Tiriltungeslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tiriltungeslekta
Lotus campylocladus på Tenerife
Lotus campylocladusTenerife
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lotus
L.
Norsk(e) navn: tiriltungeslekta
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: erteblomstordenen
Familie: erteblomstfamilien
Underfamilie: Faboideae
Tribus: Loteae
Antall arter: ca. 125
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: store deler av verden
Delgrupper:

Tiriltungeslekta (Lotus) er ei planteslekt i erteblomstfamilien med omkring 125 arter og en vid utbredelse. De har tilpasset seg en mengde ulike habitater, fra havstrender til høyfjellet.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Artene er ett- eller flerårige urter, halvbusker eller mer sjeldent busker. Bladene er finnete eller koblete med 3–9 småblad. De egentlige akselbladene er små og faller tidlig av. De fleste artene har fem bladfinner; tre sitter sammen i enden av bladstilken, og to sitter ved basis og kan forveksles med akselblad. Blomstene sitter i hodeformede skjermer på en lang stilk fra bladhjørnene. Begeret har fem tenner. Krona er som regel gul, men kan også være rosa, fiolett, brun eller hvit. Det er ni sammenvokste pollenbærere og én fri. Belgen er rund, smal og inneholder mange frø.[1][2][3]

Utbredelse og systematikk[rediger | rediger kilde]

Slekta omfatter 120–130 arter og er utbredt i tempererte og subtropiske deler av Afrika, Asia, Sokotra, Makaronesia, Australia, Europa og øyene i det vestlige Stillehavet. Noen arter er innført med menneskelig hjelp til Amerika, New Zealand og andre øyer.[3][4]

Tidligere ble en del arter som forekommer naturlig i Amerika, regnet til Lotus, men de er flyttet til andre slekter. Dorycnium med ti arter i middelhavslandene og på Kanariøyene står nært Lotus og blir ofte slått sammen med den, men regnes i ILDIS World Database of Legumes til ei egen slekt. Tetragonolobus med fem arter i Europa og middelhavsområdet blir derimot inkludert i Lotus.[4][5][6][7][8]

Tiriltungeslekta har hatt omfattende radiasjoner på øyene i Makaronesia: Azorene, Madeira, Selvagensøyene, Kanariøyene og Kapp Verde. Disse artene fordeles på to seksjoner: Pedrosia med 37 arter har gule blomster som pollineres av bier, mens Rhyncholotus med fire arter har røde eller oransje blomster som antas pollinert av fugler.[7][9][10][11]

I Norge vokser én art naturlig: Tiriltunge (L. corniculatus) er vanlig i enger og veikanter i det meste av landet fra fjæra opp til 1380 moh. på Hardangervidda, men den er ganske sjelden i Finnmark og de mest utpregede innlandsstrøkene.[12][2]

Fôrtiriltunge (L. pedunculatus) finnes forvillet mange steder i Norge, og vegtiriltunge (L. sativus) har spredt seg langs vegkanter i hele landet. Småtiriltunge (L. angustissimus), strandtiriltunge (L. tenuis [L. glaber]) og hårtiriltunge (L. subbiflorus) er arter som av og til forvilles.[12][1]

Nytte[rediger | rediger kilde]

Flere arter dyrkes som fôrvekster, i Norge brukes tiriltunge og fôrtiriltunge til dette formålet. Belgene til aspargesert (L. tetragonolobus) brukes som en grønnsak. Noen arter dyrkes som prydplanter, blant annet Lotus berthelotii fra Kanariøyene.

Navnet lotus brukes også om flere andre planter, deriblant lotustre og noen vannplanter som lotusrot og Nymphaea lotus.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 362. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  2. ^ a b «Käringtänder». Den virtuella floran. Besøkt 11. august 2020. 
  3. ^ a b «Lotus». Flora of China. Besøkt 11. august 2020. 
  4. ^ a b T. Kramina m.fl. (2016). «Phylogeny of Lotus (Leguminosae: Loteae): partial incongruence between nrITS, nrETS and plastid markers and biogeographic implications». Taxon. 65 (5): 997–1018. ISSN 0040-0262. doi:10.12705/655.4. 
  5. ^ G.J. Allan and J. Mark Porter (2000). «Tribal delimitation and phylogenetic relationships of Loteae and Coronilleae (Faboideae: Fabaceae) with special reference to Lotus: evidence from nuclear ribosomal ITS sequences». American Journal of Botany. 87 (12): 1871–1881. ISSN 1537-2197. JSTOR 2656839. PMID 11118424. doi:10.2307/2656839. 
  6. ^ ILDIS World Database of Legumes (2010). «Lotus». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 11. august 2020. 
  7. ^ a b David Bramwell og Zoë I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 148–151. ISBN 0-85950-010-1. 
  8. ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 99–101. ISBN 0-7136-7015-0. 
  9. ^ I. Ojeda m.fl. (2012). «The origin of bird pollination in Macaronesian Lotus (Loteae, Leguminosae)». Molecular Phylogenetics and Evolution. 62 (1): 306–318. ISSN 1055-7903. PMID 22019928. doi:10.1016/j.ympev.2011.10.001. 
  10. ^ D.I. Ojeda m.fl. (2013). «Bird-pollinated Macaronesian Lotus (Leguminosae) evolved within a group of entomophilous ancestors with post-anthesis flower color change». Perspectives in Plant Ecology, Evolution and Systematics. 15 (4): 193–204. ISSN 1433-8319. doi:10.1016/j.ppees.2013.05.002. 
  11. ^ D.I. Ojeda m.fl. (2014). «DNA barcodes successfully identified Macaronesian Lotus (Leguminosae) species within early diverged lineages of Cape Verde and mainland Africa». AoB Plants. 6: plu050. ISSN 2041-2851. PMC 4168286Åpent tilgjengelig. PMID 25147310. doi:10.1093/aobpla/plu050. 
  12. ^ a b Tiriltungeslekta i Artsdatabanken. Besøkt 11. august 2020.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]