Hopp til innhold

Toll i Donald Trumps andre presidentperiode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
President Donald Trump viser tollsatsene til hvert land på «Make America Wealthy Again»-arrangementet på «liberation day» 2. april 2025.

Toll i Donald Trumps andre presidentperiode er toll på utenlandske varer som var en ønsket del av en proteksjonistisk handelspolitikk ført av USAs president Donald Trump. 2. april 2025 offentliggjorde regjeringen i USA toll på alle utenlandske varer som gav en økning fra ca. 2 % til ca. 24 %, den høyeste tollsatsen i USA på over hundre år.[1] Trump og hans regjering ønsket økt toll for slik å redusere handelsunderskuddet USA hadde med en rekke land. Både tollen, måten den var beregnet på og måten den ble innført på skapte sjokkbølger i internasjonale børsmarkeder, og børsene i hele verden falt kraftig.[2]

Når USA fastsetter en tollsats på import, er det importøren som deretter må betale tollavgift, ofte bare kalt toll, til den amerikanske staten. Trump har gjentatte ganger feilaktig hevdet at det er opphavslandet som betaler tollen.[3]

Den 20. februar 2026 fastslo USAs høyesterett at innføringen av tollen var ulovlig.[4] Like etter innførte Trump en global toll på 10 % i 150 dager basert på en handelslov fra 1974.[5] Dagen etter sa Trump tollen skulle bli 15 %, men med en rekke unntak som reelt gav USA en effektiv tollsats på rundt 12 %.[6]

Den gjennomsnittlige tollsatsen steg fra 2,6 % til 13 % løpet av 2025. I 2025 importerte USA samlet mer enn noen gang, mens importen fra Kina falt (Kinas andel av importen sank fra 13 % i 2024 til 9 % i 2025). USAs handelsunderskudd var i alt på over 900 milliarder dollar i 2025. Handelsunderskuddet mot blant annet Mexico og Vietnam økte. Forskning ved Federal Reserve Bank of New York og Columbia University viser at 90 % av utgiften ved økt toll belastes forbruker og bedrifter i USA i form av økte priser.[7]

Innføring av tollen

[rediger | rediger kilde]

Toll er normalt noe Representantenes hus fastsetter, så Trump-administrasjonen innførte 2. april en nasjonal unntakstilstand, basert på «International Emergency Economic Powers Act of 1977» kalt IEEPA, for å «øke konkurransekraften, beskytte suvereniteten og styrke vår nasjonale og økonomiske sikkerhet». Argumentene var at amerikansk industrikapasitet var uthulet, og at forsvarsindustrien var avhengig av utenlandske motstandere. Land som USA kjøper mer fra enn de selger til, fikk de høyeste tollsatsene. Fra 5. april 2025 fikk varer fra alle land 10 % toll, og 9. april ble de individuelle tollsatsene innført. Varer fra landene Belarus, Cuba, Nord-Korea og Russland ble unntatt.[8] Tollen skal gjelde til president Trump vurderer trusselen som imøtekommet, løst eller begrenset.

Trump kalte tollen en «gjengjeldelsestoll» («reciprocal tariff»).[9] En gjengjeldelsestoll er normalt en toll som et land A innfører på varer fra et land B fordi land B har toll på innførsel av varer fra land A. Tollen som Trump innførte, svarte i liten grad til denne definisjonen, siden det var lite samsvar mellom tollen som USA la på varer fra andre land og hvilke tollsatser de andre landene hadde på varer fra USA.

Tollen gav noen svært uventede utslag. Import på varer fra Kina fikk i utgangspunktet 34 % toll, import fra EU 20 % og import fra Storbritannia fikk 10 %. Den høyeste tollen, på 50 % kom på varer fra Lesotho som eksporterer diamanter, men importerer lite. Varer fra Kambodsja, Laos, Madagaskar og Vietnam fikk mellom 49 % og 46 % toll. Varer fra Norge fikk 16 %, men det ble senere justert til 15 % i et oppdatert dokument fra Det hvite hus.[10]

Den 9. april, timer etter at tollen var innført, skrev Trump på Truth Social at han ønsket en 90 dagers utsettelse på tollen til alle land utenom Kina. Den generelle, globale tollen på 10 % ble beholdt og Trump økte samtidig tollen på varer fra Kina til 125 %. Utsettelsen fikk børsene til å hente inn mye av det som var tapt dagene før.[11] Dagen etter, 10. april ble det klart at en 20 % toll innført 2. april for å begrense smuglingen av syntetiske opioider ikke var inkludert,[12] så tollen mot Kina var reelt 145 %, som igjen skapte uro på børsene.[13][14]

Tollen som først ble innført 9. april 2025 var høyere enn Herbert Hoovers «Smoot-Hawley Act» fra 1930, som var ment å få USA ut av Den store depresjonen men som i stedet økte problemene.

Lovlighet av tollen

[rediger | rediger kilde]

Den 14. april 2025 saksøkte den ideelle organisasjonen «Liberty Justice Center and I» regjeringen på vegne av små importbedrifter. Deres argument var at toll ikke kvalifiserer som et «nødtiltak» mot en «uvanlig og ekstraordinær trussel» som kreves av loven for at IEEPA kan tas i bruk.[15]

Den 16. april 2025 saksøkte staten California ved guvernør Gavin Newsom den amerikanske regjeringen for å misbruke IEEPA til å ulovlig innføre toll. California hevdet at IEEPA ikke inneholder ordet toll, at kongressen bestemmer tollgrensene, og at kongressen må gi presidenten et klart mandat før han kan endre tollen. Saksøker henviste til en dom i Biden v. Nebraska, der Biden-administrasjonen ikke fikk ettergi studielån fordi det gikk ut over mandatet gitt av kongressen.[16][17]

USAs domstol for internasjonal handel vedtok 28. mai 2025 at presidenten ikke kan innføre toll med hjemmel i IEEPA. Regjeringen fikk 10 dager på seg til å fjerne all toll.[18][19] Regjeringen anket dommen som ble pauset frem til anken ble avgjort. Trump kalte dommen «forferdelig» og «truende» og mente motivasjonen var hat mot ham selv.[20]

Den 20. februar 2026 fastslo høyesterett i USA med 6 mot 3 stemmer at tollen var ulovlig. 166 milliarder dollar var innbetalt av 301 tusen importører.[4][21][22] Ved utgangen av juli 2026 var 128 milliarder dollar godkjent for å betales tilbake til importører som hadde søkt om refusjon.[22]

Regjeringen innførte etter dommen i høyesterett en ny toll på 10 % basert på seksjon 122 i en lov fra 1974 for å beskytte mot «store og seriøse» handelsunderskudd, men som kun kan brukes i 150 dager. Presidentens ordre bad handelsministeren om å undersøke diskriminerende handlinger, politiske vedtak og handelspraksis i henhold til seksjon 301 i loven.[6][5]

Beregning av tollen i april 2025

[rediger | rediger kilde]

Tollen ble beregnet fra formelen:[23]

I formelen er ∆τ endringen i tollen, x eksport til USA, m er import, ε er elastisiteten av import i forhold til importpris og φ er hvordan pris og valutakurs endrer seg som følge av tollen. Variabelen i indikerer at hvert land får forskjellig toll.

Formelen viser at tollen er bestemt basert på handelsbalansen mellom USA og landet, ikke tollsatsene slik en gjengjeldelsestoll legger til grunn. Verdien for ε var satt til 4 og for φ til 0,25, så tollsatsene ble satt til halve prosentsatsen av handelsunderskuddet USA hadde mot en nasjon, med et minimum på 10 %.

Formelen, som bruker greske bokstaver og kan se vitenskapelig ut, fikk flere til å spekulere i om den kom fra en kunstig intelligens, eller var et forsøk på å forkle forslaget som mer vitenskapelig enn det var.[24][25] I formelen ble stjerne (*) og ikke vanlig gangetegn brukt, og i forklaringen stod det at ε<0 som strider mot tallene brukt i utregningene der ε=4.[26][27] Med en gjennomsnittlig toll på 41 %[23] og φ på 0,25 viser det at myndighetene forventet en 10,25 % prisøkning på alle utenlandske varer for amerikanske kunder fra april, samtidig som Det hvite hus la frem inflasjonstall på 2,4 % for mars og kalte det bedre enn alle forventninger.[28]

Ekstratollen lagt på varer fra Kina 8. april, 9. april og 10. april samsvarer ikke med formelen.

Toll på stål og aluminium

[rediger | rediger kilde]

Den 11. februar 2025 gjeninnførte regjeringen en toll på 25 % på stål fra Trumps første presidentperiode, og økte tilsvarende toll på aluminium fra 10 % til 25 %. Tollen skulle gjelde fra 12. mars 2025, og omfattet også land som hadde unntak i Trumps første periode.[29][30] 30. mai truet Trump med å doble denne tollen, og sa at ingen ville slippe unna.[31][32] Utspillet kom kort tid etter at Trump ble bedt om å kommentere akronymet TACO, «Trump always chickens out» som hadde oppstått på børsene.[33][34]

Den 9. juli, dagen da den 60 dagers utsettelsen skulle vært over, truet Trump med 50 % toll på kobber, og truet med 200 % toll på medisiner.[35][36]

Handelskrig med Kina

[rediger | rediger kilde]

Donald Trump innførte i januar 2018 toll på solceller og vaskemaskiner fra Kina, og i mars toll på stål mot alle land. I april 2018 svarte kinesiske myndigheter med å innføre 25 % toll på aluminium, fly, svinekjøtt og soyabønner fra USA. I august la USA inn 25 % toll på 279 kinesiske varer, og Kina klaget USA inn for WTO. I desember 2018 ble mer toll utsatt. Handelsunderskuddet til USA mot Kina økte i 2018.[37] I september 2019 valgte kinesiske myndigheter å fjerne tollen på 16 varer. I oktober 2019 inngikk USA og Kina en avtale om «første fase» av en handelsavtale. I september 2021 vedtok WTO at USA hadde brutt internasjonale regler for rettferdig handel. I slutten av 2020 hadde Kina kun importert 58 % av det de ifølge avtalen skulle ha importert.[38]

President Joe Biden videreførte tollen og økte i 2024 tollen på noen varer, som el-biler, solcellepaneler og kritiske mineraler og metaller.[39][40]

Før valget i 2024 foreslo Trump 60 % toll på kinesiske varer og 20 % på alle andre utenlandske varer.[41] I februar 2025 innførte Trump 10 % toll på kinesiske varer, og 4. mars økte han denne til 20 %. Kina svarte med 15 % toll på jordbruksartikler fra USA. På «Liberation day» 2. april 2025 kom Trump med nye 34 % toll, altså 54 % toll på kinesiske varer, og Kina lovet gjengjeldelsestoll.[42] Kinas handelsminister kalte tollen et brudd på internasjonale handelsregler og unilateral mobbing.[43] 4. april valgte Kina å legge 34 % toll på amerikanske varer fra 10. april.[44] Trump satte en frist til 8. april for å fjerne denne tollen. Samme dag økte Trump tollen mot Kina til 84 % og til 104 % på utvalgte varer.[45] Dagen etter økte Kina sin toll til 84 %, og Trump økte tollen mot Kina til 125 %.[2] Dagen etter, 10. april økte Trump tollen mot Kina til 145 %.[13] Kinas president Xi Jinping møtte Spanias statsminister Pedro Sánchez 11. april og oppfordret til et samarbeid med EU for å «stå imot ensidig bølleoppførsel». Samme kveld meldte amerikanske tollmyndigheter at elektronikk ikke var omfattet av tollen. Handelsminister Howard Lutnick sa søndag 13. april at det var et midlertidig unntak frem til en bransje-spesifikk toll var på plass om en måned eller to. Noen timer etter skrev Trump at det ikke var noe unntak, men at tollen skulle flyttes til en «annen bøtte». Trump sa at Kina vil få en 20 % toll på elektronikk som følge av tidligere vedtak for å begrense smuglingen av fentanyl.[46][47]

Den 4. april 2025 innførte Kina eksportkontroll på sjeldne jordarter.[48]

Etter samtaler med Kina i mai sa Trump: «Du kan ikke gå noe høyere. Den er på 145 % så vi vet at den kommer ned».[49] New York Post skrev at Trump-regjeringen planla en toll på 50 % til 54 %.[50] 9. mai ble det inngått en avtale om 90 dagers pause, fra 14. mai, med 115 prosentpoeng lavere toll. USA hadde da 30 % toll på kinesiske varer mens Kina hadde 10 % toll på amerikanske varer.[51][52]

Trump innså at varer fra Kina vil bli dyrere i USA, men pekte på at det ikke gjør noe om jenter har to dukker i stedet for 30,[53] og barn trenger ikke 250 blyanter; fem er nok.[54]

Den 10. oktober 2025, uker før et planlagt møte med Kinas leder Xi Jinping, truet Trump med å øke tollen på kinesiske varer med 100 %. Truslene kom som respons på at Kina ville ha eksportkontroll på en rekke sjeldne metaller de nesten har monopol på.[55]

Trump og Xi møttes i Busan i Sør-Korea 30. oktober 2025. Xi lovte å gjenoppta importen av soyabønner, som hadde opphørt i april 2025. Han lovte også å utsette eksportkontrollen av sjeldne jordmetaller, mens Trump reduserte den gjennomsnittlige tollen mot Kina fra 57 til 47 prosent.[56]

Handelskrig med Mexico og Canada

[rediger | rediger kilde]

Den 1. februar 2025 innførte USA 25 % toll på varer fra Canada og Mexico, med unntak av olje og energi som fikk 10 % toll.[57][58] Som respons sa statsminister Justin Trudeau at de ikke ønsket handelskrig, men ville ikke gi etter og innføre 25 % toll på amerikanske varer. Mexicos president Claudia Sheinbaum sa at Mexico ville gjengjelde både med toll og med ikke-toll.

Begrunnelsen for tollen var ifølge presidenten at han «ikke vil stå og se på at USAs suverenitet vannes ut, lovene tråkkes ned, befolkningen settes i fare eller at grensene ikke respekteres». President Trump så på import av fentanyl fra British Columbia og Mexico som et stort problem, og at 25 % toll var nødvendig for slik å få Canada til å drive en strengere grensekontroll.[59]

Dagen før tollen skulle innføres ble det forhandlet frem en måneds utsettelse.

Den 4. mars 2025 innførte USA tollen, og Canada svarte mens Mexico ventet. Trump utsatte toll på varer dekket av USMCA-avtalen frem til 2. april. Tollen, sammen med trusler om å gjøre Canada til en stat i USA, førte til en økning i nasjonal stolthet i Canada og 27 % så på USA som en fiende.[60] Amerikanske varer ble fjernet fra hyllene i flere butikker, og det liberale partiet fikk økt oppslutning.[61] Ontarios leder Dough Ford truet med å stoppe elektrisiteten til USA som følge av tollen.[62]

Tollpausen på 90 dager innført 9. april 2025 omfattet ikke Canada og Mexico.[63]

Den 11. juli 2025 sa Trump at han ville innføre 35 % toll på alle varer fra Canada fra 1. august, altså en økning på 10 %. Trump sa igjen at innførselen av fentanyl måtte stoppe, selv om bare 0,2 % av fentanyl beslaglagt på grensen kommer fra Canada.[64] Han sa også at alle andre handelspartnere kommer til å få 15–20 % toll.[65]

Den 21. august 2026 brøt forhandlingene mellom Canada og USA sammen, og Trump erklærte 50 % toll på mange typer varer fra Canada. Statsminister Mark Carney uttalte at det var brutt ut handelskrig.[66]

Handelsavtaler med andre land

[rediger | rediger kilde]

I april 2025 sa Donald Trump at han hadde forhandlet frem 200 handelsavtaler, men ville ikke si hvem disse var med.[67]

Den 8. mai 2025 ble en handelsavtale med Storbritannia kunngjort.[68] Keir Starmer kalte det en historisk dag. USA gikk helt bort fra 25 % toll på britisk stål og aluminium, og reduserte tollen på biler fra 27,5 % til 10 %. Rolls-Royce fikk et unntak fra all toll. Trump argumenterte med at Rolls Royce lager superluksuriøse biler i lave antall.[69] Dette fikk Boeing til å stige i verdi på børsen, siden hovedinntekten til Rolls Royce kommer fra produksjon av motorer, spesielt jetmotorer til fly, blant annet til Boeing, mens biler merket Rolls Royce produseres av BMW. Britisk øl fikk ingen endring i toll ettersom amerikanske myndigheter antydet at lavere toll på etanol fra USA burde gjøre britisk øl billigere.[70]

Den 23. mai 2025 hevdet Trump at forhandlingene med EU ikke gikk fremover, og truet med å innføre 50 % toll på varer fra EU fra 1. juni. Han truet også med en toll på 25 % på iPhoner som ikke er produsert i USA.[71][72] Etter en telefonsamtale 25. mai med Ursula von der Leyen valgte Trump igjen å utsette tollen mot EU til 9. juli.[73]

I juli 2025 sendte president Trump brev til 14 land, blant annet Japan og Sør-Korea med trussel om fra 25 % til 40 % toll fra 1. august. Trump sa at toll fra 1. august var en fast, men ikke 100 % fast deadline.[74] Vietnam, som ble forespeilt en 46 % toll 9. april fikk «redusert» sin toll til 20 % etter å ha fjernet all toll på amerikanske varer. Vietnam produserer varer for selskaper som Nike og Apple, som med denne avtalen vil få 20 % toll.[75]

Trump sa 9. juli 2025 at Brasil ville få økt tollen fra 10 % til 50 % som følge av brasiliansk høyesteretts krav om at Jair Bolsonaro må stille i retten anklagd for planlagt valgfusk i 2022.[76][77]

Da tollpausen på 90 dager ble innført sa handelsminister Howard Lutnick at 90 tollavtaler på 90 dager var mulig. Da 90 dager var gått var det inngått totalt 2 avtaler, med UK og Vietnam.[78]

EU ved Ursula von der Leyen fikk et brev med trusler om 30 % toll fra 1. august 2025 med mindre en avtale ble undertegnet. Tysklands finansminister uttalte at løsningsorienterte forhandlinger var viktige, men at EU kunne trenge mottiltak for å beskytte Europa.[79] Etter forhandlinger endte EU opp med 15 % toll, og lovet investeringer i USA for 600 milliarder dollar samt å kjøpe amerikansk olje og gass for 750 millioner dollar.[80] India fikk 25 % toll, Sveits fikk 39 % toll og Syria fikk 41 % toll.

I januar 2026, etter at Trump uttalte at han trengte Grønland av hensyn til amerikansk sikkerhet, sendte Norge, Danmark, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland militært personell til Grønland. Trump svarte med å legge en 10 % straffetoll på disse landene fra 1. februar med en økning til 25 % 1. juni med mindre en avtale om å kjøpe Grønland var på plass.[81][82] EU begynte umiddelbart å planlegge gjengjeldelsestiltak.[82] Etter et møte med Mark Rutte 21. januar ombestemte Trump seg, og uttalte at han likevel ikke ville innføre tollen.[83]

Etter at høyesterett i USA sa at innføringen av tollen var ulovlig, og ny toll ble innført av Trump og hans regjering, sa Storbritannia og EU at de ville reagere dersom vilkårene ble dårligere. UK sa at ingenting var utelukket, EU at de ønsker å utvide sin ambisjon om null toll.[84][85]

Handelsavtale med Norge

[rediger | rediger kilde]

USA innførte en tilleggstoll på 15 % på alle varer produsert i Norge fra 7. august 2025.[86] Tilleggstollen kom på toppen av den ordinære tollen som også var før dette tidspunkt på i gjennomsnitt 3,4 % avhengig av varegruppe.[87] Laks og olje er de varene som var forventet å bli hardest rammet da tollen ble offentliggjort.[88] Statsminister Jonas Gahr Støre sa 1. august at tollsamtalene ikke er over, og sa det var krevende fordi USA forhandlet med mange land samtidig.[89]

USAs handelsrepresentant Jamieson Greer, som har fullmakt til å innføre toll mot land som driver urimelig handel med USA, annonserte i juli 2026 nye tollsatser. Norge (og rundt 50 andre land) får 12,5 % toll, og EU 10 %. Begrunnelsen for den høyere tollsatsen mot Norge var at Greer konkluderte, etter en undersøkelse, at Norge gjorde for lite for å stanse import av varer laget med tvangsarbeid.[90] Statssekretær i Norges utenriksdepartement, Andreas Kravik, spekulerte på om USA ikke anså Norges plan om å implementere forbud mot tvangsarbeid like forpliktende som EUs prosesser. I den sammenhengen mente han at dette ikke var riktig.[91]

Begrensninger i pakkeforsendelser

[rediger | rediger kilde]

Usikkerhet rundt toll førte til at per 26. august 2025 hadde postoperatører i Norge, Australia, Belgia, Danmark, Frankrike, India, Italia, Japan, New Zealand, Russland, Singapore, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Taiwan, Thailand, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike stoppet eller redusert tjenestetilbudet for sendinger av pakker til verdi under USD 800 til USA.[92]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Checks and Balance newsletter: The view as “Liberation Day” unfolded». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 9. april 2025.
  2. 1 2 «Tollskrell for Europa-børsene: – Markedet har panikk, og med god grunn». e24.no. 9. april 2025. Besøkt 9. april 2025.
  3. ↑ «5 things to know about tariffs and how they work» PBS News (4. mars 2025)
  4. 1 2 Dingstad, Nora Ingeborg Geiran (20. februar 2026). «USAs høyesterett: Trumps straffetoll er ulovlig». NRK. Besøkt 20. februar 2026.
  5. 1 2 House, The White (21. februar 2026). «Fact Sheet: President Donald J. Trump Imposes a Temporary Import Duty to Address Fundamental International Payment Problems». The White House (på engelsk). Besøkt 24. februar 2026.
  6. 1 2 Hagmansen, Jonas (23. februar 2026). «Ny Trump-toll: Dette skjer nå». E24. Besøkt 24. februar 2026.
  7. ↑ Iversen, Morten (20. februar 2026). «Trumps tollsjokk uteble – rekordhøy import tross historiske tollsatser». DN.no. Besøkt 28. februar 2026.
  8. ↑ «Russia, Cuba, Belarus and North Korea exempted from tariffs as already sanctioned». www.intellinews.com (på engelsk). 3. april 2025. Besøkt 17. april 2025.
  9. ↑ «Fact Sheet: President Donald J. Trump Declares National Emergency to Increase our Competitive Edge, Protect our Sovereignty, and Strengthen our National and Economic Security». The White House (på engelsk). 2. april 2025. Besøkt 9. april 2025.
  10. ↑ NRK (4. april 2025). «Norske varer får 15 og ikkje 16 prosent toll». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 9. april 2025.
  11. ↑ Hauge, Johanna (9. april 2025). «Trump: Innfører 90 dagers pause på gjengjeldelsestoll umiddelbart». NRK. Besøkt 9. april 2025.
  12. ↑ «Fact Sheet: President Donald J. Trump Closes De Minimis Exemptions to Combat China’s Role in America’s Synthetic Opioid Crisis». The White House (på engelsk). 2. april 2025. Besøkt 15. april 2025.
  13. 1 2 «Trump tariffs: US to charge 145% on Chinese goods – DW – 04/11/2025». dw.com (på engelsk). Besøkt 11. april 2025.
  14. ↑ «Japanske aksjer stuper etter kalddusj». e24.no. 11. april 2025. Besøkt 11. april 2025.
  15. ↑ «Liberty Justice Center and I File Lawsuit Challenging Trump's "Liberation Day" Tariffs». Reason.com (på engelsk). 14. april 2025. Besøkt 22. april 2025.
  16. ↑ Katzenberger, Tyler (16. april 2025). «California is first state to sue Trump on tariffs». POLITICO (på engelsk). Besøkt 16. april 2025.
  17. ↑ https://www.politico.com/f/?id=00000196-3fbd-d540-afdf-ffbf9d9d0000
  18. ↑ «Tariffs court fight threatens Trump's power to wield his favourite economic weapon». www.bbc.com (på engelsk). 30. mai 2025. Besøkt 30. mai 2025.
  19. ↑ Krantz, Andreas (29. mai 2025). «USAs handelsdomstol blokkerer Trumps «frigjøringsdag»-tollsatser». NRK. Besøkt 30. mai 2025.
  20. ↑ Maruf, Dan Berman, Ramishah (29. mai 2025). «Appeals court pauses ruling that blocked Trump’s tariffs | CNN Business». CNN (på engelsk). Besøkt 30. mai 2025.
  21. ↑ Sneed, John Fritze, Devan Cole, Elisabeth Buchwald, Tierney (20. februar 2026). «Supreme Court rules that Trump’s sweeping emergency tariffs are illegal | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 20. februar 2026.
  22. 1 2 Stensland, Marianne (7. august 2026). «Har tilbakebetalt 100 milliarder toll-dollar». E24. Besøkt 8. august 2026.
  23. 1 2 «Reciprocal Tariff Calculations». United States Trade Representative (på engelsk). Besøkt 11. april 2025.
  24. ↑ Preston, Dominic (3. april 2025). «Trump’s new tariff math looks a lot like ChatGPT’s». The Verge (på engelsk). Besøkt 9. april 2025.
  25. ↑ Roberts, Jeff John. «Trump's tariff formula has fancy Greek symbols. No one is sure why». Fortune (på engelsk). Besøkt 9. april 2025.
  26. ↑ «How were Donald Trump's tariffs calculated?». www.bbc.com (på engelsk). 3. april 2025. Besøkt 9. april 2025.
  27. ↑ Roberts, Jeff John. «Trump's tariff formula has fancy Greek symbols. No one is sure why». Fortune (på engelsk). Besøkt 9. april 2025.
  28. ↑ «America Is Back — But Inflation Is Not». The White House (på engelsk). 10. april 2025. Besøkt 11. april 2025.
  29. ↑ «Fact Sheet: President Donald J. Trump Restores Section 232 Tariffs». The White House (på engelsk). 11. februar 2025. Besøkt 31. mai 2025.
  30. ↑ «President Trump Expands Steel and Aluminum Tariffs to All Countries; Effective March 12, 2025 | White & Case LLP». www.whitecase.com (på engelsk). 17. februar 2025. Besøkt 31. mai 2025.
