Thorn Reymert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thorn Reymert
Født1743Rediger på Wikidata
Død1825Rediger på Wikidata

Thorn Christensen Reymert (født 1743 i Søgne, død 1825 i Kristiansand), var reder, verftseier, kjøpmann og gjestgiver i Kristiansand.

Verftet[rediger | rediger kilde]

Thorn Reymerts verft nevnes i 1783 som et av de store på Vestersiden, sammen med blant annet verftet til Tønnes Rolfsen (som for øvrig var Thorn Reymerts svigerfar), Niels Moe m.fl. Reymert lot bygge flere egne skip på verftet, som ble solgt rundt begynnelsen av 1800-tallet. Senere eiere var familien Isaachsen og deretter firmaet Reinhard.

Thorn Reymerts bygård på hjørnet av Vestre Strandgate og Kongens gate (eid av Reymert fra slutten av 1760-årene til ca. år 1800) ble i 1824-25 kjøpt av klubselskapet «Foreningen» [1]. Bygården ble i 1760 beskrevet som ett-etasjes med kvist, og hadde 8 værelser samt bryggerhus, fjøs, stall og «gresshave» ned til stranden (der Reymerts verft ble anlagt). Eiendommen til klubbselskapet Foreningen brant i 1881, og ble etterpå oppført i den form det har i dag.

Gjestgiveriet[rediger | rediger kilde]

Reymerts gjestgiveri ble startet på begynnelsen av 1800-tallet da Thorn Reymert kjøpte Gjerdrum-huset i Kongens gate. Fra 1803 fikk han kongelig bevilling til å holde gjestgiveri og herbergeri. Bevillingen ble gitt etter at det danske kanselli i 1802 hadde blitt oppmerksom på at Kristiansand manglet herberge for reisende. Christen Pram, som er en viktig kilde for Kristiansands historie, omtaler i 1805 Thorn Reymert slik: «Trelast- og krambodhandler, en bra mann. Anses å eie 20 000 rdl. eller mer. Holder – uten som det synes å beregne det til fordel eller næringsvei – herberge for reisende, da her ellers ingen herberger er uten for bønder og sjøfolk.» Reymert holdt også skysskafferi. Bevillingen til å drive gjestgiveri og herberge sa han opp i 1814. (Thorn Reymert var for øvrig sønn av Christen Marcussen Reymert, som drev det kjente kongelige privilegerte gjestgiveri i Ny Hellesund.)

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl Leewy: Kristiansands befolkning og bebyggelse i eldre tider, utg. av Christiandsands Sparebank 1980-85
  • Øivind T. Reymert: Familien Reymert i Mandal (Mysen 1990).