Thor Furuholmen (entreprenør)
| Thor Furuholmen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. aug. 1899[1][2] | ||
| Død | 15. mars 1984[1][2] (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
| Søsken | Hans Furuholmen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Thor Furuholmen (født 21. august 1899 på Voss, død 15. mars 1984 i Oslo) var en norsk ingeniør og entreprenør. Thor Furuholmen bygde fra 1930 opp sitt eget firma til å bli et av landets største entreprenørselskaper. Firmaet spesialiserte seg etter krigen på utførelse av vannkraftanlegg med dammer, tunneler og kraftstasjoner i fjell.
Furuholmen tok examen artium på reallinjen ved Kristiania Katedralskole i 1918. Ble utdannet som sivilingeniør i bygningsfag ved NTH og fikk sin første jobb hos en annen entreprenør, Haakon Eeg-Henriksen. Fra 1924 til 1927 arbeidet han hos hos Siemens i Berlin hvor han bl a. var med på byggingen av Berlins undergrunnsbane. Etter Tyskland reiste han til Tyrkia hvor han i årene 1927 – 1930 var med på byggingen av transasiatiske jernbane.
Tilbake i Norge i 1930 startet han eget firma sammen med Kaare Backer (1901–97), (som skulle bli en annen av de store i norsk entreprenørbransje). Furuholmen og Backer rakk å bygge Dobloug-gården (nå KNA-huset) i Oslo før kompaniskapet ble oppløst, og allerede samme år startet Furuholmen sitt eget firma, Ingeniør Thor Furuholmen.
I de første årene satset han sterkt på boligbygging. og bygde de første store boligkomplekser for Oslo Bolig og Sparelag (OBOS) på Galgeberg (1936) og boligblokker i Tøyen–Sofienberg-området. På denne tiden hadde han vel 1 000 boliger under bygging.
Under den tyske okkupasjonen forsøkte Furuholmen å holde seg unne alt arbeide for tyskerne, men Furuholmen påtok seg likevel et større oppdrag med å legge rullebane på Værnes flyplass da Administrasjonsrådet oppfordret til samarbeide med okkupasjonsmakten. Arbeidet for tyskerne opphørte imidlertid 1941 da motstandslinjen avløste samarbeidslinjen.
Det var likevel arbeider i fjell som var Furholmens spesiale og firmaet stod sentralt i utviklingen av fjellboringsteknologi, hvor norske entreprenører var ledende i verden. Den 1 031 meter lange skråsjakten som firmaet 1955–56 drev nedenfra og opp i Gaustatoppen står som en av de store bedrifter i norsk anleggsvirksomhet etter krigen.
I etterkrigstiden utførte Furuholmen en rekke store byggearbeider og vannkraftanlegg over hele landet. Av de mest kjente er Postgirobygget (1975) i Oslo og Aurlandsanlegget (1969–84). Furuholmen arbeidet siden 1950 utenfor Norge gjennom bl a. Norwegian Contractors anleggsvirksomhet i Europa, Afrika og Sør-Amerika og ble en foregangsmann for norsk entreprenørvirksomhet i utlandet.
I begynnelsen av 1970-årene var Furuholmen Norges største entreprenørbedrift og det var i familiens eie helt til 1983, da det ble en del av Selmer-Sande-konsernet (nå Skanska Norge AS).
Thor Furuholmen var sønn av trafikkdirektør Gotfred Furuholmen i NSB og bror av banksjef Hans Furuholmen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Thor Svee Furuholmen, Store norske leksikon-ID Thor_Svee_Furuholmen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Thor Svee Furuholmen, Norsk biografisk leksikon ID Thor_Furuholmen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]