The Renegades

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «The Renegades (60s band)»)
The Renegades
OpphavEnglands flaggBirmingham
Periode1960–1971, 2000-tallet
SjangerRock
Pop
Beat
Aktive år1960–
PlateselskapAriston Records
Parlophone
Columbia Records
EMI
Medlemmer
Kim Brown (2. juni 1945 - 11. oktober 2011) – vokal, gitar, keyboards (1963 – 1971).
Denys Gibson (17. februar 1945) - gitar (1963-1966)
Ian Mallett (28. juli 1945 - 26. oktober 2007) – Bass (1963-1971).
Graham Stuart Johnson ([august [30]] 1946) – Trommer (1963-1971).
Siste medlemmer
Mick Webley – gitar (september 1967 – 1971)
Tidligere medlemmer
Joe Dunnett – gitar (1966 – september 1967)
Andre forhold

The Renegades var ei Birmingham-basert rockegruppe, etablert som instrumentalt Shadowsband omkring 1963, men også influert av rhythm and blues. Som så mange andre slike ble de omdannet til beatband etter å ha deltatt i et beat-treff i Birmingham i 1964. Bandet begynte dessuten å opptre i uniformskostymer fra Den amerikanske borgerkrigen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter at bandet kom i kontakt med finske Leo Heinonen, flyttet de i oktober 1964 til Finland. Heinonen var blitt intodusert for The Renegades av Ian Malletts bror, Keith, som studerte i Helsinki, fikk kontrakt med, og etter å ha hørt dem opptre tilbød han å bli deres manager.

Da The Renegades kom til Finland, ble de først møtt av halvtomme saler, men ryktet om de eksotiske uniformsklærne førte til at stadig flere søkte til konsertlokalene. Det var heller ikke til å unngå at bandet etterhvert kom til å bli oppfattet som finsk.

Deres største hitsingler var "Cadillac", "Seven Daffodils", "Matelot" og "My Heart Must Do the Crying", av Danny, en låt som ble registrert med finsk tittel; "Salattu suru" (= "Hemmelig sorg"). Foruten vinylsinglene spilte de også inn et par LP-er, og utvidet sin popularitet til Sverige, Danmark og Nederland.

Debutsingelen, "Cadillac", ble spilt inn høsten 1964 og nådde innen jula satte inn førsteplassen på de finske hitlistene.[1] De merket låta med sine egne navn, til tross for at den var bygget på Vince Taylors "Brand New Cadillac " fra 1959. I Skandinavia var det The Hep Stars-versjonen som ble kjent, men også The Pussycats fikk en formiddabel suksess med låta, som også de hadde kreditert medlemmene av The Renegades. Det kom til rettssak, men oppnådd forlik ved at også Vince Taylor kom med. Og i ettertid er "Cadillac" gjerne tilskrevet Taylor / Brown.

Bandets neste singelsuksess var "Seven Daffodils", bygget på en gammel folkesang. The Renegades var med i George Tähteläs film Topralli (1966). Men populariteten dalte raskt i Finland da bandet etter en suksessrik opptreden på musikkfestivalen i San Remo, Festival di Sanremo, i februar 1966, bestemte seg for å flytte til Italia. Med Equipe 84 fikk de nå en kjempehit med sangen "Un giorno tu mi chercherai" (= En dag vil du komme til meg). Her fikk de også suksess med låter som Thirteen Women, en coverversjon etter en Bill Haley-klassiker, og med Brand New Cadillac . Til og med i Tyskland og Nederland oppnådde bandet suksess. Derimot floppet de fire singlene de utga i Storbritannia.

De fosøkte seg nå med en mykere og mer kommersiell sound, og oppnådde forholdsvis gode salgstall for sin coverversjon av Elvis Presleys Lettere d'Amore og av L'Amore è blu. En mer "progressiv" retning tok de med soundtracket til filmen "L'Interrogatorio" (= Avhøret) av Vittorio De Sisti, som kom i 1970. I pressen verserte det nå også rykter om en romanse mellom Kim Brown og den britiske skuespilleren Margaret Lee.

The Renegades kom etter hvert bare til å spille sammen mer sporadisk i ulike sammenhenger, fram til i februar 1971, for deretter å forsvinne uten noen formell oppløsning av bandet. En kort gjenforening fant dessuten sted i 1972.

