Tomé Pires

Tomé Pires (født 1465? i Lisboa i Portugal, død 1524 eller 1540) var en apoteker fra Lisboa som ble kjent for sine reiser og oppdagelser. Han tilbragte årene 1512 til 1515 i Malacca umiddelbart etter byen ble erobret av portugiserne. Senere ledet han den første nytidige europeiske sendeferd til Kina (Portugal til Zhengde-keiseren for Ming-dynastiet), og døde under denne reisen.

Pires var apoteker for prins Afonso, sønn av kong João II. Han dro til India i 1511 som «drogemaker». Med dette var han en viktig person innen krydderhandelen. I Malacca og Cochin innsamlet han ivrig krydder og informasjoner om planters medisinske egenskaper fra den lokale mayaliske befolkningen, og han besøkte også personlig Java, Sumatra og Maluku.

På bakgrunn for sine reiser i Sørøst-Asia skrev han en epokegjørende nok om asiahandelen, Suma Oriental. Den var antagelig ferdigstilt før Afonso de Albuquerques død (desember 1515), og den viser at Pires var en skarp observatør som trass i sitt kronglete språk er overlegent det andre samtidige portugisiske beskrivelser. Boken er lagt opp som en rapport til Manuel av Portugal, kanskje et verk som ble bestilt av ham før Pires' avreise fra Lisboa, og anses som en av de beste kilder for studiet av datidens portugisiske forståelse av Ostindias geografi og handel, og den er særlig viktig for sin skildring av det muslimske nærvær helt øst i det som nå er Indonesia. Selv om det kan være noen unøyaktigheter i detaljer, er den bemerkelsesverdig konsistent med datidens kunnskap om området og kommer med ingen fundamentalt feilaktige utsagn om området. Den eneste konkurrerende fremstilling i samtiden var den bedre kjente bok av Duarte Barbosa.

Suma Oriental forble upublisert og ble antatt tapt, men ble gjenfunnet i et arkiv i 1944. Boken omfatter også den første skrevne beretning om Krydderøyene, de øyer som trakk de første europeere til Indonesia. I sin detaljrikdom ble den på mange måter ikke overgått før etter et eller to århundrer, mente bokens moderne redaktør Armando Cortesão. Suma Oriental finnes i manuskript i Paris. Fire brev fra Pires eksisterer fortsatt, og samtidige kilder nevner ham flere ganger.

Pires ble engasjert av tronen som leder for en sendeferd til keiseren av Kina. Portugiserne som seilte lands Kinas sørkyst opptrådte slik at de raskt ble forvekslet med kontrabandister. Det var dette førsteinntrykket det var nødvendig å gjøre noe med. Kineserne gav Pires fikk lov til å reise til Běijīng, men mandarinene, som i oversettelsesøyemed fikk se det kongelige brevet han hadde med dil keiseren, oppfattet det som uhørt – Portugals konge tiltalte keiseren som om de to skulle være likemenn. Imens hadde noen portugisiske offiserer med et kolonialistisk tankesett ved sin opptreden provoserte frem en skarp motreaksjon. De seilte inn til Kanton (Guangzhou) og fyrte av en kanonade og satte i gang med å bygge et feste. Kineserne ble ytterst skeptiske og avvisende, og beskjed gikk straks til keiserhoffet, der Pires ventet på foretrede. Noe møte mellom keiseren og Pires ble det ikke noe av. I stedet ble han arrestert og ført tilbake til Kantomn i september 1521.

En annen reaksjon på episoden i Kanton var at Kina ved keiserlig edikt ble lukket for portugiserne i 1521.

Verk

Armando Cortesão (red.): The 'Suma Oriental' of Tomé Pires: An Account of the East, from the Red Sea to China, 2 bd., (1944) 1990. ISBN 8120605357

Litteratur

• Luis Madureira: «Tropical Sex Fantasies and the Ambassador's Other Death: The Difference in Portuguese Colonialism», i Cultural Critique (Nr 28; høsten 1994): 149–173.
• Karl Muller og David Pickell (eds) (1997). Maluku: Indonesian Spice Islands. (Singapore: Periplus Editions), s. 86.
• Ricklefs, M.C. (2nd. ed. 1991). A History of Modern Indonesia since c. 1300. London: MacMillan. ISBN 0-333-57689-6.