  31. ↑ Keith, Tamara (30. mai 2025). «Trump announces plan to double tariffs on imported steel to 50%». NPR (på engelsk). Besøkt 31. mai 2025.
  32. ↑ «Trump: US to double steel import tariffs to 50%». www.bbc.com (på engelsk). 31. mai 2025. Besøkt 31. mai 2025.
  33. ↑ Aase, Kari Aarstad (31. mai 2025). «Investorer lager morsomme Trump-akronymer: Fra TACO til FAFO». VG (på norsk). Besøkt 31. mai 2025.
  34. ↑ News, A. B. C. «Trump lashes out over viral 'TACO trade' meme. What does it stand for?». ABC News (på engelsk). Besøkt 31. mai 2025.
  35. ↑ McIlroy, Tom; Commins, Patrick (9. juli 2025). «RBA deputy warns of Brexit-scale impact as Trump threatens 200% tariffs on foreign pharmaceuticals». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 10. juli 2025.
  36. ↑ Egan, Matt (9. juli 2025). «Wall Street’s Trump TACO trade has a chicken and an egg problem | CNN Business». CNN (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
  37. ↑ «China’s Annual Trade Surplus With U.S. Hits Record Despite Trump’s Tariff Offensive». Wall Street Journal (på engelsk). 14. januar 2019. ISSN 0099-9660. Besøkt 9. april 2025.
  38. ↑ «China missed US trade-deal targets last year, new data shows». South China Morning Post (på engelsk). 22. januar 2021. Besøkt 9. april 2025.
  39. ↑ Guzman, Chad de; Ewe, Koh (11. september 2024). «Comparing Trump and Harris on China». TIME (på engelsk). Arkivert fra originalen 23. september 2024. Besøkt 9. april 2025.
  40. ↑ Lobosco, Katie (13. september 2024). «Biden finalizes increases to China tariffs | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 9. april 2025.
  41. ↑ «Trump favors huge new tariffs. How do they work?». PBS News (på engelsk). 27. september 2024. Besøkt 9. april 2025.
  42. ↑ «Trump administration sued over Chinese import tariffs». Reuters (på engelsk). Besøkt 9. april 2025.
  43. ↑ «China vows to retaliate after ‘bullying’ US imposes 34% reciprocal tariffs». South China Morning Post (på engelsk). 3. april 2025. Besøkt 11. april 2025.
  44. ↑ Iordache, Ruxandra (4. april 2025). «China to impose 34% retaliatory tariff on all goods imported from the U.S.». CNBC (på engelsk). Besøkt 9. april 2025.
  45. ↑ Gan, Elisabeth Buchwald, Nectar (8. april 2025). «Tariffs on China set to rise to at least 104% on Wednesday, White House says | CNN Business». CNN (på engelsk). Besøkt 9. april 2025.
  46. ↑ «Confusion reigns after Trump exempts electronics from new tariff regime. Here's what we know». AP News (på engelsk). 14. april 2025. Besøkt 15. april 2025.
  47. ↑ «Trump threatens new tariffs on smartphones days after exempting them». www.bbc.com (på engelsk). 14. april 2025. Besøkt 15. april 2025.
  48. ↑ «China Imposes Export Controls on Medium and Heavy Rare Earth Materials | Insights | Holland & Knight». www.hklaw.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2025.
  49. ↑ https://www.reuters.com/world/trump-says-we-know-china-tariffs-will-come-down-145-percent-2025-05-08/
  50. ↑ Fickenscher, Lisa; Franey, James (8. mai 2025). «Exclusive | US weighs plan to slash China tariffs to as low as 50% as soon as next week: sources» (på engelsk). Besøkt 9. mai 2025.
  51. ↑ NTB-AFP-Reuters (12. mai 2025). «USA og Kina setter store deler av tollen på pause». fvn.no. Besøkt 12. mai 2025.
  52. ↑ Liu, Nectar Gan, Auzinea Bacon, Juliana (12. mai 2025). «US and China agree to drastically roll back tariffs in major trade breakthrough | CNN Business». CNN (på engelsk). Besøkt 12. mai 2025.
  53. ↑ «Barbie dolls become new victim of Trump’s tariff war» Politico (6. mai 2025)
  54. ↑ «A 'beautiful baby girl' doesn't need so many dolls, Trump says. Also: five pencils are enough» USA Today (5. mai 2025)
  55. ↑ Shamim, Sarah. «Trump’s 100% tariff threat: History of US trade measures against China». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 16. oktober 2025.
  56. ↑ Iversen, Morten (31. oktober 2025). ««Et trumfkort Beijing nølte med å spille» – nå ble det avgjørende». DN.no. Besøkt 2. november 2025.
  57. ↑ «Trump to enact tariffs on Mexico, Canada and China starting Feb. 1, White House says – CBS News». www.cbsnews.com (på engelsk). 31. januar 2025. Besøkt 9. april 2025.
  58. ↑ Murray, Warren; Bekiempis, Victoria (2. februar 2025). «Canada and Mexico hit back after Trump signs order for punishing tariffs». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. april 2025.
  59. ↑ «Imposing Duties to Address the Flow of Illicit Drugs Across Our Northern Border». The White House (på engelsk). 2. februar 2025. Besøkt 9. april 2025.
  60. ↑ Press, The Canadian (20. februar 2025). «New poll says 27% of Canadians view the United States as an 'enemy' country». CTVNews (på engelsk). Besøkt 9. april 2025.
