The Van – en pølsevogn til besvær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
The Van
Generell informasjon
SjangerDramakomedie
NasjonalitetIrsk / Britisk
Utgitt1996
Lengde1 t. 40 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense7
Bak kamera
RegissørStephen Frears
ManusRoddy Doyle (bok og manus)
ProdusentLynda Myles
Mark Shivas
MusikkEric Clapton
Richard Hartley
SjeffotografOliver Stapleton
KlippMick Audsley
Foran kamera
HovedrollerColm Meaney
Donal O'Kelly
Annen informasjon
DistributørFox Searchlight Pictures
Premierer11. mai 1996 (Cannes FF)
29. nov. 1996 (Storbrit. og Irland)
24. januar 1997 (Norge)
16. mai 1997 (USA)
Eksterne lenker

The Van er en irsk-britisk dramakomedie fra 1996 regissert av Stephen Frears. Hovedrollene spilles av Colm Meaney og Donal O'Kelly. Filmen er basert på Roddy Doyles bok The Van fra 1991, som er den siste i hans trilogi kalt The Barrytown Trilogy. Den er en slags oppfølger tilThe Commitments og The Snapper, som er basert på de to første bøkene.[1]

Filmen fikk lunken mottakelse av anmelderne og ble heller ingen publikumssuksess.

Handling[rediger | rediger kilde]

"Bimbo" har fått sparken som baker, og slår seg sammen med resten av vennene sine som også er arbeidsledige. Imidlertid innser han at han må skaffe seg et arbeid og kjøper derfor en nedslitt varebil og starter et rullende gatekjøkken. Han tilbyr sin gode venn Larry kompaniskap, men etter en tid starter problemene. Når Larrys rolle forandres fra bestevenn til ansatt, skjer det noe med vennskapet. Parallelt med stigende omsetning glir gleden over å skape noe sammen over i nagende misunnelse. Etter år som arbeidsløs, ulmer mindreverdighetsfølelsen rett under overflaten for temperamentsfulle Larry.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Anmelderne[rediger | rediger kilde]

Filmanmelderne var noe lunkene i sin mottakelse av filmen og den har kun oppnådd 38% på Rotten Tomatoes.[2] Den ble omtalt som en «høyprofilert skuffelse» ved Filmfestivalen i Cannes.[3] Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner, men mente samtidig at den var den svakeste av de tre filmene i trilogien.[4] Leonard Maltin gav den bare 1,5 av 4 stjerner.[5]

Den fikk terningkast fire av både Dagbladets og VGs anmeldere. VGs filmanmelder beskrev den på en følgende måte: «The Van er med sin humor lett, trivelig underholdning, overrislet av en bittersøtt snev av alvor».[6][7] Aftenpostens Per Haddal beskrev den som en saftig komedie som mistet en del energi mot slutten.[8]

Publikum og økonomi[rediger | rediger kilde]

Den ble heller ingen publikumssuksess som forventet og innbrakte i overkant av 700 000 dollar USA og i underkant av £500 000 i Storbritannia. The Commitments, som var den første filmen i trilogien, innbrakte over 20 ganger så mye ved amerikanske kinoer.[9]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nattkino: TheVan (t)». arkiv.nrk.no (norsk). 2000. Besøkt 18. september 2017. 
  2. ^ «The Van». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 18. september 2017. 
  3. ^ Loewenstein, Lael (1. august 2008). «The Van». Boxoffice. Arkivert fra originalen 2010-01-07. Besøkt 1. mars 2009. 
  4. ^ «The Van». Chigago Sun Times. 27. juni 1997. Besøkt 1. mars 2009. «When I saw The Van for the first time at the Cannes Film Festival in 1996, I felt it was the least of the three films, and I still do, but it was trimmed of about five minutes of footage after Cannes and, seeing it again a year later, I found it quicker and more alive. It is also the most thoughtful, in a way, and the ending has a poignancy and an unresolved quality that is just right: These disorganized lives would not fit into a neat ending. » 
  5. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 
  6. ^ «Kinoguide». Dagbladet. 24. januar 1997. 
  7. ^ «Tragikomisk om vennskap». archive.li. 8. februar 1997. Arkivert fra originalen 1997-02-08. Besøkt 18. september 2017. 
  8. ^ Haddal, Per (24. januar 1997). «Film Irsk komedie med saft». Aftenposten. 
  9. ^ «THE COMMITMENTS». BoxofficeMojo. Besøkt 1. mars 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]