Thomas Humble
| Thomas Humble | |||
|---|---|---|---|
 Humble mottok Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse | |||
| Født | 10. mars 1919 | ||
| Død | 2. mai 2011 (92 år) | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Utmerkelser | Krigskorset | ||
Thomas Laidlaw Humble (født 10. mars 1919 i Galashiels, død 2. mai 2011 i Banchory) var en britisk offiser i luftforsvaret. Han utmerket seg under andre verdenskrig og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i Norge. [1][2]
Krigsinnsats
[rediger | rediger kilde]Humble gikk i skole ved Galashiels Academy. I 1937 gikk han inn i RAF, der han også tjenestegjorde da andre verdenskrig brøt ut. Han ble gjentatte ganger sendt på oppdrag i Norge.
I mai 1940 deltok han i kamper i Bodø og utmerket seg på en slik måte at han ble innstilt til norsk utmerkelse. I norsk statsråd i London 20. mars 1942 ble Humble tildelt Krigskorset med sverd med begrunnelsen at han: «displayed gallantry in the handling of ground defence guns against heavy scale enemy bombing, machine gun and cannon attack at Bodö on 27th May, 1940.»[3]
Humble tjenestegjorde i 50 Squadron Bomber Command, som var basert i Waddington. I romjulen 1941 deltok han i Operasjon Archery, eller Maløy-raidet, der RAF ga luftstøtte til operasjonene på bakken. Han var da Flight Lieutenant og fløy som bombesikter på et bombefly av typen Handley Page Hampden. Oppgaven var å slippe røykbomber til hjelp for landgangstroppene.
Etter verdenskrigen
[rediger | rediger kilde]Humble fortsatte sin tjeneste i RAF til 1948. Etter dette arbeidet han som ammunisjonsekspert ved Royal Arsenal i Woolwich i London til han ble pensjonert.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Alison Shaw: «Obituary: Thomas Humble, Krigskorset (med sverd) (War Cross with sword), airman and munitions expert», The Scotsman, 22. juli 2011. Besøkt 30. september 2011.
- ^ Alison Shaw: «Thomas Humble», The Herald, 4. juli 2011. Besøkt 30. september 2011.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 38.