Totalforsvaret av Sverige

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Totalforsvaret av Sverige, eller Totalförsvaret, er betegnelsen på all den samfunnsviktige virksomhet som skal bedrives i Sverige i tilfelle av krig, inklusive militær virksomhet (militært forsvar) og sivil virksomhet (sivilforsvar). Dette innebærer at det sivile og militære forsvarets virksomheter samvirker i felles totalforsvarsoperasjoner, med formål å beskytte og sikre samfunnsviktige funksjoner. Det kan eksempelvis gjelde skyddsobjekt som Sveriges riksdag og Göteborgs havn.[1]

Etter annen verdenskrig så man innen det svenske forsvaret et større behov enn tidligere av å få de ulike myndighetene til å samvirke for forsvaret av Sverige. Totalforsvaret besto i begynnelsen av blant annet Överstyrelsen för ekonomiskt försvar, Psykologiska försvaret og Krigsmakten.

Bevakningsansvariga myndigheter[2] har ansvar for å forberede og organisere totalforsvarets virksomheter i samråd med Försvarsmakten og Myndigheten för samhällsskydd och beredskap.[3][4][5]

Det overgripende målet for totalforsvaret er ifølge Riksdagens inriktningsbeslut «att ha förmåga att försvara Sverige mot väpnat angrepp och värna vår säkerhet, frihet, självständighet och handlingsfrihet. Verksamhet inom totalförsvaret ska kunna bedrivas enskilt och tillsammans med andra, inom och utom landet.»[6]

Forhøyet beredskap[rediger | rediger kilde]

Med formål å styrke rikets forsvarsevne kan regjeringen fatte beslutning om å forhøye beredskapen. Dette kan skje med anledning av krig utenfor Sveriges grenser, om Sverige riskerer å havne i krig eller om Sverige nettopp har vært i krig. Beredskapen kan da forhøyes til enten skjerpet beredskap eller høyeste beredskap. Ved skjerpet beredskap skal kommuner, landsting og i visse tilfeller også private foretak (såkalte K-företag) vidta åtgärder kring bemanning, resurshållning och planering i den utsträckning staten kräver. Vid högsta beredskap, det tillstånd som infaller om Sverige befinner sig i krig, omfattar totalförsvaret all den samhällsverksamhet som ska bedrivas, exempelvis logistik och hushållning.[1]

I fredstid bedrives totalforsvarsplanlegging der de berørte aktørene forbereder og planlegger for å kunne virke i forhøyet beredskap og ytterst i krig. Hver myndighet skal i sin virksomhet beakta totalforsvarets krav.[5]

Totalforsvarsplikt[rediger | rediger kilde]

Alle svenske statsborgere og alle personer som er bosatt i Sverige er, fra det år de fyller 16 år til og med det år de fyller 70 år, totalforsvarspliktige. Den som er totalforsvarspliktig er pliktige å medvirke i mønstring og i totalforsvaret. Det innebærer blant annet at man ved behov må gjennomføre verneplikt, sivilplikt eller almen tjenestegjøringsplikt.

Verneplikten omfatter kun svenske statsborgere fra det år de fyller 19 år til og med det år de fyller 47 år.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Lag (1992:1403) om totalförsvar och höjd beredskap». Svensk författningssamling. Riksdagen. Besøkt 9. juli 2022. 
  2. ^ «Förordning (2015:1052) om krisberedskap och bevakningsansvariga myndigheters åtgärder vid höjd beredskap». 
  3. ^ «Förordning (2007:1266) med instruktion för Försvarsmakten». Svensk författningssamling. Riksdagen. Besøkt 19. november 2014. 
  4. ^ «Förordning (2008:1002) med instruktion för Myndigheten för samhällsskydd och beredskap». Svensk författningssamling. Riksdagen. Besøkt 19. november 2014. 
  5. ^ a b «Förordningen (2015:1053) om totalförsvar och höjd beredskap». Besøkt 20170831.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  6. ^ Försvarsmakten (17. desember 2020). «Totalförsvaret». Försvarsmakten (svensk). Besøkt 15. mai 2021. 
  7. ^ «Lag (1994:1809) om totalförsvarsplikt». Svensk författningssamling. Riksdagen. Besøkt 19. november 2014.