Tormod Knudsen Borgejorde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tormod Knudsen Borgejorde
Tormod Knutsen Borgejorde.jpg
Født8. februar 1799
Kviteseid
Død12. september 1868 (69 år)
Beskjeftigelse Skribent, politiker
Nasjonalitet Norge

Tormod Knudsen Borgejorde (født 8. februar 1799, død 12. september 1868) var stortingsmann, ordfører, bankgründer og bygdedikter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Han ble født på gården Hosleberg i Brunkeberg, som var anneks til Kviteseid kommune i Vest-Telemark. Faren døde tidlig og han vokste opp i trange kår. Alt som barn måtte han søke tjeneste som gjeter og arbeidskar i bygda. Etter konfirmasjonen ble presten Jens Zetlitz klar over guttens evner og sendte ham til prosten i Seljord med bønn om å forberede ham for lærerseminarium.

Politikeren[rediger | rediger kilde]

25 år gammel ble Tormod Knudsen ansatt som skriver hos fogd Florentz i Kviteseid. Her ble han værende i ti år. Deretter arbeidet han i tre år hos sorenskriveren i Vest-Telemark, før han i 1838 fikk råd til å kjøpe gården Borgejordet, hvor han residerte livet ut.

Med sin bakgrunn fra fogdekontoret og fra sorenskriveren var han vel kvalifisert til politisk virksomhet da ordningen med kommunalt selvstyre ble iverksatt. Tormod Knudsen Borgejorde ble i 1845 innvalgt på Stortinget som representant for Bratsberg Amt. Han tilhørte bondeopposisjonen, og ble sittende på tinget i fire perioder. Han var dessuten ordfører i Kviteseid fra 1844 til 1861.

Dikteren[rediger | rediger kilde]

Tormod Borgejorde vant seg også et navn som bygdedikter. Begrepet bygdediktning knytter seg til en type idyllisk litteratur som særlig var rettet mot hjembygda og det lokale bygdelivet. Flesteparten av diktene forfattet han på bokmål, men det er tydelig at han ikke riktig fant seg til rette innenfor denne målformen.

Flere av visene til Borgejorde levde sitt eget liv på folkemunne, nærmest som anonyme folkeviser, uten at noen visste hvem som hadde diktet dem. Samlingen Blandede Rimerier, som Borgejordet fikk publisert i Skien i 1846, er det eneste litterære verka han etterlot seg. Den lille samlingen inneholder både drikkeviser, elegiske sørgedikt, hyldningsdikt og religiøst-moralske dikt. Den velkjente Telemarksslåtten «Signe» har navn etter ei jente som Tormod Knudsen Borgejorde diktet om i visa «Valborg og Signe» (ca. 1820): Signe, stakkars deg som soso eismal gjeng. Tonen finnes nedtegnet både av Rikard Berge og Ludvig Mathias Lindeman.

Mannen[rediger | rediger kilde]

I tillegg til å være dikter var Borgejorde fryktet for sin kvasse tunge og retoriske språk. Han kunne være både fandenivoldsk, skarp og analytisk, men også humoristisk, melankolsk eller grublende.

Et hårdnakket rykte om at Tormod Knudsen Borgejorde skulle hatt et forhold til Henrik Ibsens mor, Marichen Altenburg, og skulle være dramatikerens kjødelige far, er omsider avsannet ved hjelp av en DNA-analyse tatt Ibsens og Borgejordes etterkommere i rett mannslinje.[1][2]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

I 1937 ble det reist en byste over Tormod Knudsen Borgejorde (1797–1868) på stedet hvor den første Kviteseid Sparebank lå, som han selv var med på å etablere.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Blandede Rimerier af Tormod Knudsen. J. Melgaard. Skien 1846.
  • Blandede Rimerier af Tormod Knudsen. Faksimiletrykk av orig. U.st. [1979].

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jørgen Haave intervjuet av TAs journalist Jan-Morten Bjørnbakk (22. november 2009). «Ibsen var norsk - og sønn av sin far». NTB. Besøkt 20. august 2010. 
  2. ^ «DNA-bevis knuser ryktene om Ibsens farskap». TV2. 22. november 2009. Besøkt 20. august 2010.