Timothy Hackworth
| Timothy Hackworth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. des. 1786[1] Wylam | ||
| Død | 7. juli 1850[1] (63 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, jernbaneingeniør | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
Timothy Hackworth (født 22. desember 1786 i Wylam nær Newcastle upon Tyne i England, død 7. juli 1850 i Shildon) var en lokomotivingeniør som bodde i Shildon, County Durham, England. Han var den første lokomotivinspektøren i Stockton og Darlington Railway.
Ungdom og tidlig arbeid[rediger | rediger kilde]
Hackworth ble født i Wylam i 1786 som eldste sønn av John Hackworth[2], som var formann for smedene ved kullverket i Wylam (Wylam Colliery) frem til sin død i 1804. Da Timothy ble født hadde faren allerede opparbeidet seg rykte som en dyktig mekaniker og kjelesmed. Sønnen ble lærling på farens arbeidsplass, og da han i 1810 var ferdig med læretiden tok han over farens stilling. Gruveeieren, Christopher Blackett, hadde i 1804 begynt å undersøke mulighetene for å bygge om gruvens 8 kilometer lange jernbanespor slik at det kunne settes inn damplokomotiv på strekningen. Blackett etablerte en arbeidsgruppe på fire mann for å undersøke om dette kunne la seg gjøre; foruten ham selv bestod gruppen av besiktigeren William Hedley, den nye mestersmeden Timothy Hackworth, og maskinmester Jonathan Foster. Som første trinn i omleggingen ble de gamle skinnene av tømmer i 1808 erstattet med støpejernskinner. I 1811 begynte de fire mennene å undersøke adhesjon ved hjelp av en manuelt betjent vogn drevet av fire menn, og samme år testet Blackett å sette inn et én-sylindret lokomotiv bygget etter planene til en mann som het Waters, angivelig med en modell konstruert av Richard Trevithick som forelegg. Etter et par måneder med ujevne resultater ble dette lokomotivet tatt ut av drift igjen.
Høsten 1812 ble en ny dilly – begrepet ble brukt om alle lokomotiver på Wylam-verket – satt i prøvedrift. Men man fant ut at Blacketts nye støpejernskinner ikke tålte vekten av en dilly, og i 1813 ble det bygget enda et nytt lokomotiv som hadde to firehjuls-boggier, og såvidt ettertiden kan bedømme ble det første lokomotivet bygget om på samme måte. Rundt 1830 ble det lagt nye skinner av smijern på Wylamlinjen, og de to lokomotivene fikk i den forbindelse tilbake den opprinnelige hjulstillingen med 4 hjul, og var deretter i drift helt til linjen ble lagt ned i 1862. Lokomotivet Puffing Billy er bevart i Science Museum i London, og dette anses for å være det eldste av dem. Det andre lokomotivet kalles Wylam Dilly og befinner seg i museumssamlingen til Royal Scottish Museum i Edinburgh.
Selv om William Hedley vanligvis gis æren for å ha tegnet lokomotivene, er det svært mye som tyder på at de ble til takket være samarbeidet der Christopher Blackett var den drivende kraft med Timothy Hackworth som sentral teknisk ansvarlig. Dessuten var det Hackworth som fikk ansvaret for å sørge for den løpende driften av lokomotivene, og for å foreta de tekniske utbedringer som viste seg nødvendige. I tidens løp ble Blackett stadig mer opptatt av andre forretninger og var i liten grad tilstede ved Wylam-verket, og det ble dermed Hedley som fikk ansvaret for gruvedriften. Hackworth var metodist og insisterte på å holde hviledagen hellig, noe som forårsaket stadig større konflikter på en arbeidsplass der han ble forventet å stille på jobb når ledelsen krevde det. I 1816 sluttet han ved Wylam-gruvene fordi presset ble for stort. Det tok ikke lang tid før han ble ansatt som smedmester i gruvene i landsbyen Walbottle, som ligger i nærheten av Wylam.
Familie[rediger | rediger kilde]
Timothy Hackworth Hadde tre sønner og seks døtre. Hans eldste sønn, John Wesley Hackworth (1820–1881), gikk i sin fars fotspor, og i 1859 patenterte han Hackworth-ventilen.[3]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
I Timothy Hackworths hjemby Shildon er en skole kalt opp etter ham. I boligen hans ble det opprettet et museum, som senere ble innlemmet i National Railway Museum. Lokomotivet Samson, som Hackworth ferdigstilte i 1839, er bevart i Canada på Nova Scotia Museum of Industry i Stellarton i provinsen Nova Scotia.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jj1946, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Young, Robert (2000) [1923].
- ^ «Timothy Hackworth». www.steamindex.com. Arkivert fra originalen 23. mai 2022. Besøkt 21. august 2022.
.jpg)