å dekke alle setene med passasjerer. Iberia trakk tilbake sin tjeneste i september 2008. Året begynte selskapet Ándalus Líneas Aéreas flyturer mellom Madrid og Gibraltar, men måtte innstille den 13. august 2010 da de spanske flymyndighetene trakk tilbake deres lisens.

Som følge av at GB Airways ble overtatt av EasyJet, sluttet selskapet med direkte linje Gibraltar–Heathrow den 28. oktober 2006,[18] til tross for at denne ruten var tilsynelatende populær. Grunnen GB Airways oppga var «bekvemmeligheten av» å konsentrere alle sine tjenester i London til en enkelt hub ved Gatwick. Senere i 2007 ble GB Airways fullstendig kjøpt opp av EasyJet og opphørte da å være en franchising partner av British Airways. Alle ruter ble omdøpt som EasyJet i 2008.

Det er flyturer tilgjengelig fra Gibraltar til flyplassene London Heathrow, London Gatwick, London Luton, Liverpool, Birmingham og Manchester.

Taubane[rediger | rediger kilde]

En gondol i Gibraltars taubane.

Det strekker seg en taubane fra rett sør for byens sentrum og opp til Ape's Den og deretter til topp av Gibraltarklippen, Top of the Rock, som til tross for navnet er faktisk den nest høyeste toppen på klippen.

Strid med Spania[rediger | rediger kilde]

Veien som krysser grensen til Spania ble stengt av spanske myndigheter i 1969 og ble kun åpnet for fotgjengere i 1982 og for kjøretøyer i 1985.

En ferge trafikkerte mellom Algeciras og Gibraltar fram til 1969. For noen få måneder i 2004 la Spania ned forbud mot cruiseskip som hadde besøkt Gibraltar å gå til en spansk havn på den samme reisen. I 2003 ble grensen til land stengt for en dag av Spania på påstanden at et besøkende cruiseskip, MV «Aurora» var rammet av smittsom matforgiftning. [19] Det ble ikke rapportert om tilfeller av forgiftning i Gibraltar. Den britiske utenriksministeren Jack Straw uttalte at stengingen av grensen var «unødvendig og urimelig».[19]

Flyplassen er bygd på en landtange som den spanske regjering hevder ikke ble avgitt i fredsavtalen i Utrecht, og av den grunn har integreringen av Gibraltars flyplass i Single European Sky, den felleseuropeiske himmel, blitt blokkert av Spania. I 1987-avtalten om felles kontroll av flyplassen med Spania ble avvist regjeringen i Gibraltar. Alle påfølgende regjeringer i Gibraltar har avvist den, men ønsket velkommen felles bruk av flyplassen. Som følge av Cordoba-avtalen (en enighet mellom regjeringene i Spania, Storbritannia og Gibraltar om å etablere et tredelt forum for et samarbeid om Gibraltar) i 2006 ble det endelig enighet om felles bruk av flyplassen.[20][21]

Referanser[rediger | rediger kilde]