Tim White-Sobieski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tim White-Sobieski
Fødtmars 1961Rediger på Wikidata
Warszawa, Polen
BeskjeftigelseInstallasjonskunstner, filmregissør, kameramann, komponist, fotograf, fjernsynsprodusent, videokunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedNew York University
NasjonalitetAmerikansk
FeltVideokunst, installasjonskunst, fotografi, lyskunst, maling
UtdannelseNew York University, Parsons School of Design
Kjente verk"Confession" 1999-2002, "Terminal", 2001-2003, "Before They Were Beatles" 2004, "Alpha" 2005, "Deconstructed Reality" 2006-2007, "Awakening" 2008, "Light Circles" 2009, "The Sound and the Fury" 2010, "Cold Forest" 2010
Inspirert avFederico Fellini, Andrei Tarkovsky, Pier Paolo Pasolini, J.S. Bach, Brian Eno, Max Frisch, Jean-Paul Sartre, William Faulkner, Samuel Beckett

Tim White-Sobieski (født 1961[1]) er en video- og multimedia installasjonskunstner og regissør med base i New York og Berlin. Han er utdannet arkitekt, men viet seg til visuell kunst og filmskaping, han utforsket felt innenfor maling, skulpturering, foto, film, og lysinstallasjoner gjennom sin karriere. Han begynte å stille ut i New York på begynnelsen av 1990-tallet med sine Blue Paintings[2], som ville påvirke og legge det estetiske grunnlaget for hans fremtidige arbeid, og kan sees i foto- og videoarbeid som PresenceRunner, og Queen Mary. Han la vekt på rollen til det ubevisste i maleriene noe som har likheter med visuell abstrakte og litterær eksistensialisme[3].

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Tim White-Sobieski ble født i Warszawa, Polen i 1961[4] og emigrerte til USA på begynnelsen av 1990-tallet. Han gikk på New York University og Parsons School of Design før han tok fatt på en karriere som kunstner.

Analyse av arbeidet[rediger | rediger kilde]

Mye av hans arbeid kommer fra den menneskelige erfaringen og vårt forhold til selvet og universet. En stor del av arbeidet hans bygger også på litterære verk som har inspirert kunstneren, og han har ofte omtalt ikoner fra amerikansk litteratur i sine installasjoner[5]. Med forfattere som  Walt WhitmanJohn SteinbeckJohn UpdikeKurt VonnegutJ.D. SalingerWilliam Faulkner, og Robert Penn Warren har alle permanent tilstedeværelse i Tim White-Sobieskis arbeid, der de belyser noen av de innerste mysteriene om menneskets natur og avslører skjønnheten og kompleksiteten i sinnet[6].

Musikk og lyd i prosjektene[rediger | rediger kilde]

Musikalsk komponerer White-Sobieski det meste av musikken til filmene og videoene sine selv[7], men han henter også inspirasjon fra sine samtids komponister slik som  Brian EnoDavid ByrneRobert FrippPierre SchaefferPierre Boulez, og Steve Reich, samt klassiske mestre slik som PurcellGiovanni Battista Pergolesi, og Bach.

Viktige utsmykkingsoppdrag[rediger | rediger kilde]

I 2005, ble White-Sobieski invitert til å lage et kunstverk til den nye Louis Vuitton- butikken på Champs-Élysées i Paris sammen med artistene James Turrell og Olafur Eliasson [8][9]. Prosjektet besto av en 24-meter programmer fiberoptisk videovegg, den eneste av sitt slag og størrelse på denne tiden. I 2006 inviterte Louis Vuitton Selskapet Tim White-Sobieski tilbake for å delta i utstilling med tittelen "'Icons'" (Icones), en tolkning av de ikoniske logo-baggene[10]. Andre artister inkluderer Marc JacobsZaha HadidUgo RondinoneSylvie FleuryShigeru BanRobert Wilson og Andrée Putman.

I 2008 skapte og utviklet White-Sobieski en videoinstallasjon for en videovegg med 144 synkroniserte vertikale LCD-skjermer for Gimpo (Kimpo) Airport i Seoul, Korea, for tiden den største videoveggen i verden. Prosjektet ble kalt Vann og Jord, for å formidle de universelle temaene i elementene som gir oss følelsen av å fly.

