Tokugawa Iemitsu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tokugawa Iemitsu
Iemitu.jpg
Født 12. august 1604
Edo Castle
Død 8. juni 1651
Edo Castle
Ektefelle
Totalt 8
Takatsukasa Takako, Q11613124, Hōju-in, Omasa no kata, Takatsukasa Takako, Keishōin, Q10948512, Q8012949
Far Tokugawa Hidetada
Mor Oeyo
Bror Tokugawa Tadanaga, Hoshina Masayuki
Søster
Totalt 6
Tamaki, Senhime, Q5354510, Tensūin, Hatsu-hime, Tokugawa Masako
Barn Reisen'in, Tokugawa Ietsuna, Tokugawa Tsunashige, Tokugawa Tsunayoshi
Nasjonalitet Tokugawa-shōgunatet, Japan

Tokugawa Iemitsu (徳川家光, født 12. august 1604 i Edo, død 8. juni 1651 samme sted) var den tredje shogun fra Tokugawadynastiet. Han regjerte Japan fra 1623 til 1651. Iemitsu var annen sønn av shogun Tokugawa Hidetada, og overtok etter ham i 1623. Riktignok fratrådte Hidetada som shogun, men likesom sin far Tokugawa Ieyasu holdt han reelt sett på makten som Ōgosho (大御所) til sin død i 1632.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var Tokugawa Hidetadas eldste sønn og sønnesønn av Tokugawa Ieyasu.

Under Iemitsus tid ved makten fikk europeerne innreiseforbud i Japan, landets grenser ble stengt og kristne forfulgt, blant annet korsfestet. Fra Iemitsus tid var shogunatets kontroll over Japan totalt, med en sentralregjering som grep inn i de fleste av samfunnslivets aspekter. Shogunatet skulle nå ikke på alvor utfordres på nærmere 200 år[1] og de stengte grensene forble det like lenge.

Det er omdiskutert hvorvidt Iemitsu arrangerte sin yngre bror Tadanagas selvmord ved seppuku. Tadanaga var foreldrenes favoritt og til å bli noe av en rival som etterfølger av Ieyasu som shogun. Ieyasu uttrykte imidlertid en tydelig stillingtagen for Iemitsu som ettertreder av Hidetada.

Iemitsu hadde en velkjent homoseksuell levemåte og det spekuleres at han var den siste ættlingen av Tokugawa Ieyasu, slik at den patrilinjeræ nedstamning dermed ble avsluttet med Iemitsu.

De tre apene vid pagodene i Nikko, inntil minnetempelet over Tokugawa Ieyasu

Tokugawa Iemitsu oppførte i 1636 et minnetempel i Nikko for å gjøre sin farfar Tokugawa Ieyasu til kami, en guddom innen shinto.[2]

Antieuropiseringen av Japan: På 1500-tallet tiltrakk Japan seg mange europeiske kjøpmenn og misjonærer. Fra 1545 fikk Japan en økt skipsfart fra Portugal og senere Spania, Nederlandene og England. Med den spanske jesuitten og misjonæren Frans Xavier ble det i 1549 en kristen misjonsbevegelse i Japan. Ved inngangen av 1600-talet hadde en halv million japanere konvertert til katolisismen.

At Europa hadde gode hensikter med sin handel og sin misjon hadde det i Japan lenge vært sterk tvil om. Iemitsu så dessuten sin makt truet av de nokså selvstendige daimyōene og av at mange kristne som var influert av andre ideer om makthaveres retter og plikter, og spilte på denne tvil.

Han ble den shogun som stengte Japan for europeerne. På slutten av 1630-tallet ble praktisk talt alle européere utvist fra landet. Skipshandelen ble innskrenket til ett hollandsk fartøy i året; nederlenderne tok ikke med seg misjonærer. Dessuten var det noe kinesisk kandel.

Et antall påbud ble utferdiget, hvorabv det mest berømte var Sakoku-ediktet av (Sakoku, japansk for stengt) hvorved Japans isoleringspolitikk ble stadfestet. Ediktet forbød utlendinger å reise inn i Japan, men forbød også japanere å forlate landet, noe som ble belagt med dødsstraff.

Den nederlandske handele fikk finne sted bare på den kunstig anlagte øya Deshima i havnebassenget ved Nagasaki.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Historical and geographical dictionary of Japan (engelska). Rutland: Tuttle. 1976[1972]. ISBN 0-8048-0996-8. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ingemar Ottosson och Thomas Ekholm (2007). Japans historia. Historiska media, Lund. s. 144. ISBN 978-91-85377-66-4. 
  2. ^ Ingemar Ottosson och Thomas Ekholm (2007). Japans historia. Historiska media, Lund. s. 165. ISBN 978-91-85377-66-4. 


Forgjenger:
 Tokugawa Hidetada 
Shogun (Tokugawa-shogunatet)
Etterfølger:
 Tokugawa Ietsuna