Tollbugata (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tollbugata
Tollbugata oppover.jpg
Tollbugata oppover fra Kirkegata
Basisdata
NavnTollbugata (135)
GAB-gatenr17577
StrøkKvadraturen
BydelSentrum
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnKristiania Sjøtoldsted
TilstøtendeLangkaigata, Strandgata, Fred Olsens gate, Skippergata, Dronningens gate, Kirkegata, Kongens gate, Nedre Slottsgate, Øvre Slottsgate, Akersgata, Nedre Vollgate, Øvre Vollgate


Tollbugata
59°54′40″N 10°44′30″Ø

På dette bildet fra 1906 er Tollbugata den høyre av de tre markante parallellgatene innover i bildet.
Stenpakkhuset (tegnet av Johan Henrik Nebelong) er eldre enn selve tollboden.
Sjømannshjemmet i nr. 4 avbildet ca. 1940 på et Küenholdt-postkort
Slik så nr. 7 ut før gården fikk påbygget to etasjer.
Selskap i restaurant Original Pilsen i nr. 8B anno 1958
City Bakeri & Conditori i nr. 11 i 1994, året før Pascal overtok.
Interiør i City Bakeri & Conditori (nr. 11) anno 1994
I 1995 overtok Pascal konditori lokalene etter City Bakeri & Conditori.
Tollbugata nedover fra Kirkegata, ca. 1910. Hjørnegården er Kirkegata 18, og ved siden av den er Bokbindergården i Tollbugata 14 og deretter Handelsstandens hus i nr. 12B. Disse tre er revet, og den neste bygningen (nr. 12) er ombygget til det nærmest ugjenkjennelige.
«Nydalens Compagnies Forretningslokale» i nr. 12 før gården ble utvidet og bygget om til nybarokk stil.
Oppover gaten i 1930. Da var trikkesporene fjernet få år i forveien, men trikken kom tilbake i 1940.
Tollbugata hadde trikketrafikk inntil siste halvdel av 2010-tallet.

Tollbugata (1–35, 2–32[1]) i Oslo er en av langgatene i Kvadraturen som går øst–vest. Den strekker seg fra Tollpakkhuset ved Bjørvika til Bokhandelens hus i Øvre Vollgate. På 1600-tallet ble gaten kalt Vaterstræde. Mot øst fortsetter gateløpet som Operagata.

Trafikkmønsteret i Tollbugata og parallellgatene Prinsens gate og Rådhusgata er endret betydelig over tid. Prinsens gate og Rådhusgata var enveiskjørt mot vest, med trikk i førstnevnte, mens Tollbugata (med trikk) var enveiskjørt mot øst.[2] I løpet av siste halvdel av 2010-tallet har alle gatene blitt toveiskjørt med trikketrafikk i Prinsens gate, busstrafikk i Tollbugata og (blant annet) sykkeltrafikk i Rådhusgata. Trikken kom for øvrig til Tollbugata med ett spor i 1894, og dette ble utvidet til to i 1898, før begge ble tatt ut av bruk i 1926. Nytt spor ble tatt i bruk i 1940, men dette er altså fjernet.[3]

