Timeglass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Timeglass

Et timeglass er en innretning for måling av tid. Det består av to glasskolber, den ene over den andre. Disse er forbundet med et tynt rør. Den ene kolben er nær full av fin sand som strømmer gjennom det tynne røret til kolben under. Idet all sand er rent ned, snus timeglasset oppned slik at en kan måle tiden igjen. Ved å dimensjonere mengden sand og innsnevringens størrelse, kan timeglasset kalibreres til en gitt tid. Et vanlig mål er 1 time.

Faktorer som bestemmer tiden det tar for en syklus, er mengden sand, formen på kolben, diameteren på innsnevringen. Mest vanlig fyllmateriale er sand, men også knust eggeskall og knust marmor har vært brukt. [1]

Timeglass er fortsatt i bruk, men typisk bare i dekorativ bruk eller i tilfeller der en noe unøyaktig tidsmåling er tilstrekkelig. Et typisk eksempel er eggkoking der en bruker et timeglass på ca. 3 minutter. Timeglass brukes også ofte som tidsansvisning i spill. Antikke timeglass er også et samlerobjekt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Temperance bærende på et timeglass; detalj fra Lorenzettis Allegory of Good Government, 1338

Vanlige pendelurverk er ubrukelig til sjøs idet pendelens bevegelse påvirkes av skipets bevegelser i sjøgang. Timeglass var derfor lenge den eneste brukbare metoden for å måle tiden til sjøs. Det er spekulert i om timeglasset ble brukt så tidlig som i det 11. århundre. Glassblåsing kom til Europa i det 13. århundre og venetianere laget utmerkede timeglass. Det var imidlertid først fra det 14. århundre at det foreligger bevis for at de eksisterer idet det i 1338 fremgår av fresken Allegory of Good Government av Ambrogio Lorenzetti. [2] Skriflige kilder fra denne perioden nevner «timeglass» og slike fremkommer i inventarlister til skip. En av de tidligste nedtegnelser som finnes er en salgskvittering til Thomas de Stetesham, intendant på det engelske skipet «La George» i 1345:

The same Thomas accounts to have paid at Lescluse, in Flanders, for twelve glass horologes (" pro xii. orlogiis vitreis "), price of each 4½ gross', in sterling 9s. Item, For four horologes of the same sort (" de eadem secta "), bought there, price of each five gross', making in sterling 3s. 4d. [3]

Praktisk bruk[rediger | rediger kilde]

Timeglass var de første tidmålere som var noenlunde nøyaktige, robuste og varige innretninger. Sandens strømningshastighet er nær uavhengig av kolbens utforming og dersom sanden er tørr, vil det være upåvirket av frost. Fra det 15. århundre har timeglasset vært brukt til sjøs, i kirker, i industrien og av kokker.

Jordomseileren Ferdinand Magellan sies å ha hatt med 18 timeglass pr skip! Det var litt av en jobb å passe på at alle ble snudd slik at loggen ble korrekt. Referansetidspunktet for klassisk navigasjon er kl 1200 soltid. Dette kunne måles som midtpunktet mellom soloppgang og solnedgang. Kl 1200 kunne solhøyden måles og en kunne dermed bestemme breddegraden for skipet. Med en nøyaktig klokke kan en også bestemme lengdegraden og dermed skipets posisjon.

Moderne praktisk bruk[rediger | rediger kilde]

Timeglass er ikke særlig brukt til reelle tidsmålinger, dog er det av historiske årsaker fortsatt brukt i enkelte tilfeller. Ett eksempel er ved avstemninger i det Australske Parlament der 3 timeglass er i bruk under avstemning. [4]

Et timeglass eller riktigere et sandglass, brukes fortsatt av enkelte på kjøkkenet som en egg-timer og slike sandglass selges ofte som suvenirer. Sandglass brukes også i enkelte brettspill.

Symbolsk bruk[rediger | rediger kilde]

Pirate Christopher Moodys "Bloody Red" jack, c. 1714

Timeglasset en meget tydelig visualisering av fortid, nåtid og fremtid, noe som har gjort timeglasset til et varig symbol for tiden som går.

Timeglasset, ofte utstyrt med vinger, er ofte benyttet som en metafor for at den menneskelige eksistens er flyktig og sanden som renner er en hentydning til livets ende. [5]

For å inngi frykt ble timeglasset brukt i enkelte piratflagg. I England ble det noen ganger lagt i likkister [6] og de har prydet gravstener i århundrer.

Moderne symbolsk bruk[rediger | rediger kilde]

Timeglass som cursor

På tross av at timeglasset forlengst er foreldet som tidsmåler, er det et av de mest gjenkjennbare symboler på tiden som går. For eksempel har den amerikanske såpeoperaen Days of our Lives fra sin første episode i 1965 understreket denne symbolikken ved at de viser et timeglass sammen med teksten: «Like sands through the hourglass, so are the days of our lives». (Som sanden i et timeglass er dagene i våre liv.)

Windows fra før versjon Vista bruker et timeglass som muse-cursor for å indikere overfor brukeren at maskinen er opptatt og en må vente.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Antikke timeglass
  1. ^ Madehow.com (2006). «Hourglass». How Products Are Made, vol. 5. Madehow.com. Besøkt 4. februar 2008. 
  2. ^ Frugoni, Chiara (1988). Pietro et Ambrogio Lorenzetti. Scala Books. s. 83. ISBN 0935748806. 
  3. ^ Nicolas, Nicholas Harris (1847). A history of the Royal navy, from the earliest times to the wars of the French revolution, vol. II. London: Richard Bentley. s. 476. 
  4. ^ Senate of Australia (26. mars 1997). «Official Hansard» (PDF): 2472. Arkivert fra originalen (PDF) 29. april 1998.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. april 1998. Besøkt 24. februar 2008. 
  5. ^ Room, Adrian (1999). Brewer's Dictionary of Phrase and Fable. New York: HarperCollinsPublishers.  "Time is getting short; there will be little opportunity to do what you have to do unless you take the chance now. The phrase is often used with reference to one who has not much longer to live. The allusion is to the hourglass."
  6. ^ Ewbank, Thomas (1857). A Descriptive and Historical Account of Hydraulic and Other Machines for Raising Water, Ancient and Modern With Observations on Various Subjects Connected with the Mechanic Arts, Including the Progressive Development of the Steam Engine. Vol. 1. New York: Derby & Jackson. s. 547.  "Hour-glasses were formerly placed in coffins and buried with the corpse, probably as symbols of mortality—the sands of life having run out. See Gent. Mag. vol xvi, 646, and xvii, 264."

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Bøker

  • Branley, Franklyn M. (1993), Keeping time: From the beginning and into the twenty-first century, Boston: Houghton Mifflin Company 
  • Cowan, Harrison J. (1958), Time and its measurement: From the stone age to the nuclear age, New York: The World Publishing Company 
  • Guye, Samuel; Henri, Michel (1970), Time and space: Measuring instruments from the fifteenth to the nineteenth century, New York: Praeger Publishers 
  • Smith, Alan (1975), Clocks and watches: American, European and Japanese timepieces, New York: Crescent Books 

Tidsskrift

  • Morris, Scot (september 1992), «The floating hourglass», Omni: 86 
  • Peterson, Ivars (September 11, 1993), «Trickling sand: how an hourglass ticks», Science News 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]