Tomyris

Kyros den stores hode blir brakt til dronning Tomyris. Oljemaleri av Rubens fra ca. 1622-23

Tomyris, også kalt Thomyris, Tomris, Tomiride eller Tomiri, skal ha vært dronning over massageterne, en nomadisk folkegruppe tilhørende den skytiske kulturen som holdt til på steppene i antikkens Sentral-Asia, på østsiden av floden Araxes i dagens Turkestan.

Eldste bevarte kilde til hennes eksistens er den greske historikeren Herodot på 400-tallet f.Kr. Han skildrer hennes seier over den persiske overmakten og Kyros den stores hybris som et moralsk lærestykke, der Tomyris representerte dyder som samtidens grekere satte høyt - troskap mot egen slekt og gjengjeldelse/hevn for krenkelser.

Det er aldri funnet arkeologiske spor etter Tomyris, ikke engang et gravsted. Hun nevnes ikke av Herodots samtidige eller i andre tidlige kilder.

Tomyris med kong Kyros' avhugne hode. Porselen fra Frankenthal, ca 1773.

Herodots beretning

Med Herodots interesse for kriger-dronninger fra barbarenes områder, var Tomyris et naturlig tema for ham. Han hevdet at Tomyris kom til makten som enke etter massageternes konge. Kong Kyros sendte bud der han tilbød henne ekteskap; men Tomyris gjennomskuet at det var riket hennes han var interessert i, ikke henne selv. Kyros erklærte henne da krig og rykket østover med hæren sin, som satte i gang med å bygge bro for å ta seg over floden. Dronning Tomyris sendte da bud til kong Kyros om at han kunne spare seg å bygge bro. I stedet kunne hun trekke styrkene sin tilbake tre dagers marsj fra elvebredden, så Kyros' tropper kunne krysse floden i fred. Omvendt foreslo hun at Kyros kunne tilby det samme på sin side av floden, om han foretrekk å kjempe på sitt eget område. Rådgiverne hans var enige om at det siste var å foretrekke - at dronning Tomyris var den som krysset floden, så massageterne måtte kjempe på persisk område. Herodot nevner kong Krøsus blant perserkongens rådgivere, og at Krøsus foreslo et bakhold, der perserne sørget for at massageterne, når de krysset floden, ble møtt av en fristende oppdekning med dyrestek i store porsjoner - og dertil rikelig med ublandet vin. Krøsus forklarte at de primitive barbarene var uvant med persiske godsaker og kom til å ta for seg mer enn var godt for dem, ikke minst av drikken. Kyros lot seg overtale til å legge en slik felle, som viste seg å slå til. Massageterne drakk seg sanseløse, og perserne drepte dem de kom over, men tok til fange Tomyris' sønn Spargapisis. Ifølge Herodot tok Spagapisis livet av seg straks han kom til seg selv og forstod hva som var hendt. Da dronning Tomyris fikk høre dette, gikk hun til angrep med resten av hæren sin og knuste perserne helt. Også kong Kyros skal ha falt i slaget, og Tomyris fikk hevnet sin sønn; for hun tok kongens avhugne hode og refset ham for å ha brukt rusdrikk til å overmanne sin fiende, i stedet for å stille i åpen og ærlig kamp. Så dyppet hun Kyros' hode i en vinsekk fylt med blod; slik slukket hun perserkongens blodtørst.

Kulturelle referanser

Tomyris ble en ganske populær referanse i renessansens kunst og litteratur. I kunsten var motivet vanligvis at hun tar imot Kyros den stores hode, eller putter det i en blodfylt beholder. Hun inngikk i renessansens «kvinnemakt»-gruppe, om kvinner som på ulike måter hadde triumfert over menn.

Eustache Deschamps la også til Tomyris i sin poesi som en av de ni «female worthies» («fortjente kvinner») på slutten av 1400-tallet.

Eksterne lenker

• (en) Queen Tomyris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons