Hopp til innhold

Toll i Donald Trumps andre presidentperiode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
President Donald Trump viser tollsatsene til hvert land på «Make America Wealthy Again»-arrangementet på «liberation day» 2. april 2025.

Toll i Donald Trumps andre presidentperiode er toll på utenlandske varer som var en ønsket del av en proteksjonistisk handelspolitikk ført av USAs president Donald Trump. 2. april 2025 offentliggjorde regjeringen i USA toll på alle utenlandske varer som gav en økning fra ca. 2 % til ca. 24 %, den høyeste tollsatsen i USA på over hundre år.[1] Trump og hans regjering ønsket økt toll for slik å redusere handelsunderskuddet USA hadde med en rekke land. Både tollen, måten den var beregnet på og måten den ble innført på skapte sjokkbølger i internasjonale børsmarkeder, og børsene i hele verden falt kraftig.[2]

Innføring av tollen

[rediger | rediger kilde]

Toll er normalt noe Representantenes hus fastsetter, så Trump-administrasjonen innførte 2. april en nasjonal unntakstilstand, basert på «International Emergency Economic Powers Act of 1977» kalt IEEPA, for å «øke konkurransekraften, beskytte suvereniteten og styrke vår nasjonale og økonomiske sikkerhet». Argumentene var at amerikansk industrikapasitet var uthulet, og at forsvarsindustrien var avhengig av utenlandske motstandere. Land som USA kjøper mer fra enn de selger til, fikk de høyeste tollsatsene. Fra 5. april 2025 fikk alle land 10 % toll, og 9. april ble de individuelle tollsatsene innført. Landene Belarus,Cuba, Nord-Korea og Russland ble unntatt.[3] Tollen skal gjelde til president Trump vurderer trusselen som imøtekommet, løst eller begrenset. Trump kalte tollen en gjengjeldelsestoll.[4]

Tollen gav noen svært uventede utslag. Kina fikk i utgangspunktet 34 % toll, EU 20 % og UK fikk 10 %. Den høyeste tollen, på 50 % gikk til Lesotho som eksporterer diamanter, men importerer lite. Kambodsja, Laos, Madagaskar og Vietnam fikk mellom 49 % og 46 % toll. Norge fikk 16 %, men det ble senere justert til 15 % i et oppdatert dokument fra Det hvite hus.[5]

På 9. april, timer etter at tollen var innført, skrev Trump på Truth Social at han ønsket en 90 dagers utsettelse på tollen til alle land utenom Kina. Den generelle, globale tollen på 10 % ble beholdt og Trump økte samtidig tollen mot Kina til 125 %. Utsettelsen fikk børsene til å hente inn mye av det som var tapt dagene før.[6] Dagen etter, 10. april ble det klart at en 20 % toll innført 2. april for å begrense smuglingen av syntetiske opioider ikke var inkludert,[7] så tollen mot Kina var reelt 145 %, som igjen skapte uro på børsene.[8][9]

Tollen som først ble innført 9. april 2025 var høyere enn Herbert Hoovers «Smoot-Hawley Act» fra 1930, som var ment å få USA ut av Den store depresjonen men som i stedet økte problemene.

Lovlighet av tollen

[rediger | rediger kilde]

14. april 2025 saksøkte den ideelle organisasjonen «Liberty Justice Center and I» regjeringen på vegne av små importbedrifter. Deres argument var at toll ikke kvalifiserer som et «nødtiltak» mot en «uvanlig og ekstraordinær trussel» som kreves av loven for at IEEPA kan tas i bruk.[10]

16. april 2025 saksøkte staten California ved guvernør Gavin Newsom den amerikanske regjeringen for å misbruke IEEPA til å ulovlig innføre toll. California hevdet at IEEPA ikke inneholder ordet toll, at kongressen bestemmer tollgrensene, og at kongressen må gi presidenten et klart mandat før han kan endre tollen. Saksøker henviste til en dom i Biden v. Nebraska, der Biden-administrasjonen ikke fikk ettergi studielån fordi det gikk ut over mandatet gitt av kongressen.[11][12]

Beregning av tollen

[rediger | rediger kilde]

Tollen ble beregnet fra formelen:[13]

I formelen er ∆τ endringen i tollen, x eksport til USA, m er import, ε er elastisiteten av import i forhold til importpris og φ er hvordan pris og valutakurs endrer seg som følge av tollen. Variabelen i indikerer at hvert land får forskjellig toll.

Formelen viser at tollen er bestemt basert på handelsbalansen mellom USA og landet, ikke tollsatsene slik en gjengjeldelsestoll legger til grunn. Verdien for ε var satt til 4 og for φ til 0,25, så tollsatsene ble satt til halve prosentsatsen av handelsunderskuddet USA hadde mot en nasjon, med et minimum på 10 %.

Formelen, som bruker greske bokstaver og kan se vitenskapelig ut, fikk flere til å spekulere i om den kom fra en kunstig intelligens, eller var et forsøk på å forkle forslaget som mer vitenskapelig enn det var.[14][15] I formelen ble stjerne (*) og ikke vanlig gangetegn brukt, og i forklaringen stod det at ε<0 som strider mot tallene brukt i utregningene der ε=4.[16][17] Med en gjennomsnittlig toll på 41 %[13] og φ på 0,25 viser det at myndighetene forventet en 10,25 % prisøkning på alle utenlandske varer for amerikanske kunder fra april, samtidig som Det hvite hus la frem inflasjonstall på 2,4 % for mars og kalte det bedre enn alle forventninger.[18]

Ekstratollen på lagt på Kina 8. april, 9. april og 10. april samsvarer ikke med formelen.

Handelskrig med Kina

[rediger | rediger kilde]

Donald Trump innførte i januar 2018 toll på solceller og vaskemaskiner fra Kina, og i mars toll på stål mot alle land. I april 2018 svarte kinesiske myndigheter med å innføre 25 % toll på aluminium, fly, svinekjøtt og soyabønner fra USA. I august la USA inn 25 % toll på 279 kinesiske varer, og Kina klaget USA inn for WTO. I desember 2018 ble mer toll utsatt. Handelsunderskuddet til USA mot Kina økte i 2018.[19] I september 2019 valgte kinesiske myndigheter å fjerne tollen på 16 varer. I oktober 2019 inngikk USA og Kina en avtale om «første fase» av en handelsavtale. I september 2021 vedtok WTO at USA hadde brutt internasjonale regler for rettferdig handel. I slutten av 2020 hadde Kina kun importert 58 % av det de i følge avtalen skulle ha importert.[20]

President Joe Biden videreførte tollen og økte i 2024 tollen på noen varer, som el-biler, solcellepaneler og kritiske mineraler og metaller.[21][22]

Før valget i 2024 foreslo Trump 60 % toll på kinesiske varer og 20 % på alle andre utenlandske varer.[23] I februar 2025 innførte Trump 10 % toll på kinesiske varer, og 4. mars økte han denne til 20 %. Kina svarte med 15 % toll på jordbruksartikler fra USA. På «Liberation day» 2. april 2025 kom Trump med nye 34 % toll, altså 54 % toll på kinesiske varer, og Kina lovet gjengjeldelsestoll.[24] Kinas handelsminister kalte tollen et brudd på internasjonale handelsregler og unilateral mobbing.[25] 4. april valgte Kina å legge 34 % toll på amerikanske varer fra 10. april.[26] Trump satte en frist til 8. april for å fjerne denne tollen. Samme dag økte Trump tollen mot Kina til 84 % og til 104 % på utvalgte varer.[27] Dagen etter økte Kina sin toll til 84 %, og Trump økte tollen mot Kina til 125 %.[2] Dagen etter, 10. april økte Trump tollen mot Kina til 145 %.[8] Kinas president Xi Jinping møtte Spanias statsminister Pedro Sánchez 11. april og oppfordret til et samarbeid med EU for å «stå imot ensidig bølleoppførsel». Samme kveld meldte amerikanske tollmyndigheter at elektronikk ikke var omfattet av tollen. Handelsminister Howard Lutnick sa søndag 13. april at det var et midlertidig unntak frem til en bransje-spesifikk toll var på plass om en måned eller to. Noen timer etter skrev Trump at det ikke var noe unntak, men at tollen skulle flyttes til en «annen bøtte». Trump sa at Kina vil få en 20 % toll på elektronikk som følge av tidligere vedtak for å begrense smuglingen av fentanyl.[28][29]