Bygningsmessig og reguleringsmessig har det vært store endringer i Tollbugata siden Christianias grunnleggelse etter brannen i 1624. Mye av dette kan observeres gjennom bilder fra 1800-tallet til i dag. Hovedmønsteret er som ellers i Kvadraturen at lave bygg (typisk to etasjer i utmurt bindingsverk og med valmtak) har blitt avløst av høyere murgårder ettersom behovet har meldt seg. Et par bygg (Bokbindergården i nr. 14 og Collettgården på hjørnet ved Kirkegata og med adresse til den) er gjenoppført i byavdelingen på Norsk FolkemuseumBygdøy. I noen tilfelller har en større gård blitt oppført på områder der det tidligere stod flere små. Det kan synes logisk at Tollboden har husnummer 1A, men rundt 1900 ble dette nummeret brukt for Hotel Britannia, som stod der dagens Fred. Olsens gate 2 står.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1A Tollbugata 1 Tollbodens administrasjonsbygg (ark. Adolf Schirmer), oppført 1896. På siden mot Prinsens gate står Tollpakkhuset (ark. Johan Henrik Nebelong), oppført 1846–50. Bygningen huset Norsk Tollmuseum fra 1915 til 2019.[4] Begge bygningene er fredet.[5]
1B Tollbugata 1B Bygård (ark. Jacob Wilhelm Nordan) oppført 1870.[6] Tilhører Fred. Olsen & Co., som eier hele kvartalet (også Fred. Olsens gate 2, Prinsens gate 2B–2C og Strandagata 5) og har hovedkontor der. Listeført.[7]
2 Tollbugata 2 Børsen, oppført i årene 1827–1829 etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch
3 Tollbugata 3 Bygård (ark. Harald Olsen) oppført 1899–1900. Fem etasjer i gul tegl samt høy loftsetasje. Brukket hjørne.[8][9] Kirkens Bymisjon har hatt hovedkontor her fra 2003.[10] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[11]
4 Tollbugata 4 Her lå i sin tid Thomsegården fra 1704, som ble påstått å være byens første offentlige hotell, men ser ut til å ha vært brukt hovedsakelig som selskapslokaler. Gården ble revet i 1930.[12] I dens sted ble Oslo Sjømannshjem (ark. Ragnar Nilsen) oppført i 1932.[13][10] Solgt til hotellvirksomhet i 1990-årene.[14] Listeført.[15]
6 Tollbugata 6 Her stod tidligere en enetasjes gård der kjøpmann Ditlef K. Lexow drev forretning. Lexow fikk revet det gamle bygget og oppført en ny forretningsgård tegnet av Jacob Wilhelm Nordan i 1879. Tre etasjer i pusset tegl, mye av det kvaderpuss. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Et skilt fra 1888 proklamerte i sin tid Lexows vareutvalg: «Colonial Vin og Fedevare Forretning», og tidlig på 1900-tallet holdt «United Shoe Machinery Company» til i gården. Senere hadde Statens kunstakademi undervisningslokaler i innredede loftslokaler.[16] Vernet etter PBL.[17]
7 Tollbugata 7 På hjørnet over Skippergata stod tidligere den såkalte Dethloffgården. Denne ble revet sammen med et par nabogårder for å gi plass til dagens nr. 7 (ark. Stener Lenschow), som ble oppført i 1888 i to trinn med delen nær Skippergata 19 først. Fra Lenschows hånd hadde denne forretningsgården i nyrenessanse tre fulle etasjer samt lav loftsetasje i pusset tegl (kvaderpuss i de to nederste) med brukket hjørne. I 1960-årene var gården tenkt revet til fordel for nybygg, men kommunen satte foten ned. I 1981 ble bygget rehabilitert og fikk en ny fjerdeetasje med enkel fasade samt en loftsetasje.[18] Gården har også adresse Skippergata 17. Vernet etter PBL.[19]
8A Tollbugata 8A Forretningsgård (ark. Herman Backer) oppført 1889 for skreddermester Chr. Pedersen.[20] Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne med hengende karnapp. Nyrenessanse. Gården har hatt varierende innhold gjennom tidene. Tyskerne hadde matvarelager her under krigen.[10] Forretninger i gateetasjen. Vernet etter PBL.[21]
8B Tollbugata 8 På denne tomten stod tidligere en empiregård som var eid av Peder Anker omkring 1800. Den ble revet for å gi plass til dagens forretningsgård, som ble tegnet av O.B.T. Johnsen og oppført i 1897.[22] Restauranten Original Pilsen holdt til i bygningen fra den var ny og til den stengte i 2009.[10] Vernet etter PBL.[23]
10 Tollbugata 10 Krigsskolebygningen, opprinnelig en bygning fra da Christiania ble grunnlagt i 1624, men ombygget til sin nåværende form omkring 1765.[24] Krigsskolen overtok i 1802. Bygningene ble betydelig oppusset og restaurarert omkring årtusenskiftet i anledning Krigsskolens 250-årsjubileum og var lenge i bruk som representasjonslokaler. Per 2021 var anlegget ute av Forsvarets eie.[25] Vernet etter PBL.[26]
11 Tollbugata 11 På hjørnet ved Dronningens gate kan det visstnok ha vært bakeri siden 1650. Tidligere stod her et bygg med to etasjer og valmtak med et mindre bygg ved siden av. Gården ble revet 29. april 1895. Samme år ble et nytt bygg (ark. Ove Ekman) byggemeldt for baker Lars Rolfsen og oppført frem mot 1898.[27] I nederste del av siden mot Tollbugata ble det innredet konditori i 1896, og interiøret er bevart til i dag. City Bakeri & Conditori holdt til her fra 1914 (og fikk Arkitekturvernprisen i 1986 for restaureringen av interiøret). I 1995 overtok Pascal konditori, som etter årtusenskiftet også ervervet lokalene på og rundt hjørnet ved Dronningens gate. Vernet etter PBL.[28]
12 Tollbugata 12 I nr. 12 stod inntil 1874 Tollergården, oppført for byens borgermester, Nils Toller, i 1637. Her var Elefantapoteket fra 1707 til gården ble revet i 1874. En ny forretningsgård ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og byggemeldt for Nydalens Compagnie samme år. Gården var opprinnelig preget av nyrenessanse og hadde beskjedne to etasjer, men etter at den i 1914 ble solgt til Union & Co. Papirfabrik, ble den nokså omfattende bygget om etter planer av Ekman, Smith & Michalsen. Den ble da høyere, og fasaden fikk et helt annet preg av nasjonalromantisk nybarokk.[29][30] Vernet etter PBL.[31]

