Hopp til innhold

To må man være (1967)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også To må man være (andre betydninger)
To må man være
orig. Two for the Road
Generell informasjon
GenreDrama, romantisk komedie, road movie
Utgivelsesår1967
NasjonalitetStorbritannia, USA
Varighet111 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiStanley Donen Rediger dette på Wikidata
ManusFrederic Raphael Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Stanley Donen
MusikkHenry Mancini Rediger dette på Wikidata
FotoChristopher Challis Rediger dette på Wikidata
KlippRichard Marden, Madeleine Gug Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeAlbert Finney, Audrey Hepburn, William Daniels, Eleanor Bron, Claude Dauphin, Nadia Gray, Georges Descrières, Jacqueline Bisset, Judy Cornwell, Olga Georges-Picot, Albert Michel, Cathy Jones, Denise Péron, Hélène Tossy, Irène Hilda, Jacques Hilling, Jean-François Laley, Karyn Balm, Moustache, Patricia Viterbo, Paul Mercey, Robert Le Béal, Yves Barsacq, Mario Verdon Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat2,35:1
Farve/s.hvFarger
Budsjett5 080 000 USD Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
Eksterne lenker

To må man være (originaltittel Two for the Road) er en britisk-amerikansk romantisk dramakomedie fra 1967, regissert av Stanley Donen. Albert Finney og Audrey Hepburn spiller hovedrollene som et ektepar på vei til Sør-Frankrike, som ser tilbake på forholdet deres. Manuset ble skrevet av Frederic Raphael. Filmen ble ansett som eksperimentell i 1967 fordi plottet er ikke-lineært, det vil si at scenene fra fortiden og nåtiden er blandet sammen. Seeren må derfor ofte forestille seg hva som har skjedd mellom to scener. Filmen gir små tidshint underveis slik at seeren kan holde seg orientert.

Raphael ble nominert til Oscar for beste originalmanus for arbeidet sitt, mens Hepburn ble nominert til en Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal eller komedie for rolleskildringen sin. Henry Mancini ble nominert til en Golden Globe for lydsporet han komponerte til filmen. Temalåten «Two for the Road» ble også komponert av Mancini. Det amerikanske filminstituttet har senere kåret To må man være til historiens 57. beste kjærlighetsfilm fra USA.

Ekteparet Mark Wallace og Joanna «Jo» Wallace er på vei til Sør-Frankrike for å feire ferdigstillelsen av et byggeprosjekt. I løpet av den lange turen begynner paret å mimre over gamle dager. De ser blant annet tilbake på da de møttes i 1954, da Mark reiste alene og traff Joanna mens hun var på turné med koret sitt. Da resten av koret fikk vannkopper, ble Joanna med Mark på reisen hans. Andre viktige minner som dukker opp er da de var nygifte, da de hadde fått datteren Caroline og da de begge fikk følelser for andre mennesker.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 The Movie Database, www.themoviedb.org, besøkt 25. mai 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ The Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 25. mai 2026[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]