Arbeid med kunstverk[rediger | rediger kilde]

Kunstnerens beholdning av kunstverk teller for tiden mer enn 60 prosjekter, der fler kanals synkroniserte videoinstallasjoner og frittstående enkelt teater presentasjoner dominerer listen. Andre viktige medier i prosjektene inkluderer lysinstallasjoner (15 prosjekter), fotografier (8 serier), skulpturer og lysskulpturinstallasjoner (4 prosjekter); malerier og litografi (4 prosjekt).  Hans installasjoner tilhører samlingene CGAC Santiago de CompostelaDenver Art MuseumDomus Artium 2002, Salamanca, Elgiz Museum of Contemporary Art, Istanbul, Museo de Bellas Artes, Santander, Museo Reina Sofia, Madrid, Stiftung kunst:raum Sylt QuelleNomas Foundation, Roma, Kunstverein Wiesbaden for å nevne noen.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

Videoinstallasjoner[rediger | rediger kilde]

Moving Paintings/Moving Drawings (1993 – Nåtid'[rediger | rediger kilde]

I 1993 startet White-Sobieski å arbeide med “Moving Paintings” og “Moving Drawings” prosjektene som er en serie eksperimenter i bilde-animasjon som er basert på Lingo skriptspråket som ble brukt i Macromedia programmer. I denne perioden studerte kunstneren komposisjon og ble spesielt interessert i den musikalske arkitekturen i stillhet av John Cage.White-Sobieski skrev skripte for å programmere uendelige måter å kontrollere atferden til former[11], farger og bildeparametere i et videobilde (og i et digitalt bilde som ikke er video); det meste av arbeidet ble sluttført og utstilt i flere lokaler, men mye av det er pågående. Påvirkningen av moderne eksperimentell musikk har fortsatt å ha en stor effekt på White-Sobieskis arbeid, og komponister som Pierre SchaefferPierre BoulezSteve ReichBrian EnoDavid Byrne, og Robert Fripp har alle dukket opp i hans seneste prosjekter.

Et av de mest vellykkede eksperimentene i å kombinere "Moving Paintings" animasjons prinsippene med samtids videoredigering/rendering teknikk var prosjektet "I Repeat Myself When Under Stress," 1999,[12] ustilt i New York, Chicago og Torino. Disse prosjektene ble kritikerrost på Prague Biennale (2003), Lyon Biennale (2003) og Bucharest Biennale (2004).

Time of Adolescence Series (1998–2006)[rediger | rediger kilde]

Emnet genetisk minne og temaet for krigen ble også utviklet i "Confession" (2000–2002), “Before They Were Beatles” (2004) og “Sweet Dreams” (2002). Fra "Confession," startet han en rekke videoer med en visuell meditasjon for hukommelsen og påstander om at "minnet" kanskje er genetisk overført fra generasjon til generasjon.[13]" Mens "Confession" hadde en fler kanals narrativ sekvens med et tvilling nomade-tall (som en splittet personlighet), de senere videoene til kunstneren undersøker også immigrant karakterer i “Closer to Fall,” “Awakening,” “Route 17N,” og “The Sound and the Fury.”

I 2007 fullførte Tim White en serie med store bilder og en video med tittelen “Awakening” og i 2008, som en utvidelse av samme tema, “Route 17 North.” Seriens nære-repetisjons rytme konstruerer en fortellings logikk mens artisten avslører bildet av en amerikansk ungdom i starten av det 21. århundre, i en verden av post-moderne simulakre. Både videoene og fotoseriene viser naturen og hvordan kunstneren har blitt påvirket gjennom litteratur og narrativ filmskaping.

I 2009 fullførte White-Sobieski sin korte (20 min) fler kanals film “The Sound and the Fury” etter en første delen av William Faulkners roman. Den første versjonen av filmen ble vist i Barcelona som “Seventh Heaven” (basert på teksting av det litterære verket, “April Seventh, 1928”)[14].

