Tilbaketrukkethet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Representasjon av Paulus av Thebe, kjent i den katolske og koptiske kirken som den første helgenen som levde et tilbaketrukket liv

Tilbaketrukkethet er en tilstand hvor man trekker seg tilbake, som for eksempel å isolere seg fra samfunnet. For eksempel kan en person, et par eller en større gruppe forflytte seg til et tilbaketrukket sted for privatliv, fred og ro. Enslighet kan vise til når ett individ trekker seg tilbake.

Begrensninger på isolert samvær mellom to personer[rediger | rediger kilde]

I noen tilfeller hvor det fins juridiske, religiøse eller sosiale restriksjoner på fysisk intimetet mellom to personer kan det også finnes restriksjoner på tilbaketrukket samvær mellom disse personene. For eksempel kan det i sharia være forbudt for en mann å være alene sammen med en kvinne som ikke er i familie og som ikke er gift.

Psykologisk behandling[rediger | rediger kilde]

Skjerming kan brukes som en kontrollmekanisme i psykologisk behandling. For eksempel kan en opprømt person plasseres i et stillerom, hvilket kan dempe aggresjon. Slik isolasjon kan imidlertid også fungere som en straff, og det ligger begrensninger på slik bruk hos politi, helsevesen og kriminalomsorg i mange land.

Begrensning av smitte[rediger | rediger kilde]

Selvisolasjon kan brukes som tiltak innen folkehelsen for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, som for eksempel korona.