Den 4. april 2025 innførte Kina eksportkontroll på sjeldne jordarter.[30]

Etter samtaler med Kina i mai sa Trump: «Du kan ikke gå noe høyere. Den er på 145 % så vi vet at den kommer ned».[31] New York Post skrev at Trump-regjeringen planla en toll på 50 % til 54 %.[32] 9. mai ble det inngått en avtale om 90 dagers pause, fra 14. mai, med 115 prosentpoeng lavere toll. USA har da 30 % toll på kinesiske varer mens Kina har 10 % toll på amerikanske varer.[33][34]

Handelskrig med Mexico og Canada

[rediger | rediger kilde]

Den 1. februar 2025 innførte USA 25 % toll på varer fra Canada og Mexico, med unntak av olje og energi som fikk 10 % toll.[35][36] Som respons sa statsminister Justin Trudeau at de ikke ønsket handelskrig, men ville ikke gi etter og innføre 25 % toll på amerikanske varer. Mexicos president Claudia Sheinbaum sa at Mexico ville gjengjelde både med toll og med ikke-toll.

Begrunnelsen for tollen var i følge presidenten at han «ikke vil stå og se på at USAs suverenitet vannes ut, lovene tråkkes ned, befolkningen settes i fare eller at grensene ikke respekteres». President Trump så på import av fentanyl fra British Columbia og Mexico som et stort problem, og at 25 % toll var nødvendig for slik å få Canada til å drive en strengere grensekontroll.[37]

Dagen før tollen skulle innføres ble det forhandlet frem en måneds utsettelse.

4. mars 2025 innførte USA tollen, og Canada svarte mens Mexico ventet. Trump utsatte toll på varer dekket av USMCA-avtalen frem til 2. april. Tollen, sammen med trusler om å gjøre Canada til en stat i USA, førte til en økning i nasjonal stolthet i Canada og 27 % så på USA som en fiende.[38] Amerikanske varer ble fjernet fra hyllene i flere butikker, og det liberale partiet fikk økt oppslutning.[39] Ontarios leder Dough Ford truet med å stoppe elektrisiteten til USA som følge av tollen.[40]

Tollpausen på 90 dager innført 9. april 2025 omfattet ikke Canada og Mexico.[41]

Handelsavtaler med andre land

[rediger | rediger kilde]

I april 2025 sa Donald Trump at han hadde forhandlet frem 200 handelsavtaler, men ville ikke si hvem disse var med.[42]

