Thore Idsal Tau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thore Idsal Tau
Født22. juni 1909Rediger på Wikidata
Død20. sep. 1981Rediger på Wikidata (72 år)
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Thore Idsal Tau (født 22. juni 1909 i Lillesand, død 20. september 1981 i Lillesand) var en norsk oberst og motstandsmann under andre verdenskrig.

Tau foreldre var fanejunker Ola Olsen Tau (1871–1951) og Inga Margrethe Kjetsaa (1873–1950). Etter examen artium i Kristiansand tok han Krigsskolen, og ble løytnant i 1934 i Hans Majestet Kongens Garde.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Tau var den første norske offiser som møtte tyske invasjonssoldater på norsk jord, da han kom til Lillesand 8. april 1940 for å ta seg av overlevende etter senkingen av MS «Rio de Janeiro» samme dag. Han var under krigen politifullmektig ved Arendal politikammer, og sjef for det sivile luftvern i byen, hvor det var mange som jobbet i det illegale motstandsarbeidet. Han ble etter hvert med i ledelsen av Milorgs Kampgruppe 3 i Arendal.

Under opprullingen av organisasjonen på høsten 1942 ble han arrestert av Gestapo, og sendt med buss mot Kristiansand for avhør på Arkivet. Politimann og Milorgleder i Arendal, Ragnvald Olsen, fikk i oppdrag å sende ham med bussen, og det ble laget en fluktplan. Han ble eskortert av en ny uerfaren politibetjent, som fikk beskjed å sette seg bak i bussen, mens Tau satt foran. Sjåfør på bussen var Knut Lauvrak, som også var motstandsmann. Etter avtale stoppet bussen underveis og Tau klarte å unnslippe. Han ble funnet av politimann Oddvar Dyvik fra Lillesand, som gjemte han i heia, og fikk etter hvert eskortert han til Froland ikledd en politiuniform. Tau reiste deretter med jernbanen til Sverige, og kom seg så til England.

I England sluttet han seg til de militære styrker, og han giftet seg med Dorothy Helen Hart i 1944, samme år ble han kaptein.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Tau var bataljon- og stabssjef i Tysklandsbrigaden etter krigen. Han fortsatte i det militære, og da han gikk av med pensjon, var han oberst og sjef for Infanteriregiment #7 i Kristiansand, som han hadde ledet siden 1962. Han var også en ivrig idrettsmann og lokalpolitiker.

Tau fikk tildelt Deltagermedaljen med rosett for sin tjeneste under andre verdenskrig.