Terminals Series (2000-2005)[rediger | rediger kilde]

"Terminal Cycle" består av en serie med videoer "Terminal by Day (I)," "Terminal at Night (II)," "Terminal Dream (III)," "On the Wing (IV)," og "Terminal Heart (V)"). "Terminal (I)" oppsto umiddelbart etter hendelsene 11. september i New York City, der artisten hadde plass på første rad og bare så vidt unnslapp eksplosjonen. Den tragiske hendelsen hadde en fundamental innvirkning på hans kreativitet og kunstneriske visjon. De neste årene ble påvirket av post-traumatiske følelsen av livet i downtown Manhattan.

Sammen med hans signatur håndtegnede komposisjoner i blått og rødt, markerte disse videoene hans involvering med ambient musikk av forskjellige komponister slik som Brian Eno, “frippertronics” av Robert Fripp og ”experiments” av John Cage. Mellom 2004 og 2006, skapte Tim White-Sobieski flere abstrakte-figurative video komposisjoner: “New York City Suite,” “Vertigo,” og “Desire” som noen av de.  Kunstneren fortsatte å arbeide i retning av musikk med visuell syntese, utviklingen av nye metoder og algoritmer for å generere farger, rytme og animasjoner basert på lyd parametere, videreutvikling av ideer som ble utforsket i "Moving Paintings" prosjektet.

Deconstructed Cities (2005-2014)[rediger | rediger kilde]

Mellom 2005 og 2014, skapte White-Sobieski en serie med filmer og bilder av dekonstruert bylandskap og eliminerte forskjellene mellom design, maleri, foto og arkitektur ("Deconstructed Reality," "Deconstructed Cities," ("London," 2007), ("Katrina," 2008), og New York City Suite). Det første by relaterte foto-videoprosjektet, New York City Suite, ble vist på gallerier og museer i 2006. Der utforsket kunstneren ikke bare strukturen av New Yorks landskap, men også ansiktet til byen, i betong, stål og glass.Han har også tilbudt et psykologisk portrett av innbyggerne han så i New Yorks gater, verken venner eller viktige personligheter. Basert på bilder av mange storbyer i verden fulgte, Deconstructed Reality.

"Vertigo"(2005) og "New York City Suite" ble laget basert på lignende prinsipper av komposisjon slik som i tidligere "bevegelige tegninger" prosjekt, hvor den endelige gjengitte video sammensetningen ble satt sammen digitalt av hundrevis av videoklipp og digitale bilder fra kunstnerens databank[15] og utgitt på DVD (SD 16:9, PAL/NTSC). Prosjektet ble senere vist på Contemporary Art Museum Malaga og ARTIUM Centro-Museo Vasco de Arte Contemporáneo.

Nebulas And My Other Galaxies (2008-2011)[rediger | rediger kilde]

"Nebulas And My Other Galaxies" inkluderer “Lighthouse”, “Cold Forest”, “Garden of Stones[16]”; “Nebulae” og “Light Circles” ble vist i Tyskland[17], England og Skandinavia[18]. Disse installasjonene er sammensatt av LED-baserte, data kodete uendelige lys animasjoner. I tillegg, er fiberoptiske lys prosjekter “Lighthouse” og “Cold Forest” innlemmet i rustfrie stål komposisjoner[19]. Prosjektene “Light Circles” (2008) og “Garden of Stones” (2009) var basert på sømløs multikanal HD Video-teknologi (© Tim White-Sobieski). Begge installasjonene innlemmet 16-kanals videoprojeksjoner, høyoppløselig synkroniserte videokilder, aluminium og rustfrie stål skulpturer, LED-fiberoptiske lys objekter og lys program synkronisert med video.