Ian Mallett hadde giftet seg med ei finsk jente, og hadde på egen hånd gjort kommersiell suksess, mens Kim Brown opptrådte som restaurantmusiker. Men da Graham Stuart Johnson i 1978 vendte tilbake til England fra Italia, fikk Kim Brown med seg både Johnson og Webley, og dessuten tyske Trutz "Viking" Groth. Sammen dannet de Kim & The Cadillacs, et band som spesialiserte seg på å gjenopplive eldre rock and roll-standarder. I 1986, etter at Kim & The Cadillacs var avsluttet, flyttet Kim Brown tilbake til Finland. Så kom Ian Mallett tilbake til England, og flere gjeforening fant sted utover på 2000-tallet, hvor The Rennegades opptrådte under diverse Back to the Sixties-evenementer.[2]

Men så døde Ian Mallet av et hjerteinfarkt i 2007, og Kim Brown etter langvarig strupekreft i Helsinki medio 2011, 66 år gammel.[3]. Mick Webley har senere bosatt seg i San Diego, USA, mens Graham Johnson returnerte til Italia, hvor han har ansettelse i postvesenet. Johnson er dog i blant å se på sceneopptredener med Trutz.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

LP-er[rediger | rediger kilde]

  • 1964: Cadillac
  • 1965: The Renegades
  • 1965: The Renegades
    • (Renegades utgitt på to ulike LP-er, som begge dukket opp med samme tittel og utgivelsesår)
  • 1966: Pop The Renegades.
  • 1966: Una sera al Piper n° 1. (Ariston Records, Ar 0119)
  • 1967: Half and half. (Ariston Records, Ar 0162)
  • 1970: L'interrogatorio - Colonna Sonora. (EMI Italiana, 3C062-17638)
  • 1978: The Renegades Story.
  • 1990: 2 opprinnelige LP-er som dobbeltalbum: Cadillac / The Renegades.
  • 1996: 20 suosikkia (= favoritter) – Cadillac.
  • 2000: Hits.
  • 2007: The Complete Cadillac 1-2.

Singler[rediger | rediger kilde]

  • 1964: Cadillac/Bad bad baby. (Ariston Records, AR 0101)
  • 1965: Do The Shake/Seven Daffodils
  • 1965: You Love Me Too/Matelot
  • 1965: White, Brown and Black/Unchain My Heart
  • 1965: Take A Heart/Broken Heart Collector
  • 1965: Far From It/Every Minute Of The Day
  • 1966 Walking Down The Street/Thirteen Women
  • 1966: Un giorno tu mi cercherai/Una rosa da Vienna (Ariston Records, AR 0112)
  • 1966: Thirteen woman/Don't run to me. (Ariston Records, AR 0123)
  • 1966 Too Many Heartaches/Blue Eyes.
  • 1966 Can't You See/Never Get Married.
  • 1966: Cadillac/Se morisse il sole (Don't run to me). (Ariston Records, AR 0137)
  • 1966: That song really knocks me/You're gonna loose her loving. (Ariston Records, AR 0163)
  • 1967: John Fitzgerald Kennedy/Il più grande amico. (Ariston Records, AR 0167)
  • 1967: Uomo solo/Take A Message. (Parlophone, QMSP 16406)
  • 1968: L'amore è blu/Mighty Quinn. (Columbia Records, SCMQ 7090)
  • 1968: Lettere d'amore ( Love letters )/Vino e campagna ( Camp ). (Columbia, SCMQ 7124)
  • 1969: Era settembre un anno fa/Piove dentro di me. (Columbia, SCMQ 7151)
  • 1970: Lola/Sun Arise. (EMI Italiana, 3C006-17721)

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Topi Sorsakoski & Agents: Renegades (2007)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 20 Suosikkia-albumin kansivihko (= 20 Favorittalbum).
  2. ^ The Renegadesin diskografia
  3. ^ Nekrolog: Renegades-sangeren, Kim Brown, er død Arkivert 14. oktober 2011 hos Wayback Machine. HS.fi, 13. oktober 2011

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Autori Vari (a cura di Gino Castaldo), Dizionario della canzone italiana, ed. Curcio, 1990; alla voce Renegades, The
  • Ursus (Salvo D'Urso), Manifesto beat, edizioni Juke Box all'Idrogeno, Torino, 1990; alla voce Renegades, The
  • Claudio Pescetelli, Una generazione piena di complessi, editrice Zona, Arezzo, 2006; alla voce Renegades, The, pag. 125.
  • Suomi soi 2: The Renegades - Härmärockin vierastyöläiset
  • Tiziano Tarli, Beat italiano. Dai capelloni a Bandiera gialla, edizioni Castelvecchi, Roma 2005; (alla voce Renegades, The)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Renegades&oldid=23213391»