Toppmangabeyer
| Toppmangabeyer | |||
|---|---|---|---|
Svart toppmangabey, hannen med den karakteristsike toppen
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lophocebus Palmer, 1903 | |||
| Populærnavn | |||
| Toppmangabeyer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Familie | Dyreaper | ||
| Tribus | Papionini | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 3 | ||
| Habitat | mark- og trelevende | ||
| Utbredelse | Sentral-Afrika | ||
| Inndelt i | |||
|
se tekst | |||
Toppmangabeyer er en liten slekt aper som er endemisk for jungelområdene nord for Kongo-elva i Sentral-Afrika. Navnet kommer at av hannenne har en karakteristisk hårtopp som voksne.
Utseende og levevis
[rediger | rediger kilde]Toppmangabeyene lever i trær og er langlemmede og langhalede typiske aper. De har tydelig kjønnsdimorfisme der hannene er større enn hunnnene og utvikler mørkere pels og en hårtopp på hodet. Huden i ansiktet og på hendene er mørkt. I motsettning til vanlige mangabeyer, som har lyse øyelokk, er øyelokkene til toppmangabeyene i same farge som resten av ansiket.
Opprinnelse og slektskap
[rediger | rediger kilde]
Toppmangabeyene ble tidligere ansett for å være nære slekninger av vanlige mangabeyer, men dette skyldes at disse to gruppene begge er trelevende og utgjør den opprinnelige levemåten til gruppen Papionini, som også omfatter bavianer og mandriller. Toppmangabeyene er nærmest beslektet med de bakkelevende bavianene, mens vanlige mangabeyer er slektninger av mandriller. Mandriller og bavianer er store aper tilpasset livet på bakken i henholdsvis jungler og på savannen, mens de to mangabeygruppene til sammen utgjør den opprinnelige trelevende formen som de to bakkelevende apene har utviklet seg fra.
En annen art som tidligere ble regnet til toppmangabeiene ble i 2006 overført til en egen slekt, Rungwecebus. Denne arten ser ut til å være en hybridart mellom en hann av en toppmangabeyart og en gulbavian hunn, og viser at den genetiske avstanden mellom tuppmangabeyer og bavianer ikke er så stror, på tross av den dramatiske forskjellen i bygning.[1]
Indeling
[rediger | rediger kilde]Antall arter i slekten har vært omduskutert lenge. Særlig gråkinnmangabey har mange underarter. Tidligere ble det regnet med to arter, men i 2007 beskrev Colin Groves en ny underart, og hevet samtidig en annen underart av L. albigena til full artsstatus som L. opdenboschi.[2][3] Opprettelsen av en ny art ble ikke godtatt av alle, og indelingen er fortsatt usikker.[4] De er tre arter i slekten er da:[5]
- Gråkinnmangabey, L. albigena
- Svart toppmangabey, L. aterrimus
- Kipunjiape, L. opdenboschi
- En fjerde gruppe, L. albigena ugandae, er muligens også en egen art
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Burrell, A. S., Jolly, C. J., Tosi, A. J., & Disotell, T. R. (2009). Mitochondrial evidence for the hybrid origin of the kipunji, Rungwecebus kipunji (Primates: Papionini). Molecular phylogenetics and evolution, 51(2), 340-348. doi:10.1016/j.ympev.2009.02.004
- ↑ «New monkey species in Mabira - expert». 16. februar 2007. Arkivert fra originalen 19. februar 2007. Besøkt 17. februar 2007.
- ↑ Groves, Colin (2007). «The Endemic Uganda Mangabey, Lophocebus ugandae, and Other Members of the albigena-Group (Lophocebus)» (PDF). Primate Conservation. 22: 123–128. doi:10.1896/052.022.0112. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2008.
- ↑ Maisels, F.; Hart, J.; Olupot, W.; Oates, J. F. (2020). «Lophocebus albigena». s. e.T12309A166607033. doi:10.2305/IUCN.UK.2020-1.RLTS.T12309A166607033.en.
- ↑ Wilson & Reeder (2005). Mammal Species of the World, 3. utg. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8221-0.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Toppmangabeyer i Encyclopedia of Life
- (en) Toppmangabeyer i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Toppmangabeyer hos Fossilworks
- (en) Toppmangabeyer hos ITIS
- (en) Toppmangabeyer hos NCBI
- (en) Kategori:Lophocebus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lophocebus – detaljert informasjon på Wikispecies