Ved siden av denne stod nr. 12B, tegnet av Wilhelm von Hanno og oppført for Christiania Handelsstands Forening i 1878. Den ble revet før Centralbankens nybygg (ark. Waldemar Hansteen og Henrik Bull) ble oppført i 1918–22.[32]

Videre stod i nr. 14 den såkalte Bokbindergården fra ca. 1660. Den ble tatt ned i 1915 og er gjenoppført på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Centralbankens lokaler i Kirkegata 14–18 dekker over områdene der Tollbugata 12B og 14 stod.

13 og 15 Tollbugata 13 Før Oslo hovedpostkontor ble oppført, lå en murgård i nr. 13, og i nr. 15 lå Lehmannsgården, en av de eldste gårdene i kvadraturen.[33][34] Disse ble revet for å gi plass til hovedpostkontoret, som hadde adresse Dronningens gate 15. Posten flyttet ut i 2004, og lokalene er ominnredet til annen virksomhet. I den forbindelse er de delene av gården som vender mot Tollbugata, omregulert til Tollbugata 13 og 15.
17 Tollbugata 17 I nr. 17 stod tidligere en bindingsverksgård med bakgård (atrium).[34] Nåværende gård ble tegnet av Arne Pedersen og Reidar Lund og oppført i 1940. Åtte etasjer i jernbetong kledd med lys granitt, de to øverste tilbaketrukket.[35]
19 Tollbugata 19 Gården i nr. 19 har året 1687 formet i smijern på fasaden. Det har vært spekulert i om gården kan ha blitt oppført etter en bybrann året før, kanskje på en eldre kjeller, men brannen strakk seg visstnok ikke helt til dette området. Det dreier seg uansett om en gård i utmurt bindingsverk (pusset fasade) over to etasjer samt loftsetaje og kjeller. Bygget har skiftet eier en rekke ganger, og det skal ha hatt et karnapp som ble fjernet rundt 1830.[36] Første etasje inneholder per 2022 en sigarforretning. Vernet etter PBL.[37]
20 Tollbugata 20 På denne hjørnetomten stod tidligere en bygning som på 1800-tallet tilhørte bankierhuset Thomas Johannesen Heftyes & Søn. Centralbanken ble etablert i 1897, og deres nybygg (ark. Waldemar Hansteen) i Tollbugata 20 ble byggemeldt i 1900 og ferdigstilt i 1903. (Et tilbygg i tidl. nr. 18 er fra 1905.) Gården har fire fulle etasjer i grovt tilhugget sandstein fra Brumunddal. Stilen har vært beskrevet som amerikanskinspirert nyromansk.[38][39] En tilbaketrukket øvre etasje ble påbygget i 1916. Banken fikk nye lokaler i Kirkegata 14–18 i 1922. Gården er vernet etter PBL.[40]
22 Tollbugata 22 I nr. 22, på hjørnet ved Kongens gate, stod tidligere en murgård i tre etasjer med pusset fasade og brukket hjørne. I dens sted ble det i 1931 oppført en forretningsgård i syv etasjer tegnet av F.S. Platou.[35] Butikker i gateetasjen, og Norsk Sykepleierforbund har sitt hovedkontor her. Listeført.[41]
23 Tollbugata 23 Televerkets installasjonsbygning (ark. Nils Holter, også med adresse Nedre Slottsgate 6) oppført 1965–1966 som tilbygg til Telegrafbygningen i Kongens gate 21.[42] Fem etasjer med nokså mørk stein i fasaden.
24 Tollbugata 24 I nr. 24 stod tidligere en forretningsgård i to etasjer med valmtak. Den ble revet på slutten av 1800-tallet. Nåværende hjørnegård (ark. Karl Høie) ble oppført i 1898. Fem etasjer i gul tegl (kvaderpuss i de to nederste) samt høy loftsetasje og kjeller. Brukket hjørne. Planlagt som leiegård med forretninger, men fra 1900 holdt misjonshotellet Augustin til i bygget.[43][44] Vernet etter PBL.[45]
25 Tollbugata 25 Dagens nr. 25 strekker seg hele veien mellom Nedre og Øvre Slottsgate på nordsiden. Opprinnelig var det to gårder her: 25 og 25B.[34] Dagens forretningsgård ble tegnet av Nicolai Beer og oppført i 1939. Åtte etasjer i jernbetong.[35] Brukes som hotell. Listeført.[46]
26 Tollbugata 26 Her stod tidligere en nyrenessansebygård i fire etasjer i pusset tegl.[47] Jernbaneetatens samfundsbygning, med hovedadresse Nedre Slottsgate 3B, ble oppført på 1960-tallet. Listeført.[48]
27 Tollbugata 27 Grøndahl & Søn hadde trykkeri og forlagsvirksomhet i en gård på denne adressen i 1818–1935, og Agathe Backer-Grøndahl bodde her fra 1875 til 1890-årene.[10] Etter at nevnte gård ble revet, ble en ny forretningsgård (ark. Nissen & Brynning) oppført i 1937. Åtte etasjer i jernbetong (de to øverste tilbaketrukket) samt to kjelleretasjer.[49]
28 Tollbugata 28 En forretningsgård tegnet av Nicolai Beer ble oppført på denne adressen i 1939. Syv etasjer i jernbetong, hovedsakelig med kontorer, men også banklokale og butikk.[49] Innholdet har variert over tid, og bygget har gått under betegnelsen «Musikkens hus» fordi flere musikkorganisasjoner har hatt kontorer her. Per 2022 holder hotellet Park Inn til i bygget, som er omregulert til Øvre Slottsgate 2C.[50] Listeført.[51]
30 Tollbugata 30 Gud wære med os-gården, forretningspalass tegnet av Ivar Cock og oppført 1898–1899. Vernet etter PBL.[52]
31 Tollbugata 31 Cammermeyergården (ark. Kristen Rivertz), monumental forretningsgård oppført 1898 for Albert Cammermeyer Forlag og Centraltrykkeriet.[53][54] Dekker hele gateløpet mellom Akersgata og Nedre Vollgate. Fem etasjer samt loftsetasje og kjeller. Detlajert fasadeutsmykning med elementer fra forskjellige stilarter. Statseid fra 1973. Vernet etter PBL.[55]
32 Tollbugata 32 På sørvestsiden i kvartalet mellom Akersgata og Nedre Vollgate stod det tidligere tre gårder: Akersgata 17 og Tollbugata 36 og 38.[34] Disse er revet, og i deres sted står en forretningsgård i åtte etasjer tegnet av F.S. Platou og oppført i 1939.[49]
34 Tollbugata 34 Denne adressen er regulert (jf. nettbaserte kartverk), men i praksis brukes adressen Nedre Vollgate 11) for dette bygningskomplekset. Opprinnelig en forretningsgård (tegnet av Henrik Nissen far og sønn) oppført 1913–15 for Norges Hypotekbank, med store endringer ved senere anledninger.[56] Opprinnelig del mot Nedre Vollgate er vernet; resten er listeført.[57] Tidligere gård på hjørnet mellom Tollbugata og Nedre Vollgate var i sin tid regulert som Tollbugata 40.[34]
35 Tollbugata 35 Forretningsgård (ark. Ove Ekman) oppført 1898–1900.[58][59] Fem etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Vernet etter PBL.[60]

