Hopp til innhold

To levende og en død (film fra 1937)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
To levende og en død
Generell informasjon
GenreKrim,[1] drama
Utgivelsesår1937
NasjonalitetNorge
Varighet82 min.
SpråkNorsk
Bak kamera
RegiGyda Christensen,[1] Tancred Ibsen[1] Rediger dette på Wikidata
ManusTancred Ibsen Rediger dette på Wikidata
Basert på
To levende og en død Rediger dette på Wikidata
MusikkCarsten Carlsen Rediger dette på Wikidata
FotoOlle Comstedt Rediger dette på Wikidata
KlippTancred Ibsen Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeHans Jacob Nilsen, Toralf Sandø, Unni Torkildsen, Lauritz Falk Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvSvart-hvitt
FilmselskapNorsk Film Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)6. september 1937 (utgivelsessted: Norge)[2]
Eksterne lenker

To levende og en død er et norsk kriminaldrama fra 1937 regissert av Gyda Christensen og Tancred Ibsen. Filmen handler om en postfunksjonær som blir stemplet som feig når han overlater postkontorets pengebeholdning til en bevæpnet ransmann. Hovedrollene spilles av Hans Jacob Nilsen, mens sentrale biroller spilles av Unni Torkildsen, Toralf Sandø og Lauritz Falk. Filmen bygger på Sigurd Christiansens roman av samme navn fra 1931 som ble en bestselger, oversatt til en rekke språk.

En tsjekkisk filmatisering av boka (Mrtvý mezi živými) kom i 1950 og en britisk i 1961. I 1966 lagde Belgia en TV-film basert på samme bok.

Erik Berger (Hans Jacob Nilsen) arbeider som postfunksjonær i en østlandsby. Lønnen er ikke stor, men han står foran en forfremmelse til postfullmektig. En kveld trenger en maskert og bevæpnet overfallsmann seg inn på kontoret og tvinger Berger til å tømme kassen for flere tusen kroner. En av de andre funksjonærene blir slått ned under overfallet, mens en tredje dør av sjokket grunnet dårlig hjerte.
Bergers handlemåte finner ingen nåde hos postsjefen som mener han har handlet i feighet. Snart vet hele byen om det som har skjedd og Berger blir fremstilt i et heller dårlig lys. Til slutt blir forholdene så umulige at Berger ikke ser andre muligheter enn å skaffe seg et nytt liv et annet sted.

Plutselig en dag blir Berger oppsøkt av ransmannen. Han har hatt dårlig samvittighet siden ranet og ønsker å melde seg til politiet. Møtet gir postfunksjonæren en overraskende mulighet til å styre de videre begivenhetene. For Berger har slett ikke glemt hva det lille lokalsamfunnet gjorde mot ham.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble godt mottatt av kritikerne, og ble en også økonomisk suksess. To levende og en død var den første selvstendige produksjonen fra Norsk Film A/S. Med denne filmen gjorde Tancred Ibsen seg bemerket som et dramatisk talent, og den ble innledningen til hans beste periode som filmskaper.[3]

Filmen var med på å innlede «Norsk films gullalder» på 1930-tallet.[4]

Nyinnspilling

[rediger | rediger kilde]

I 2002 ble en nyinnspilling av filmen lagt på is. Innspillingen ble planlagt av investeringsselskapet Diopter AS, som tidligere hadde kjøpt Norsk Film A/S.[5]

I rollene

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c http://www.imdb.com/title/tt0028423/; besøksdato: 8. april 2016.
  2. ^ www.imdb.com, besøkt 8. april 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Cinemateket USF/red (januar 2002). «To levende og en død». Trondheim filmklubb. Arkivert fra originalen 15. desember 2007. Besøkt 10. august 2008. 
  4. ^ «Fant». Vi over 60. Arkivert fra originalen 22. oktober 2008. Besøkt 10. august 2008. «1937 kom han med filmene "To levende og en død" og "Fant". Begge filmene har fått status som gullalderfilmer» 
  5. ^ «Bremser nye norske spillefilmer». Aftenposten. 14. januar 2002. Besøkt 30. november 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata