Tone Hødnebø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tone Hødnebø
Født5. nov. 1962Rediger på Wikidata (61 år)
Oslo
BeskjeftigelseLyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Universitetet i Trondheim
NasjonalitetNorge
UtmerkelserTanums kvinnestipend (1995)
Doblougprisen (2005)
Sult-prisen (2003)
Gyldendalprisen (2018)[1]

Tone Hødnebø (født 5. november 1962) er en norsk forfatter.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Det er ikke så lett å karakterisere Hødnebøs forfatterskap uten å forfalle til karakteristikker som vil bli slapt målt mot poetens språk. Den beste anbefalingen er å la seg utsette for sakte og gjentatt lesning, gjerne i samtale med andre lesere med viljen til å lese åpent og mest mulig presist. Som likevel aldri blir den samme lesningen som den forrige.

Med et forsøk på en omvei, kan en si at Hødnebøs poesi ligger nærmere kvantefysikken enn metafysikken i måten det tenkes om forutsetningene for å observere og tolke, eller nærmere poeten Bjørn Aamodt enn poeten Stein Mehren. Men først og fremst er den – noe for seg selv.

Fra Geir Morks tale ved utdelingen av Gyldendalprisen 2018[2]

Tone Hødnebø vokste opp på Solvang, en bydel i Tønsberg der hun var elev ved Tønsberg gymnas. Hun studerte engelsk og nordisk ved Universitetet i Oslo (UiO) 1982-1985 og drama, film og teater ved Universitetet i Trondheim 1985-1987. Hun gikk på Skrivekunstakademiet i Hordaland i 1987 og på Forfatterstudiet i Bø i 1988.

Hun debuterte med diktsamlingen Larm i 1989 og har siden utgitt flere diktsamlinger og gjendiktninger. Hødnebø har særlig arbeidet med lyrikk og modernistiske dikt og har også skrevet essays og oversatt blant annet Emily Dickinson og Anne Carson fra engelsk.[3]

Tone Hødnebø var medredaktør av litteraturtidsskriftet Vagant 1990-1997. Hun har undervist ved flere forfatterkurs, blant annet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland 2000-2006 og som veileder ved Litterär Gestaltning ved Universitetet i Göteborg 2008-2010. Hun ble styremedlem i Den norske forfatterforening (DnF) i 1995 og satt 2006-2009 i foreningens litterære råd som blant annet bestemmer hvilke nye norske bøker som skal få økonomisk støtte fra staten og hvilke forfattere som får Statens kunstnerstipend.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1989: Larm – dikt
  • 1994: Mørk kvadrat – dikt[4]
  • 1995: Skitne lille hjerte – gjendiktninger av Emily Dickinsons dikt[5]
  • 1997: Pendel – dikt[6]
  • 2002: Stormstigen – dikt
  • 2004: Skamfulle Pompeiipoetikk (i H PRESS' serie Imperativ)
  • 2005: Et lykkelig øyeblikk – dikt i utvalg
  • 2008: Nedtegnelser – dikt
  • 2014: Glass, ironi og Gud – gjendiktning av Anne Carsons diktsamling Glass, Irony and God
  • 2016: Nytte og utførte gjerninger – dikt
  • 2018: Rød selvbiografi – gjendiktning av Anne Carsons bok Autobiography of Red.
  • 2019: Å snu verdien inn mot verden dikt

Gjendiktninger[rediger | rediger kilde]

  • Skitne lille hjerte, 1995
  • Glass, ironi og Gud, 2014
  • Rød selvbiografi, 2021

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Aud Korbøl
Vinner av Tanums kvinnestipend
Neste mottaker:
Beate Grimsrud
Forrige mottaker:
Trude Marstein
Vinner av Sult-prisen
Neste mottaker:
Nils-Øivind Haagensen
Forrige mottaker:
Trude Marstein
og Marit Tusvik
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Hans Herbjørnsrud

Neste mottaker:
Hanne Bramness
og Karin Gundersen
Forrige mottaker:
Liv Køltzow
Vinner av Gyldendalprisen
Neste mottaker:
Øyvind Berg
Forrige mottaker:
Marta Breen
Vinner av Vestfold og Telemarks litteraturpris
Neste mottaker:
Erik Eikehaug