  61. ↑ «The Canadians and Danes boycotting American products». www.bbc.com (på engelsk). 8. april 2025. Besøkt 9. april 2025.
  62. ↑ «Ontario's Doug Ford says he could cut electricity to US over tariffs». www.bbc.com (på engelsk). 4. mars 2025. Besøkt 9. april 2025.
  63. ↑ «US pauses higher tariffs for most countries but hits China harder». www.bbc.com (på engelsk). 9. april 2025. Besøkt 15. april 2025.
  64. ↑ «Trump threatens 35% tariffs on Canadian goods». www.bbc.com (på engelsk). 11. juli 2025. Besøkt 11. juli 2025.
  65. ↑ Mason, Jeff; Shakil, Ismail; Mason, Jeff (11. juli 2025). «Trump puts 35% tariff on Canada, eyes 15%-20% tariffs for others». Reuters (på engelsk). Besøkt 11. juli 2025.
  66. ↑ Delmas-Solvang, Tiril (23. august 2026). «Canadas statsminister erklærer handelskrig mot USA». NRK. Besøkt 27. august 2026.
  67. ↑ Starcevic, Seb (25. april 2025). «Trump says he's negotiated 200 trade deals — but won’t say with whom». POLITICO (på engelsk). Besøkt 9. mai 2025.
  68. ↑ Courea, Eleni; Horton, Helena; O'Carroll, Lisa; Jones, Callum (8. mai 2025). «Trump and Starmer confirm ‘breakthrough’ US-UK trade deal». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2025.
  69. ↑ «Trump gives break to Rolls-Royce cars but threatens more tariffs on Mattel toys» NBC News (8. mai 2025)
  70. ↑ Jolly, Jasper; O'Carroll, Lisa; Davies, Rob (8. mai 2025). «Aston Martin and Rolls-Royce share prices soar as manufacturers welcome US tariff cuts». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2025.
  71. ↑ Buchwald, Elisabeth (23. mai 2025). «Trump threatens a 50% tariff on the EU | CNN Business». CNN (på engelsk). Besøkt 23. mai 2025.
  72. ↑ «Trump threatens tariffs on Apple iPhones and EU products». www.bbc.com (på engelsk). 23. mai 2025. Besøkt 23. mai 2025.
  73. ↑ «Trump agrees to extend EU trade talks after 50% tariff threat». www.bbc.com (på engelsk). 25. mai 2025. Besøkt 27. mai 2025.
  74. ↑ «US tariffs: Trump delays higher levies but announces new rates for some nations». www.bbc.com (på engelsk). 8. juli 2025. Besøkt 8. juli 2025.
  75. ↑ «Trump announces US-Vietnam trade deal». www.bbc.com (på engelsk). 2. juli 2025. Besøkt 8. juli 2025.
  76. ↑ Breuninger, Kevin (9. juli 2025). «Brazil will respond to Trump's 50% tariff with 'reciprocity,' says da Silva». CNBC (på engelsk). Besøkt 10. juli 2025.
  77. ↑ «Trump threatens Brazil with 50% tariff over Bolsonaro trial». www.bbc.com (på engelsk). 10. juli 2025. Besøkt 10. juli 2025.
  78. ↑ Lawder, David; Shalal, Andrea (12. april 2025). «Trump trade team chases 90 deals in 90 days. Experts say good luck with that». Reuters (på engelsk). Besøkt 14. juli 2025.
  79. ↑ Lawder, David; Shalal, Andrea (12. april 2025). «Trump trade team chases 90 deals in 90 days. Experts say good luck with that». Reuters (på engelsk). Besøkt 14. juli 2025.
  80. ↑ Mossing, Julianne (27. juli 2025). «Trump og von der Leyen diskuterer EU-toll på golfbane i Skottland». NRK. Besøkt 1. august 2025.
  81. ↑ Svendsen, Christine (17. januar 2026). «Trump vil gi Norge Grønland-toll». NRK. Besøkt 20. januar 2026.
  82. 1 2 NTB (18. januar 2026). «EU forbereder gjengjeldelsestoll mot USA». Nettavisen (på norsk). Besøkt 20. januar 2026.
  83. ↑ Haugan, Bjørn; Johnsen, Nilas; Rønnfeldt, Anne Sofie; Bøe, Svanhild; Eriksen, Magnus Borlaug; Nilsson (foto), Thomas; Bohlin (foto), Gøran; Mikalsen (foto), Helge; NTB (21. januar 2026). «Trump i ny melding: Vil droppe straffetoll mot europeiske land». VG (på norsk). Besøkt 21. januar 2026.
  84. ↑ «Trump's new global tariff comes into effect at 10%». www.bbc.com (på engelsk). 24. februar 2026. Besøkt 24. februar 2026.
  85. ↑ «European Commission statement on the recent judgment of the Supreme Court of the United States». European Commission - European Commission. Besøkt 24. februar 2026.
  86. ↑ Orders, Executive (31. juli 2025). «Further Modifying the Reciprocal Tariff Rates». The White House (på engelsk). Besøkt 1. august 2025.
  87. ↑ «Hva betyr USAs nye tollsatser for din virksomhet?». Advokatfirmaet Wiersholm. Besøkt 18. august 2025.
  88. ↑ «Trump innfører toll på norske varer til 15 prosent». e24.no. 31. juli 2025. Besøkt 1. august 2025.
  89. ↑ NRK (1. august 2025). «Støre: – Vi har kommet langt i tollsamtalene med USA». NRK. Besøkt 1. august 2025.
  90. ↑ Madeleine Jamieson; Andreas Krantz (23. juli 2026). «USA innfører 12,5 prosent toll på norske varer – 10 prosent for EU» (på norsk). NRK. Besøkt 23. juli 2026.
  91. ↑ Ada Louise Andreassen; Josefine Gjerde; Sol Simona Nag (25. juli 2026). «Kjemper mot Trumps toll». Klassekampen.
  92. ↑ «Map Shows Countries Suspending Postal Service to United States» Newsweek (25. august 2025)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Toll_i_Donald_Trumps_andre_presidentperiode&oldid=25923658»