Nåtid[rediger | rediger kilde]

Tim White-Sobieski har nettopp fullført sin produksjon av "Waiting For Godot – Waiting For God" (2014), en full lengde film og fotoprosjekt som en hyllest til Samuel Beckett. Prosjektet ble gjengitt som en 4-kanals synkronisert i en videoinstallasjon for en museumsutstilling med lydspor av kunstneren og musikk av Henry Purcell og Giovanni Battista PergolesiOne Hundred Years of Solitude (Cien años de Soledad) etter romanen til Gabriel García Márquez er i produksjon, og er ment å bli presentert som en serie på 12 kortfilmer. Prosjektet er planlagt å utgis for teater og museum i 2016[20][21].

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Museumsutstillinger[rediger | rediger kilde]

Tim White-Sobieski har hatt store solo utstillinger i Vejle Kunstmuseum[22], Vejle, Danmark; CAC Centro de Arte Contemporáneo Malága, Spania; Museo Centro de Arte de Salamanca, Domus Artium Spania. I tillegg har han har utstillinger på Akademie der Künste, Berlin, Tyskland; Palais de Tokyo, (Museum for samtidskunst) Paris, Frankrike; Haus der Kulturen der Welt, Berlin, Tyskland; Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía, Madrid, Spania; Stenersen Museum, Oslo, Norge; Prague National Gallery, Praha, Tsjekkia; National Museum of Contemporary Art (MNAC), București, Romania; og mange flere.

Samlinger[rediger | rediger kilde]

Tim White-Sobieskis arbeid tilhører the collections of Aena Foundation - FUNDACIÓN AENA, Madrid, Spania[23]; CITI Bank Collection, New York, New York; Collection of Akademie der Künste, Berlin, Tyskland; Collezione Foundation LA GAIA, Busca, Italia; Denver Museum of Contemporary Art, CO; Fundación Rac (Rosón Arte Contemporáneo) Pontevedra, Spania ING Art Collection (Brussels-Amsterdam-London-New York); L’Oreal Collection, Paris, Frankrike; Louis Vuitton Foundation, Paris, Frankrike; Museo de Bellas Artes de Santander, SANTANDER, Spania; Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía (MNCARS), Madrid, Spania; Museum of Contemporary Art CGAC, Santiago de Compostela, Spania; Museum of Contemporary Art Elgiz, Istanbul, Tyrkia Museum of Contemporary Art GAM, Torino, Italia; Museum of Contemporary Photography, Chicago, IL, USA; New York Public Library, Print Collection, New York, New York; The Miriam and Ira D.Wallach Division of Art, Prints and Photographs, New York, New York; og the UBS collection of Contemporary Art, Basel, Sveits.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tim White-Sobieski». www.kunstaspekte.de. Besøkt 8. desember 2015. 
  2. ^ Nancy Princenthal (1995). «Tim White in Blue». Catalogue article. 
  3. ^ «East Meets West on the Champs-Elysées - Metropolis Magazine - March 2006». www.metropolismag.com. Arkivert fra originalen 19. desember 2015. Besøkt 13. desember 2015. 
  4. ^ kunstaspekte (2003). «Tim White-Sobieski». kunstaspekte art aspects. Besøkt 13.12.2015. 
  5. ^ «abstract art now - „floating forms“ - Kerber Verlag». www.kerberverlag.com. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 13. desember 2015. 
  6. ^ «Idyll | Contemporary Art | Hatje Cantz». www.hatjecantz.de. Besøkt 13. desember 2015. 
  7. ^ Fernandez-Cid, Miguel (1. september 2004). «Traces of Light» (engelsk). Xunta de Galicia. Besøkt 13. desember 2015. 
  8. ^ Petersen, Anne (12. desember 2008). «Kunst und Mode sind eine gute Partie». Besøkt 13. desember 2015. 
  9. ^ «Vanessa Beecroft: Vuitton und die nackten Frauen - Leute | STERN.de». www.stern.de (tysk). Besøkt 13. desember 2015. 
  10. ^ Gerschel, Stephane and Marc Jacobs (2007). «Louis Vuitton: ICONS». Assouline. 
  11. ^ John Cage in Conversation with Daniel Charles (1981). «For the Birds». Boston, Boyars. 
  12. ^ soundtrack from King Crimson’s "Indiscipline" (1981). «Homage to Robert Fripp». Discipline. 
  13. ^ Tom Breidenbach, Tim White (2001). «Confession». exhibition catalog. 
  14. ^ «A Light in the Dark: The... - MutualArt». www.mutualart.com. Besøkt 13. desember 2015. 
  15. ^ «"Moving Happening" - new exhibition of video and photography by Tim White-Sobieski during Lyon Biennale». 24-7 Press Release Newswire. Besøkt 13. desember 2015. 
  16. ^ «The Little Museum That Could: New Show At Kunsthalle Detroit». The Huffington Post. Besøkt 13. desember 2015. 
  17. ^ «Tim White-Sobieski's multimedia installation 'cold forest' on view at Rudolf Budja Galerie in Salzburg». artdaily.com. Besøkt 13. desember 2015. 
  18. ^ «- Stenersenmuseet». en.stenersen.dev.preform.no. Arkivert fra originalen 5. januar 2016. Besøkt 13. desember 2015. 
  19. ^ «Tim White-Sobieski: stainless steel and light sculptures in Palma de Mallorca». ArtfixDaily. Besøkt 13. desember 2015. 
  20. ^ «What to See at the 2015 Docks Art Fair in Lyon | Artinfo». Artinfo. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 13. desember 2015. 
  21. ^ «Tim White-Sobieski». galeriehoug.com. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 13. desember 2015. 
  22. ^ «Tim White-Sobieski | HOTEL MAGAZINE». hotelmagazine.dk. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 13. desember 2015. 
  23. ^ «El arte contemporáneo de los últimos 50 años despega en el Centro del Carmen». Las Provincias (spansk). Besøkt 13. desember 2015. 