8. mai 2025 ble en handelsavtale med Storbritannia kunngjort.[43] Keir Starmer kalte det en historisk dag. USA gikk helt bort fra 25 % toll på britisk stål og aluminium, og reduserte tollen på biler fra 27,5 % til 10 %. Rolls-Royce fikk et unntak fra all toll, noe som fikk Boeing til å stige i verdi på børsen. Britisk øl fikk ingen endring i toll ettersom amerikanske myndigheter antydet at lavere toll på etanol fra USA burde gjøre britisk øl billigere.[44]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Checks and Balance newsletter: The view as “Liberation Day” unfolded». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 9. april 2025. 
  2. ^ a b «Tollskrell for Europa-børsene: – Markedet har panikk, og med god grunn». e24.no. 9. april 2025. Besøkt 9. april 2025. 
  3. ^ «Russia, Cuba, Belarus and North Korea exempted from tariffs as already sanctioned». www.intellinews.com (på engelsk). 3. april 2025. Besøkt 17. april 2025. 
  4. ^ «Fact Sheet: President Donald J. Trump Declares National Emergency to Increase our Competitive Edge, Protect our Sovereignty, and Strengthen our National and Economic Security». The White House (på engelsk). 2. april 2025. Besøkt 9. april 2025. 
  5. ^ NRK (4. april 2025). «Norske varer får 15 og ikkje 16 prosent toll». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 9. april 2025. 
  6. ^ Hauge, Johanna (9. april 2025). «Trump: Innfører 90 dagers pause på gjengjeldelsestoll umiddelbart». NRK. Besøkt 9. april 2025. 
  7. ^ «Fact Sheet: President Donald J. Trump Closes De Minimis Exemptions to Combat China’s Role in America’s Synthetic Opioid Crisis». The White House (på engelsk). 2. april 2025. Besøkt 15. april 2025. 
  8. ^ a b «Trump tariffs: US to charge 145% on Chinese goods – DW – 04/11/2025». dw.com (på engelsk). Besøkt 11. april 2025. 
  9. ^ «Japanske aksjer stuper etter kalddusj». e24.no. 11. april 2025. Besøkt 11. april 2025. 
  10. ^ «Liberty Justice Center and I File Lawsuit Challenging Trump's "Liberation Day" Tariffs». Reason.com (på engelsk). 14. april 2025. Besøkt 22. april 2025. 
  11. ^ Katzenberger, Tyler (16. april 2025). «California is first state to sue Trump on tariffs». POLITICO (på engelsk). Besøkt 16. april 2025. 
  12. ^ https://www.politico.com/f/?id=00000196-3fbd-d540-afdf-ffbf9d9d0000
  13. ^ a b «Reciprocal Tariff Calculations». United States Trade Representative (på engelsk). Besøkt 11. april 2025. 
  14. ^ Preston, Dominic (3. april 2025). «Trump’s new tariff math looks a lot like ChatGPT’s». The Verge (på engelsk). Besøkt 9. april 2025. 
  15. ^ Roberts, Jeff John. «Trump's tariff formula has fancy Greek symbols. No one is sure why». Fortune (på engelsk). Besøkt 9. april 2025. 
  16. ^ «How were Donald Trump's tariffs calculated?». www.bbc.com (på engelsk). 3. april 2025. Besøkt 9. april 2025. 
  17. ^ Roberts, Jeff John. «Trump's tariff formula has fancy Greek symbols. No one is sure why». Fortune (på engelsk). Besøkt 9. april 2025. 
  18. ^ «America Is Back — But Inflation Is Not». The White House (på engelsk). 10. april 2025. Besøkt 11. april 2025. 
  19. ^ «China’s Annual Trade Surplus With U.S. Hits Record Despite Trump’s Tariff Offensive». Wall Street Journal (på engelsk). 14. januar 2019. ISSN 0099-9660. Besøkt 9. april 2025. 
  20. ^ «China missed US trade-deal targets last year, new data shows». South China Morning Post (på engelsk). 22. januar 2021. Besøkt 9. april 2025. 
  21. ^ Guzman, Chad de; Ewe, Koh (11. september 2024). «Comparing Trump and Harris on China». TIME (på engelsk). Besøkt 9. april 2025. 
  22. ^ Lobosco, Katie (13. september 2024). «Biden finalizes increases to China tariffs | CNN Politics». CNN (på engelsk). Besøkt 9. april 2025. 
