Theda Skocpol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Theda Skocpol
Theda Skocpol i 2012.
Født4. mai 1947[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Detroit[3]
BeskjeftigelseHistoriker, statsviter, sosiolog, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Styreleder (American Political Science Association, 2002–2003) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[4]
Utdannet vedHarvard University
Michigan State University
Doktorgrads-
veileder
Seymour Martin Lipset (1975) (third doctoral advisor)[5][6]
George Homans (1975) (doktorgradsveileder)[5]
Daniel Bell (1975) (second doctoral advisor)[5]
EktefelleWilliam Skocpol (1967–)[7]
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society[8]
National Academy of Sciences
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet (1989)[9]
Johan Skytte-prisen (2007)[10]
Ralph Waldo Emerson Award (1993)
Æresdoktor ved Amherst College
Æresdoktor ved Northwestern University
Signatur
Theda Skocpols signatur

Theda Skocpol (født 4. mai 1947) er en amerikansk historisk sosiolog og statsviter ved Harvard University der hun for tiden er dekan ved Harvard Graduate School of Arts and Sciences. Skockpol er kjent som en talsperson for historisk-institusjonalistiske og komparative tilnærminger innenfor sosiologien og for sin teori om statlig autonomi innenfor statsvitenskapen. Hun har skrevet mye både, både akademisk og i populær form. 27. mars 2007 annonserte hun at hun ville gå av som dekan.

I 2007 fikk Skocpol Johan Skytte-prisen, en av verdens mest prestisjefylte priser innenfor statsvitenskapen. I 2002 holdt hun Stein Rokkan-forelesningen ved Universitetet i Bergen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Skocpol ble født i Detroit, Michigan og tok bachelorgraden ved Michigan State University i 1969. Fra 1976 begynte hun doktorgradsstudier ved Harvard der hun studerte under Barrington Moore. I 1979 ga hun ut boka States and Social Revolutions, en komparativ analyse av politiske revolusjoner i Russland, Frankrike og Kina. Flere av de påfølgende utgivelsene hennes fokuserte på metodologi og teori, inkludert Bringing the State Back In, som hun var med på å redigere, og som bidro til å skape et nytt fokus blant samfunnsvitere på staten som aktør i forhold til samfunnsmessige og politiske endringer.

På tidlig 1980-tall anklaget hun offentlig Harvard for å ha nektet henne ansettelse fordi hun var kvinne, en anklage som ble bekreftet av en intern granskningskomité i 1981, mens hun underviste ved University of Chicago. I 1985 tilbød Harvard henne, som første kvinnelige sosiolog, ansettelse, noe hun tok imot.

I de senere år har arbeidet hennes vært fokusert på USA, inkludert prisvinneren Protecting Soldiers and Mothers, en historisk analyse av den amerikanske velferdsstaten. Hun har også fokusert på folkelig engasjement og stått i spissen for kartlegging av historien til frivillige sammenslutninger gjennom de siste to århundrene. I Diminished Democracy fra 2003 forsøker hun å forklare nedgangen i folkelig engasjement i USA de siste tiårene. På dette feltet tar hun et annet standpunkt enn Harvard-kollegaen Robert Putnam og andre teoretikere som vektlegger begrepet sosial kapital, ved at hun legger vekt på betydningen av institusjonelle endringer (inkludert offentlig politikk) når det gjelder å forme det sivile livet.

Arbeidet og meningene hennes har vært assosiert med strukturalismen. For eksempel mener hun at sosiale revolusjoner best kan forstås gjennom sitt forhold til spesifikke strukturer i bondesamfunn og deres respektive stater. Hun tillegger også internasjonale krefter, særlig deres påvirkning på staten og samfunnsmessige strukturer i et gitt samfunn, like stor vekt. En slik tilnærming er svært ulik mer «behavioristiske» tilnærminger, som legger vekt på betydningen av «revolusjonære befolkninger», «revolusjonær psykologi» og/eller «revolusjonær bevissthet» som de avgjørende faktorene bak revolusjonære prosesser.

Hun har vært gift med Bill Skocpol, en eksperimentell fysiker ved Boston University siden 1967. Sammen har de sønnen Michael Allan Skocpol, født i 1988.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • States and Social Revolutions: A Comparative Analysis of France, Russia, and China, Cambridge University Press (New York), 1979.
  • Protecting Soldiers and Mothers: The Political Origins of Social Policy in the United States, Belknap Press of Harvard University Press (Cambridge), 1992.
  • Social Revolutions in the Modern World, Cambridge University Press (New York), 1994.
  • State and Party in America's New Deal (with Kenneth Finegold), University of Wisconsin Press (Madison), 1995.
  • Social Policy in the United States: Future Possibilities in Historical Perspective, Princeton University Press (Princeton), 1995.
  • Boomerang: Clinton's Health Security Effort and the Turn Against Government in U.S. Politics, Norton (New York), 1996, new edition with new afterword published as Boomerang: Health Care Reform and the Turn against Government, 1997.
  • The Missing Middle: Working Families and the Future of American Social Policy, Norton, 2000.
  • Diminished Democracy: From Membership to Management in American Civic Life, University of Oklahoma Press, 2003.

Som redaktør[rediger | rediger kilde]

  • Marxist Inquiries: Studies of Labor, Class, and States (med Michael Burawoy), University of Chicago Press (Chicago, IL), 1982.
  • Vision and Method in Historical Sociology, Cambridge University Press, 1984.
  • Bringing the State Back In (med Peter B. Evans og Dietrich Rueschemeyer), Cambridge University Press, 1985.
  • The Politics of Social Policy in the United States (med Margaret Weir og Ann Shola Orloff), Princeton University Press, 1988.
  • American Society and Politics: Institutional, Historical, and Theoretical Perspectives (med John L. Campbell), McGraw-Hill (New York), 1995.
  • States, Social Knowledge, and the Origins of Modern Social Policies (med Dietrich Rueschemeyer), Princeton University Press, 1996.
  • The New Majority: Toward a Popular Progressive Politics (med Stan Greenberg), Yale University Press (New Haven, CT), 1997.
  • Democracy, Revolution, and History (med George Ross, Tony Smith, og Judith Eisenberg Vichniac), Cornell University Press (Ithaca, NY), 1998.
  • Civic Engagement in American Democracy (med Morris P. Fiorina), Brookings Institute Press (Washington, DC)/Russell Sage Foundation (New York City), 1999.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Theda-Skocpol, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c States and Social Revolutions, side(r) xvi, utgavenummer first[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ ProQuest document ID 302782748[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.bu.edu, besøkt 6. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.gf.org, besøkt 24. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.skytteprize.com[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]