Thomas Woolner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kopi av en statue av Sir Stamford Raffles av Woolner, reist på det sted hvor han først gikk i land på Singapore.

Thomas Woolner (født 17. desember 1825, død 7. oktober 1892) var en engelsk skulptør og poet, og medlem i Det pre-rafaelittiske broderskap.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Woolner ble født i Hadleigh i Suffolk. Han gikk i lære hos billedhoggeren William Behnes, og fra 1843 stilte han ut sine verker i Det engelsk kunstakademiet (Royal Academy). Hans klassiske tilbøyeligheter var problematisk å forsone med den pre-rafaelittiske middelalderen, men hans egen overbevisning om at kunsten var grunnlagt på omfattende studier av naturen var sammenfallende med gruppens mål. Woolner var således en av de opprinnelige grunnleggerne av Broderskapet.

Han skaffet seg et navn som en kraftfull billedhogger av portrettbyster og medaljonger, men uten at han klarte å skaffe seg nok inntekter til at han kunne leve av sin kunst. Han var tvunget til å emigrere til Australia for en periode, men kom til slutt tilbake til England og etablerte seg selv som både som billedhogger og som kunstforhandler. Hans opphold i Australia hadde uansett hjulpet ham å til å skaffe seg oppdrag der og andre steder for statuer av helter av Det britiske imperiet som Kaptein Cook og Sir Stamford Raffles.

Hans mest betydningsfulle og komplekse arbeid er sannsynligvis Civilisation og Virgilia. Disse to demonstrerte hans forsøk på å uttrykke spenningen mellom den statiske steinen og det dynamiske begjær som figurene representerte.

Woolner ble valgt inn i Kunstakademiet i 1875 og tjenestegjorde som professor i skulptur fra 1877 og til 1879.

Woolner var også lyriker av en viss betydning som også anerkjennes i dag. Hans tidlige dikt My Beautiful Lady (1863) er et stykke pre-rafaelittiske litteratur, som vektlegger følelsenes intense om enn uforløste øyeblikk. Hans dikt var ofte sterkt følelsemessige:

My Beautiful Lady
(Første og andre vers)
I LOVE my Lady; she is very fair;
Her brow is wan, and bound by simple hair;
Her spirit sits aloof, and high,
But glances from her tender eye
In sweetness droopingly.
As a young forest while the wind drives through,
My life is stirr’d when she breaks on my view;
Her beauty grants my will no choice
But silent awe, till she rejoice
My longing with her voice.

Hans senere fortellende verk, Pygmalion, Silenus og Tiresius forsaket pre-rafaelismen til fordel for en ofte erotisert klassisisme. Woolner var en nær venn av Alfred Tennyson som han bidro til å gi scenariet for dennes dikt Enoch Arden.

Hans spekulasjoner om den menneskelige anatomi imponerte Charles Darwin som navnga deler av det menneskelige øret for «Woolnerian Tip» etter et trekk i Woolners skulptur Puck.

Thomas Woolner døde brått av slag i 1892 da han var 67 år gammel.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]