Torsjonsstang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eksempel på torsjonsoppheng på en Citroën

En torsjonsstang er en type av fjæring til motorkjøretøy som fungerer ved å vri en stålstang om dens lengderetning. Den ene enden av stangen er festet til kjøretøyets chassis (understell eller selvbærende karosseri), mens den andre delen av torsjonsstangen er festet vinkelrett til en annen stang som hjulets nav igjen er festet til. Når kjøretøyet beveger på seg vertikalt (rører seg opp og ned) dreies torsjonsstangen i lengderetningen.

Fordelen med torsjonsstenger sammenlignet med for eksempel en spiralfjær er at det er en enklere mekanisk konstruksjon, gir lavere tyngdepunkt, samt at man får mindre ufjæret masse. Torsjonsoppheng ble brukt i noen Volkswagen-prototyper på i 1930-årene. Systemet ble brukt i mange kampkjøretøy under andre verdenskrig, og var en etterfølger til Christie-opphenget.

Det brukes fortsatt ofte på slepte kjøretøy (tilhengere, hestevogner, campingvogner og lignende). Krengningsstabilisatorer til moderne sportsvogner er ofte basert på torsjonsstangprinsippet.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Krengningsstabilisator, en type fjæring for å stabilisere fronten og/eller baksiden av et kjøretøy, ofte ved hjelp av en torsjonsstang