Mannen i månen
- For det engelske diktet fra 1325, se Mannen i månen (dikt)
Mannen i månen refererer til en hvilket som helst av mange antydninger til bilder av et menneskeansikt, hode eller kropp som spesielle tradisjoner gjenkjenner i månens skive ved fullmåne. Bildene er komponert av de mørke områdene som utgjøres av månehavene og de lysere områdene. Forskjellige kulturer gjenkjenner andre figurer, for eksempel en kanin. Det psykologiske fenomenet som gjør at man tolker inn ansikter eller figurer på månen kalles pareidoli.
På den nordlige halvkule er en vanlig vestlig oppfatning av ansiktet at øynene er Mare Imbrium og Mare Serenitatis, nesa er Sinus Aestuum og munnen er Mare Nubium og Mare Cognitum.[trenger referanse] En eldre europeisk tradisjon ser figuren av en mann (Maria Serenitatis, Tranquillitatis, Fecunditatis og Nectaris bærende på en bred byrde (Mare Vaporum og Lacus Somniorum) på ryggen.[trenger referanse] Han sees ofte sammen med en liten hund (Mare Crisium).
Konvensjonaliserte illustrasjoner av mannen i månen sett i vestlig kunst viser ofte et meget enkelt ansikt i fullmånen, eller en menneskeprofil i månesigden, og korresponderer ikke med faktiske merker på månen.
"Mannen i månen" kan også referere til en mytologisk karakter som sies å bo på eller i månen, men som ikke nødvendigvis er representert ved merkene på måneskiven. Et eksempel er Yue-Laou, fra kinesisk tradisjon.
Videre lesning[rediger | rediger kilde]
- Baring-Gould, Sabine (1866). "The Man in the Moon". Curious Myths of the Middle Ages.