  23. ^ «Trump favors huge new tariffs. How do they work?». PBS News (på engelsk). 27. september 2024. Besøkt 9. april 2025. 
  24. ^ «Trump administration sued over Chinese import tariffs». Reuters (på engelsk). Besøkt 9. april 2025. 
  25. ^ «China vows to retaliate after ‘bullying’ US imposes 34% reciprocal tariffs». South China Morning Post (på engelsk). 3. april 2025. Besøkt 11. april 2025. 
  26. ^ Iordache, Ruxandra (4. april 2025). «China to impose 34% retaliatory tariff on all goods imported from the U.S.». CNBC (på engelsk). Besøkt 9. april 2025. 
  27. ^ Gan, Elisabeth Buchwald, Nectar (8. april 2025). «Tariffs on China set to rise to at least 104% on Wednesday, White House says | CNN Business». CNN (på engelsk). Besøkt 9. april 2025. 
  28. ^ «Confusion reigns after Trump exempts electronics from new tariff regime. Here's what we know». AP News (på engelsk). 14. april 2025. Besøkt 15. april 2025. 
  29. ^ «Trump threatens new tariffs on smartphones days after exempting them». www.bbc.com (på engelsk). 14. april 2025. Besøkt 15. april 2025. 
  30. ^ «China Imposes Export Controls on Medium and Heavy Rare Earth Materials | Insights | Holland & Knight». www.hklaw.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2025. 
  31. ^ https://www.reuters.com/world/trump-says-we-know-china-tariffs-will-come-down-145-percent-2025-05-08/
  32. ^ Fickenscher, Lisa; Franey, James (8. mai 2025). «Exclusive | US weighs plan to slash China tariffs to as low as 50% as soon as next week: sources» (på engelsk). Besøkt 9. mai 2025. 
  33. ^ NTB-AFP-Reuters (12. mai 2025). «USA og Kina setter store deler av tollen på pause». fvn.no. Besøkt 12. mai 2025. 
  34. ^ Liu, Nectar Gan, Auzinea Bacon, Juliana (12. mai 2025). «US and China agree to drastically roll back tariffs in major trade breakthrough | CNN Business». CNN (på engelsk). Besøkt 12. mai 2025. 
  35. ^ «Trump to enact tariffs on Mexico, Canada and China starting Feb. 1, White House says - CBS News». www.cbsnews.com (på engelsk). 31. januar 2025. Besøkt 9. april 2025. 
  36. ^ Murray, Warren; Bekiempis, Victoria (2. februar 2025). «Canada and Mexico hit back after Trump signs order for punishing tariffs». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. april 2025. 
  37. ^ «Imposing Duties to Address the Flow of Illicit Drugs Across Our Northern Border». The White House (på engelsk). 2. februar 2025. Besøkt 9. april 2025. 
  38. ^ Press, The Canadian (20. februar 2025). «New poll says 27% of Canadians view the United States as an 'enemy' country». CTVNews (på engelsk). Besøkt 9. april 2025. 
  39. ^ «The Canadians and Danes boycotting American products». www.bbc.com (på engelsk). 8. april 2025. Besøkt 9. april 2025. 
  40. ^ «Ontario's Doug Ford says he could cut electricity to US over tariffs». www.bbc.com (på engelsk). 4. mars 2025. Besøkt 9. april 2025. 
  41. ^ «US pauses higher tariffs for most countries but hits China harder». www.bbc.com (på engelsk). 9. april 2025. Besøkt 15. april 2025. 
  42. ^ Starcevic, Seb (25. april 2025). «Trump says he's negotiated 200 trade deals — but won’t say with whom». POLITICO (på engelsk). Besøkt 9. mai 2025. 
  43. ^ Courea, Eleni; Horton, Helena; O'Carroll, Lisa; Jones, Callum (8. mai 2025). «Trump and Starmer confirm ‘breakthrough’ US-UK trade deal». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2025. 
  44. ^ Jolly, Jasper; O'Carroll, Lisa; Davies, Rob (8. mai 2025). «Aston Martin and Rolls-Royce share prices soar as manufacturers welcome US tariff cuts». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. mai 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Toll_i_Donald_Trumps_andre_presidentperiode&oldid=25136082»