Tistedalsdrapene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tistedalsdrapene er en samlebetegnelse på flere drapssaker i Tistedal i Norge i 1991 og 1992. Totalt fire mennesker ble myrdet i løpet av drøyt ett år.

De to første drapene[rediger | rediger kilde]

I 1991 ble et søskenpar brutalt knivstukket, drept og ranet i sitt hjem i Tistedal. Saken ble massivt etterforsket, og politiet tok ut siktelse mot to personer som senere ble ansett som uskyldige. Saken så derfor lenge ut til å forbli uoppklart. Det var få spor og ingen vitneobservasjoner. Noen dager før drapene hadde søskenparet kommet over en ukjent mann i hagen; mannen skal ha mumlet at han lette etter en hund, men søskenparet skal ha blitt svært bekymret over den mystiske mannen i mørket.

Det tredje drapet[rediger | rediger kilde]

Ett år seinere ble en pensjonist drept, og dumpet i en komposthaug i hagen sin uten at politiet senere fant noe lik, og saken hadde lenge status som forsvinningssak. Bilen til offeret ble funnet ved inngangen til en tursti, og jaktriflen hans hang ikke på veggen lenger. Nesten et år senere fant noen naboer liket, og plutselig hadde politiet tre uoppklarte rovmord i en bygd med 2000 innbyggere. I samme tidsperiode ble Halden Sparebanks filial på Låby (ca. 5 km fra Tistedal) ranet. Raneren truet med hagle og snakket svensk. Noen sakkyndige pekte imidlertid på at raneren brukte enkelte typisk norske ord. Saken ble ikke satt i sammenheng med drapene før flere måneder senere.

Det fjerde drapet[rediger | rediger kilde]

På lille julaften 1992 ble tettstedet igjen rammet av et nytt rovmord. Den lokale handelsmannen på Quickly matsenter ble funnet skutt og drept i sin egen bil. Drapsmannen fikk imidlertid ikke med seg pengene. Han hadde tatt posen som inneholdt tre liter melk, istedenfor dagens utbytte fra kolonialen på flere titalls tusen kroner. Etter dette ble det lille tettstedet nær Halden plutselig sentrum for en av etterkrigstidens største politietterforskninger. Fra hele landet strømmet det til journalister som fulgte politiarbeidet daglig.

Rettssak og domfellelse[rediger | rediger kilde]

Politiet klarte etter hvert å sette drapene i sammenheng med hverandre, ettersom forbrytelsene åpenbart var motivert av penger. Spor tydet dessuten på at drapsmannen også stod bak bankranet på Låby. Våren 1993, etter langvarig etterforskning og bistand fra Kripos, pågrep politiet en lokal familiefar, Roger Herbert Haglund, fra Tistedal. Bevisene mot ham var sterke. Den arresterte hadde fortalt politiet at han hadde vært ute og syklet i et gitt område da kjøpmannen ble drept. Et overvåkingskamera i den lokale banken kunne imidlertid bevise at han ikke fortalte sannheten. Arrestanten hadde i tillegg store økonomiske problemer. Både klær og utstyr kunne etter hvert spores tilbake til mannen som var politiets hovedmistenkte, og han innrømmet drapene og ranet etter at han ble pågrepet. Senere i etterforskningen trakk han tilståelsen tilbake, og hevdet at han var blitt presset til å tilstå av en annen navngitt drapsmann og sedelighetsforbryter, som hadde tatt livet sitt samme år. Under rettssaken gikk imidlertid tiltalte i en felle aktor hadde forberedt, og han valgte deretter å tilstå på nytt. Han ble funnet skyldig og dømt til 21 års fengsel.

Under etterforskningen ble samme person også satt i sammenheng med et uoppklart dobbeltdrap i Sverige, men noen tiltale mot ham ble aldri tatt ut i den saken.

Litteratur[rediger | rediger kilde]