Tingelstadfløyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Tingelstadfløyen», en skipsfløy fra spiret på Tingelstad gamle kirke, utstilt i middelalderrommet i Kulturhistorisk museum i Oslo.

Tingelstadfløyen er opprinnelig en norrøn skipsfløy av typen veðrviti og den var festet til spiretTingelstad gamle kirkeGran i Innlandet da den ble oppdaget. Fløyen er romansk og ornamentert i ringeriksstil. Den dateres gjerne til tiden rundt 1100,[1] men noen mener den kan være litt eldre, andre at den kanskje er yngre.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Fløyen er ca. 29 cm lang og 22,5 cm høy, og den er sammen med Heggenfløyen én av kun to bevarte skipsfløyer av typen veðrviti (fløyer festet i stevnen, i motsetning til flaug som festes i toppen av masten) i Norge. I tillegg finnes det to lignende fløyer i Sverige; Källungeflöjeln og Söderalaflöjeln.[2]

Tingelstadfløyen er laget av en forgylt kobberplate som er gjennombrutt.[1] Den har motiver fra kristendommen, i motsetning til Heggenfløyen, Söderalafløyen og Källungefløyen. Platen viser en slyngende planteranke og midt i den et dyr som en mannsperson prøver å dra noe ut av munnen på. Det er liten tvil om at framstillingen er av 1. Samuels bok 17 34-35 der David redder et lam ut av munnen på en løve. Noen trekk er imidlertid også fra Samsons kamp med løvene.

Langs toppen og den buede kanten av fløyen er det naglet fast skinner på hver side. Den rette kanten mot spiret har sannsynligvis også hatt en slik skinne, men denne har blitt fjernet i forbindelse med en senere reparasjon. Toppen av fløyen har en støpt drage som er naglet fast. Den buede kanten har en rekke hull. I disse har det sannsynligvis vært festet små metallplater eller farget bånd. Fløyen har sannsynligvis vært festet i stavnen på et skip, og slike bånd kan blant annet sees på innrissede bilder av leidangflåten fra Bryggen i Bergen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fløyen er først nevnt i en innberetning av sogneprest Hannibal Hammer i 1743. Han skriver:

Den er ganske udhuggen med løvverk, og nederst paa den giverens navn med Runebokstaver. Ovenpå den ytterste kant står en Elephant som er grå av Coleur.

Han forteller også at fløyen skal være gitt av dronning Margrethe I. Runeinskriften har sannsynligvis blitt fjernet i forbindelse med den senere reparasjonen.

Fløyen ble overført til Oldsaksamlingen i Oslo i 1985, og en kopi ble forært kirken.

Sagn[rediger | rediger kilde]

Et lokalt sagn hevder at to svensker eller en hollandsk matros en gang skal ha forsøkt å stjele fløyen fra kirken. Da han som var på taket nesten hadde fått tak i fløyen, falt han ned. Det skal være den eneste som er gravlagt ved kirken.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Martin Blindheim (1982) De gylne skipsfløyer fra sen vikingetid. Bruk og teknikk. s. 85–111. I Viking – Tidsskrift for norrøn arkeologi. Bind XLVI – 1982. Norsk Arkeologisk Selskap, Oslo 1983. ISSN 0332-608X
  2. ^ David Berg Tuddenham (2008) Gull i stavnen. Spor 1, 2008. Besøkt 2021-01-27

Kilder[rediger | rediger kilde]