Tidligere bygninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (T)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 26. oktober 2014. Besøkt 7. november 2015. 
  2. ^ Se f.eks. Cappelens kartbok for Oslo 1992
  3. ^ Oslo Museum: Tollbugata fra Akersgata (Digitalt musem)
  4. ^ Oslo byleksikon: Tollboden
  5. ^ (no) «Tollbugata 1A». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Krogstad, s. 412–413.
  7. ^ (no) «Tollbugata 1B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ Geir Tandberg Steigan: Tollbodgaten 3 (Arkitekturhistorie.no)
  9. ^ Krogstad, s. 414–415.
  10. ^ a b c d e Oslo byleksikon: Tollbugata
  11. ^ (no) «Tollbugata 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Oslo byleksikon: Thomsegården
  13. ^ Oslo gårdkalender, s. 313.
  14. ^ Oslo sjømannshjem i Lokalhistoriewiki
  15. ^ (no) «Tollbugata 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Krogstad, s. 416–417.
  17. ^ (no) «Tollbugata 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ Krogstad, s. 418–419.
  19. ^ (no) «Tollbugata 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ Krogstad, s. 420–421.
  21. ^ (no) «Tollbugata 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Krogstad, s. 422–423.
  23. ^ (no) «Tollbugata 8B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ Oslo byleksikon: Krigsskolebygningen
  25. ^ Forsvarsbygg: Tollbodgaten 10
  26. ^ (no) «Tollbugata 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Krogstad, s. 424–425.
  28. ^ (no) «Tollbugata 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Krogstad, s. 426–427.
  30. ^ Geir Tandberg Steigan: Uniongården, Tollbodgaten 12 (Arkitekturhistorie.no)
  31. ^ (no) «Tollbugata 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ Joachim Moxon: Tollbugata 12A og 12B (Osl-Arc)
  33. ^ Oslo byleksikon: Lehmannsgården
  34. ^ a b c d e Jf. Kart over Kristiania 1900 hos Oslo byarkiv.
  35. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 314.
  36. ^ Krogstad, s. 428–429.
  37. ^ (no) «Tollbugata 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ Krogstad, s. 430–431.
  39. ^ Geir Tandberg Steigan: Centralbanken, Tollbodgaten 20 (Arkitekturhistorie.no)
  40. ^ (no) «Tollbugata 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ (no) «Tollbugata 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Trond Indahl: Nils Holter i Norsk biografisk leksikon
  43. ^ Krogstad, s. 432–433.
  44. ^ Geir Tandberg Steigan: Hotell Augustin, Tollbodgaten 24 (Arkitekturhistorie.no)
  45. ^ (no) «Tollbugata 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  46. ^ (no) «Tollbugata 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ Til venstre på dette bilder i Digitalt museum.
  48. ^ (no) «Jernbaneetatens Samfundsbygning, Nedre Slottsgate 3B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ a b c Oslo gårdkalender, s. 315.
  50. ^ Jf. kart over Oslo 1940 hos Oslo byarkiv.
  51. ^ (no) «Tollbugata 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  52. ^ (no) «Tollbugata 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  53. ^ Krogstad, s. 436–437.
  54. ^ Geir Tandberg Steigan: Cammermeyergården,Tollbodgaten 31 (Arkitekturhistorie.no)
  55. ^ (no) «Tollbugata 31». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  56. ^ Oslo byleksikon: Nedre Vollgate
  57. ^ (no) «Nedre Vollgate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  58. ^ Krogstad, s. 438–439.
  59. ^ Geir Tandberg Steigan: Tollbodgaten 35 (Arkitekturhistorie.no)
  60. ^ (no) «Tollbugata 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]