Thomas Ebbesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Ebbesen
FødtThomas Wren Ebbesen
30. jan. 1954Rediger på Wikidata (70 år)
Oslo
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer, kjemiker, forsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedOberlin College
Université Pierre-et-Marie-Curie
NasjonalitetNorge
Frankrike (2019–) (årsak: naturalisering)[1][2]
Medlem avDet franske vitenskapsakademiet
Norges Tekniske Vitenskapsakademi
Det Norske Videnskaps-Akademi
Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten
Institut universitaire de France
UtmerkelserKavliprisen i nanovitenskap (2014) (sammen med: Stefan Hell, John Pendry)
Médaille d'or du CNRS (2019)[3][4]
Clarivate Citation Laureates (2010)[5]
Thomas Ebbesen på Commons

Thomas W. Ebbesen (født 30. januar 1954 i Oslo)[6] er en norsk-fransk professor i fysikalsk kjemi ved Université de Strasbourg i Frankrike. Han er kjent for sin forskning innen nanovitenskap. Han mottok Kavli-prisen i nanovitenskap sammen med Stefan Hell og Sir John Pendry i 2014. Ebbesen er leder for University of Strasbourg Institute for Advanced Study og International Center for Frontier Research in Chemistry.[7][8]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Ebbesen vokste opp i Frankrike og dro etter fullført gymnas til USA, der han studerte kjemi og biologi ved Oberlin College i Oberlin i Ohio. Han fortsatte studiene ved Université Pierre-et-Marie-Curie i Paris, der han tok doktorgraden i fysisk kjemi. Etter dette arbeidet han ved Notre Dame Radiation Laboratory i USA. Han flyttet så til Japan. Han arbeidet for NEC fra 1988, først ved Fundamental Research Laboratories i Tsukuba, der han ble forskningssjef og senere ved NEC Research Institute i Princeton.[9] I 1999 ble Ebbesen professor ved universitetet i Strasbourg.

Da han startet ved NEC Fundamental Research Laboratories i Japan, skiftet forskningen først til nye karbonmaterialer som fullerener (C60), grafen og karbon nanorør. Etter å ha oppdaget hvordan en kan masseprodusere karbonnanorør,[10] målte han og hans kolleger mange av deres unike egenskaper, som for eksempel deres mekaniske- [11] og fuktighetsegenskaper.[12] For sitt banebrytende og omfattende bidrag innen karbonnanorør delte han 2001 Agilent Europhysics Prize med Sumio Iijima, Cees Dekker og Paul McEuen. Mens han jobbet i NEC, oppdaget Ebbesen et stort nytt optisk fenomen. Imotsetning til den da aksepterte teorien, fant han at det var mulig å overføre lys ekstremt effektivt gjennom subbølgelengder små hull i metallfilmer under visse forhold[13][14]. Fenomenet, kjent som ekstraordinær optisk overføring, involverer overflateplasmoner. Det har reist grunnleggende spørsmål og finner applikasjoner på mange forskjellige områder, fra kjemi til optoelektronikk. Ebbesen har mottatt flere priser for oppdagelsen av den ekstraordinære optiske overføringen, for eksempel France Telecom-prisen 2005 fra Det franske vitenskapsakademi， Quantum Electronics and Optics Prize 2009 fra European Physical Society og 2014 Kavli-prisen i nanovitenskap.

I 1999 kom Thomas Ebbesen til ISIS[15], grunnlagt av Jean-Marie Lehn, ved Universitetet i Strasbourg, som han ledet fra 2004 til 2012. Siden 2005 har han utviklet et nytt forskningsområde ved grensesnittet mellom kvanteelektrodynamikk og fysikalsk kjemi. Hans gruppe demonstrerte for første gang at materialegenskaper ved en slik kjemisk reaktivitet kunne modifiseres ved å koble molekylene til de elektromagnetiske svingningene i et optisk hulrom. For dette arbeidet ble han tildelt Grand Prix 2018 av stiftelsen Maison de la Chimie[16].

Han er medlem av Institut Universitaire de France, Det norske vitenskapsakademi, Det franske vitenskapsakademi og Det kongelige flamske akademi i Belgia for vitenskap og kunst. I 2019 ble han tildelt CNRS gullmedalje i Frankrike[17].