Ytterligere lesing[rediger | rediger kilde]

Bibliografi:

  1. Decter, Joshua. Tim White-Sobieski: PRESENCE. Alexandre de Folin Gallery, New York, 1998 ASIN B007IMOOHS
  2. Henry, Gerrit. Tim White-Sobieski: GOD BLESS AMERICA. Alexandre de Folin Gallery, New York, Published by SAVVA Inc., 1999
  3. Bernbach, Sarah. 2000 Años Luz. Catálogo Galeria Leyendecker, Spain. Instituto Oscar Domingez Art Contemporaneo. Espacio Cultural El Tanque, Centro de Arte La Recova, Santa Cruz de Tenerife, Spain, 2000. [ASIN: B013RQB3OU]
  4. Breidenbach, Tom and Henry, Max. Tim White-Sobieski: CONFESSION. Alexandre de Folin Gallery, New York, Published by SAVVA Inc., 2001. ISBN 0-9662641-1-8
  5. White-Sobieski, Tim: TERMINAL. Museo de Bellas Artes Santander; Santander, 2003
  6. White-Sobieski, Tim: TERMINAL. Galeria Pilar Parra, Madrid, 2003. ISBN 0-9676171-46
  7. Ambur, Ole Herman; Jack Helgesen; Emilie Magnus; Ulf Rokkan. FOR ALLE. Vestfossen Kunstlaboratorium, Vestfossen, Norway, 2003.
  8. Alfonso, Albano, Miguel Fernández-Cid and Heinrich Böll. Traces of Light. Centro Galego de Arte Contemporánea, Santiago de Compostela, 2003. ISBN 978-8445336151
  9. Barragan, Paco, Mari Bartomeu, Miguel Angel Garcia-Juez. The Art to Come. Actar/Subastas Siglo XXI. 2003. ISBN 8460740595
  10. Castro, Fernando, Nuria Fernandes, Fernando Martin Galan. FRAGILES. Espacio Liquido Gallery, Gijon, Asturias, Spain. 2003
  11. Hazout-Dreyfus, Laurence. Digital Video Art – Kinematics: New Languages exhibition catalogue. AFAA, Ministere des Afaires Etrangeres, Paris. 2003. ISBN 2-86545-206-9
  12. PHE03 : PhotoEspaña2003, VI Festival de Fotografía, Madrid, 2003. ISBN 9788495471666
  13. Barragán, Paco, Julián Zugazagoitia, Javier Panera, Coco Fusco and Roselee Goldberg El Museo del Barrio, New York; Salamanca, 2004. ISBN 8493391832
  14. Barragán, Paco. Arquitecturas Urbanas: Fondos de la Colección Paco Barragán de fotografía contemporánea (2000-2003) Centro Municipal de las Artes de Alcorcón, Madrid; Centro Nacional de Fotografía Torrelavega, Santander, Spain, 2004
  15. Cargioli, Simonetta and Sandra Lischi. Invideo 2004: stati liquidi : video d'arte e cinema oltre [mostra internazionale di video d'arte e cinema oltre, XIV edizione] International Exhibition of Video Art and Cinema Beyond Lingua. AIACE, Milan. 2004. ISBN 88-88995-04-8
  16. Vust, Michel, Alessia Fondrini, Carine Bernasconi. 57. festival internazionale del film Locarno. Official Catalogue. Festival International du Film Locarno, Locarno. 2004
