Toksoplasmose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Toksoplasmose er en infeksjonssykdom, en zoonose, som forårsakes av den encellede parasitten Toxoplasma gondii. Tamkatt er hovedverten og hovedsmittekilden i Norge.

Abort og hjerneskade hos mennesker[rediger | rediger kilde]

Folkehelseinstituttets statistikk[1] angir at minimum 29 barn dør eller får hjerneskade hvert år i Norge på grunn av smitte med denne parasitten mens moren er gravid. Dette er det som oppdages og registreres som skader eller død på grunn av katteparasitten, her er nødvendigvis mørketall. Flere kan ha abortert eller barnet har hjerneskader hvor man ikke oppdager eller tenker på at dette er årsaken. Senskader eller utbrudd hvis immunforsvaret svekkes, kan forekomme hos så mange som 80%.[1] Moren har få eller ingen indikasjoner på smitten, men aborterer hvis barnet skades alvorlig eller føder et barn med alvorlig hjerneskade som hydrocephalus (vannhode), mentalt tilbakestående, nedsatt syn eller blindhet. Infeksjonen kan reaktiveres hos barnet opp til ca. 20 års alder og gi øyeinfeksjoner. Immunsvekkede, bl.a. HIV-smittede, kan utvikle et alvorlig sykdomsforløp med bl.a. encefalitt (betennelse i selve hjernen) som kan føre til døden. Vi vet at parasitten ved hjelp av immunceller beveger seg inn i hjernen også hos mennesker og påvirker vår oppførsel og kapsler seg inn der.[2] Parasitten forandrer mus og rotters oppførsel ved å styre dopaminutskillelse slik at rottene blir seksuelt tiltrukket til kattelukt,[3] og det er også påvist at den fjerdedelen av mennesker som er smittet av toksoplasmose har 2.65 ganger så stor risiko for å dø i trafikkulykker, antagelig på grunn av nedsatt reaksjonsevne.[4]

Katt er hovedvert[rediger | rediger kilde]

Bærer av parasitten er hovedverten kattedyr, i Norge i praksis tamkatt. At katt er hovedvert betyr at den kan bare formere seg i katt og det er katt som sprer eggene. Parasitten kan bruke en sekundærvert (mus, sau, menneske) som så må bli spist av katten igjen for å kunne fullføre sirkelen og igjen formere seg. Parasitten kan også vandre mellom sekundærverter, som hvis vi spiser dårlig oppvarmet sauekjøtt hvis sauen er smittet av parasitten fra katt – da vil parasitten vandre fra vår mage/tarm og vandre rundt i oss til den kapsler seg inn i vår hjerne og muskler. Vi blir litt syke av parasitten, men det er lite merkbart for voksne. Men for førstegangssmittede gravide er dette alvorlig.

Hos sekundærverter som oss danner parasitten cyster som kapsler seg inn i våre muskler og hjerne og blir der til vi dør,[2] i håp om at vi skal bli spist av et kattedyr. Det skjer jo ikke så ofte i Norge, men i våre forfedres historie er jo mange aper blitt kattemat for leopard, jaguar og tiger og derfor er vi tilpasset som sekundærverter.

Smittemåte[rediger | rediger kilde]

Smitteoverføring skjer gjennom munnen. Kontakt med smitteførende katter og forurenset jord eller sand kan overføre parasitten. Vehikkelsmitte gjennom inntak av utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt med levende cyster fra andre mellomverter, spesielt gris og sau for eksempel som spekemat. Frukt og grønnsaker kan være kontaminert på overflaten med parasittegg på grunn av frittgående katter. Drikkevannsbårne utbrudd er beskrevet. Barn kan være spesielt utsatt ved lek i sandkasser forurenset av katteavføring eller ved direkte kontakt med katter. Parasittegg i katteavføring kan være smittsomme i 18 måneder.[5]

Hvordan unngå smitte[rediger | rediger kilde]

Det er viktig at man er oppmerksom på faren ved å bli smittet av toksoplasmose under graviditet. Smitten kan forårsake spontanabort eller alvorlige hjerneskader på ufødte fostre. Parasitten kapsler seg inn i muskler og hjerne også hos mennesker, og kan påvirke sinnstemning og reaksjonstid.[1][4]

For unngå smitte under graviditet, er det viktig med svært god hygiene.

Vask hendene hyppig. Vær nøye med håndvask før mat. Vask hendene etter at man har vært i kontakt med jord, som f.eks etter hagearbeid.o.l, da parasitten kan overføres fra katters avføring som ofte finnes i jorden i opptil 18 måneder.[1] Bruk gjerne hansker.

Unngå direkte kontakt med katters avføring.

Vær nøye med kjøkkenhygiene. Vask alle grønnsaker, frukter og bær godt før de skal spises. Vask også redskaper, for å unngå kryssforurensing.

Unngå å spise kjøtt som ikke er varmebehandlet i sin helhet, særlig fra gris og sau.

Unngå å reise til land med kjent forekomst av lav/dårlig mathygiene.

Toksoplasmose hos dyr[rediger | rediger kilde]

Sykdommen er påvist både hos mennesker, pattedyr, fugler og krypdyr. I tilfeller med toksoplasmose hos sau, som ikke er uvanlig i Norge, er smitte fra katt årsaken. Landbruksdepartementet fraråder sterkt å ha sau som er drektig på de jordene som er i nærheten av gården, på grunn av fare for smitte fra katt. Katt i sauefjøs og grisehus må ikke forekomme.

Svalbard er katter forbudt men antistoffer mot parasitten er likevel påvist hos ville dyr som fjellrev, isbjørn og hvalross. En hypotese er at fugler som hvitkinngås frakter parasitten fra Europa til Svalbard og slik vedlikeholder smittetrykket.[6][7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Toksoplasmose hos sau

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Toksoplasmose. Folkehelseinstituttet (17. august 2011). Besøkt 10. desember 2012.
  2. ^ a b Promiscuous parasites hijack host immune cells (Engelsk). Cornell University College of Veterinary Medicine (21. august 2012). Besøkt 10. desember 2012.
  3. ^ Predator Cat Odors Activate Sexual Arousal Pathways in Brains of Toxoplasma gondii Infected Rats (Engelsk). Georges Chapouthier, Université Pierre et Marie Curie, France (1. desember 2005). Besøkt 10. desember 2012.
  4. ^ a b Increased risk of traffic accidents in subjects with latent toxoplasmosis: a retrospective case-control study. (Engelsk). US National Library of Medicine, National Institutes of Health (2. juli 2002). Besøkt 10. desember 2012.
  5. ^ Toksoplasmose (PDF). Folkehelseinstituttet (1. desember 2005). Besøkt 21. februar 2010.
  6. ^ Forskning.no – Gås truer fjellrev på Svalbard
  7. ^ Kristin W. Prestrud, ”Toxoplasma gondii in the high arctic archipelago of Svalbard” Phd-avhandling ved Norges Veterinærhøgskole 2008