Han er gift med pianisten Masako Hayashi-Ebbesen. De har to døtre.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • NEC Research Prize 1992
  • Randers Prisen 2001
  • Agilent Europhysics Prize 2001
  • Prix France Telecom 2005
  • Quantum Electronics and Optics Prize 2009
  • Dr. Scient. H.C., University of Southern Denmark 2009
  • Kavli Prisen in Nanoscience 2014[18]
  • Prix Special, Société Française de Physique, 2014
  • Honorary Doctorate, Oberlin College, USA 2015
  • Legion d’honneur[19]
  • Doctor honoris causa on the occasion of the KU Leuven Patron Saint‘s Day 2018[20]
  • Quinquennial Anniversary Award, European Materials Research Society 2018[21]
  • 2018 Grand prix de la fondation Maison de la Chimie 2018[16]
  • 2019 CNRS Gold medal

Ebbesen er innvalgt som medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi[22], Det Norske Videnskaps-Akademi, Académie des sciences og Institut universitaire de France.[23] [24]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.college-de-france.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Journal officiel de la République française, NOR INTN1920489D[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.cnrs.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.cnrs.fr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ clarivate.com, besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Egeberg, Westye Parr (1957). «Opptegnelser om slekten Parr og dens ætlinger». www.nb.no. Oslo: W.P. Egeberg. Besøkt 2. juli 2021. 
  7. ^ «usias.fr». www.usias.fr. Besøkt 2. juli 2021. 
  8. ^ «icfrc.fr». Fondation pour la Recherche en Chimie (fransk). Besøkt 2. juli 2021. 
  9. ^ ««Biography Thomas Ebbesen»». Universiteit Twente (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  10. ^ Ebbesen, T. W.; Ajayan, P. M. (1. juli 1992). «Large-scale synthesis of carbon nanotubes». Nature. 358: 220–222. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/358220a0. Besøkt 2. juli 2021. 
  11. ^ Treacy, M. M. J.; Ebbesen, T. W.; Gibson, J. M. (1. juni 1996). «Exceptionally high Young's modulus observed for individual carbon nanotubes». Nature. 381: 678–680. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/381678a0. Besøkt 2. juli 2021. 
  12. ^ Dujardin, E.; Ebbesen, T. W.; Hiura, H.; Tanigaki, K. (23. september 1994). «Capillarity and Wetting of Carbon Nanotubes». Science. 5180 (engelsk). 265: 1850–1852. ISSN 0036-8075. PMID 17797225. doi:10.1126/science.265.5180.1850. Besøkt 2. juli 2021. 
  13. ^ Ebbesen, T. W.; Lezec, H. J.; Ghaemi, H. F.; Thio, T.; Wolff, P. A. (februar 1998). «Extraordinary optical transmission through sub-wavelength hole arrays». Nature. 6668 (engelsk). 391: 667–669. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/35570. Besøkt 2. juli 2021. 
  14. ^ Genet, C.; Ebbesen, T. W. (1. januar 2007). «Light in tiny holes». Nature. 445: 39–46. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/nature05350. Besøkt 2. juli 2021. 
  15. ^ «Institut de Science et d'Ingénierie Supramoléculaires | SEARCH @ ISIS» (fransk). Besøkt 2. juli 2021. 
  16. ^ a b «Les lauréats de l'année». Fondation de la Maison de la Chimie (fransk). Besøkt 2. juli 2021. 
  17. ^ «Thomas Ebbesen, physical chemist, awarded the CNRS Gold Medal for 2019 | CNRS». www.cnrs.fr (engelsk). Besøkt 2. juli 2021. 
  18. ^ «Nordmann får Kavliprisen for nanovitenskap», nrk.no, 29. mai 2014, besøkt 29. mai 2014.
  19. ^ «Bernard Derrida, Thomas Ebbesen, Antoine Georges et Clément Sanchez, nommés au grade de chevalier dans l'Ordre national de la Légion d'honneur | Membres à la une | Membres | Nous connaître». www.academie-sciences.fr. Besøkt 2. juli 2021. 
  20. ^ «Honorary doctors». www.kuleuven.be (nederlandsk). Arkivert fra originalen 9. juli 2021. Besøkt 2. juli 2021. 
  21. ^ «Quinquennial ANNIVERSARY AWARD - Thomas W. Ebbesen». European Materials Research Society. 6. november 2018. Arkivert fra originalen 12. august 2020. Besøkt 2. juli 2021. 
  22. ^ «Norske medlemmer bosatt i utlandet» Arkivert 1. september 2014 hos Wayback Machine., ntva.no, besøkt 30. mai 2014.
  23. ^ «Biography Thomas Ebbesen», University of Twente.
  24. ^ «Prestisjefylt pris til nordmann», Teknisk Ukeblad Magasin, 25. desember 2001, s. 99.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_Ebbesen&oldid=22908469»