  17. White-Sobieski, Tim, Panera Cuevas, Francisco Javier and Alison Nordström. TIM WHITE: VIDEO AND PHOTOGRAPHY. Fundación Salamanca Ciudad de Cultura, Salamanca, 2004. ISBN 84-933182-6-4
  18. Barro, David. Sky Shout: a pintura despois da pintura. Auditorio de Galicia, Santiago de Compostela, 2005. ISBN 8488484453
  19. Jung, Katharina Klara and Anja & Andreas Greulich. REWIND <<. Nassauischer Kunstverein Wiesbaden, Germany. 2005. ISBN 978-3981018721
  20. Panera, Javier, Paco Barragán and Omar Pascual. Barrocos y Neobarrocos: el Infierno de lo Bello. Fundacion Salamanca Ciudad de Cultura, Salamanca, 2005. ISBN 8493455865
  21. White-Sobieski, Tim. AWAKENING. Salamir Creación y Arte, Madrid, 2006.
  22. Lehmann, Ulrike and Isabel Wünsche. Floating Forms. Kerber Verlag Berlin, 2006. ISBN 393802576X
  23. Gerschel, Stephane and Marc Jacobs. Louis Vuitton: ICONS. Assouline, New York, 2007. ISBN 978-2843239038
  24. White-Sobieski, Tim. Tim White-Sobieski. Phoenix Kulturstifung/Sammlung, Hamburg. 2007.
  25. Schultz, Sarah. Happening. Birkhäuser Architecture, 2007. ISBN 3764379766
  26. Brummer, Sabine and John Pultz. Tim White-Sobieski: AWAKENING. Michael Schultz GmbH & Co.KG, Berlin, 2007.
  27. Zybok, Oliver, Harald Falckenberg, Peter Gerlach, and Martje Schulz, IDYLL: ILLUSION and DELUSION. Hatje Cantz, Berlin, 2007. ISBN 978-8496603301
  28. Barragán, Paco, Michele Robecchi and Amanda Coulson. The Art Fair Age. Charta. 2008. ISBN 978-8881586820
  29. Bonet, Juan Manuel and Alfonso de la Torre. EN TORNO A LO TRANSPARENTE. Galería Miguel Marcos, Madrid, 2008. ISBN 978-84-95457-77-6
  30. Crawford, Holly. Artistic Bedfellows: Histories, Theories and Conversations in Collaborative Art Practices, 2008. ASIN B0025VKOPI
  31. Gasparina, Jill, Glenn O'Brien, Taro Igarashi, Ian Luna, Valerie Steele. Louis Vuitton: Art, Fashion and Architecture. Rizzoli, 2009. ISBN 0847833380
  32. Cuevas, F. Javier Panera, Michele Robecchi, Selene Wendt, Paco Barragàn. When a Painting Moves... Something Must Be Rotten! Charta/The Stenersen Museum, Oslo, 2011. ISBN 978-8881588169
  33. Buskirk, Martha. Creative Enterprise: Contemporary Art between Museum and Marketplace. Bloomsbury Academic. 2012. ISBN 1441188207

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Biennials[rediger | rediger kilde]

Exhibition Spaces[rediger | rediger kilde]