The Myths and Legends of King Arthur and the Knights of the Round Table

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Myths and Legends of King Arthur and the Knights of the Round Table
Artist, bandRick Wakeman
Utgitt1975
SjangerProgressiv rock
Lengde00:44:57
PlateselskapA&M Records
Produsent(er)Rick Wakeman

The Myths and Legends of King Arthur and the Knights of the Round Table er et album av den engelske keyboardisten Rick Wakeman, utgitt 27. mars 1975.

Konseptalbumet handler om legenden Kong Arthur og personene rundt han.

Med på innspillingen er i tillegg til Wakeman, hans femmanns band English Rock Ensemble, New World Orchestra og English Chamber Choir.

Albumet nådde en annenplass på UK Albums Chart, nummer 21 på US Billboard 200 og nummer 6 på VG-lista i Norge. Det ble godt mottatt av kritikerne, selv om noe av dem syntes det var pompøst. Det solgte til gull i USA, Australia, Japan og Brasil.

Etter utgivelsen dro de på en verdensturne som inkluderte tre isshow på Wembley Arena.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rick Wakeman hadde i 1974 forlatt Yes og fortsatte sin solokarriere. Han hadde hatt suksess med sine to foregående album The Six Wives of Henry VIII (1973) og Journey To The Centre Of The Earth (1974) det første albumet A&M Records fikk en nummer en plassering med. Han var hovedattraksjonen under Crystal Palace Garden Party VII konserten i Crystal Palace Park, London. Her spilte han sammen med bandet sitt, symfoniorkester og kor.[1][2]

25 år gamle Wakeman sin helse var ikke bra, han var stresset og sov ikke fem netter før konserten i Crystal Palace. Han falt også på en pub og brakk noen ben i håndleddet. Wakeman klarte å gjennomføre konserten etter å ha fått fikk tre injeksjoner, en med morfin, før han gikk på scenen. Sammen med hans hyppige røyking og mye drikking kulminerte situasjonen med at Wakeman fikk tre mindre hjerteinfarkt noen dager senere. Han var innlagt på Wexham Park Hospital i Berkshire, hvor legene anbefalte han å slutte å opptre og trekke seg tilbake. Wakeman ignorerte rådet og begynte å skrive materiale til sitt neste studioalbum senere samme kveld.[1][2]

Han baserte sitt tredje konseptalbumet på legende om Kong Arthur og personen rundt han, ridderne av det runde bord, Arthurs hustru Guinevere og magikeren Merlin. Han hadde en kassettopptaker på sykehuset og nynnet inn sangene. Han startet med komposisjonen av finalen, «The Last Battle».

Før innspillingen av King Arthur startet dro Wakeman på en turne i Nord-Amerika, hans første med band, orkester og kor. Dette store prosjektet kostet ham til slutt rundt £125 000.[1]

Musikken og innspillingen[rediger | rediger kilde]

Wakeman fikk problemer med låtskrivingen fordi det var så mange forskjellige beretninger om emnet. For eksempel er historien om hvordan Arthur fikk sverdet Excalibur forskjellig, en historie er at han dro det ut av en stein en annen er at han fikk det av «Lady of the Lake» (Damen i sjøen). Etter å ha lest åtte bøker valgte han de versjonene han syntes var mest "fargerike".[1]

Albumet ble spilt inn i Morgan Studios i Willesden, London med Gary Pickford-Hopkins og Ashley Holt som vokalister, Jeffrey Crampton på akustiske og elektriske gitarer, Roger Newell på bass, Barney James på trommer og John Hodgson på perkusjon. Orkestret som spilte på innspillingen var New World Orchestra, satt sammen av David Katz, det inkluderte medlemmer av London Symphony Orchestra og dirigenten David Measham. Det var også med et stort kor bestående av Nottingham Festival Vocal Group og English Chamber Choir med korleder Guy Protheroe.[1]

Albumet ble utgitt 27. mars 1975, nådde nummer 2 UK Albums Chart og har totalt solgt 12 millioner eksemplarer.

Turne og konserter[rediger | rediger kilde]

Wakeman ønsket å dra på en verdensturne med musikken fra albumet, men først ønsket han å fremføre et unikt show med King Arthur i Storbritannia, hans første show der siden Crystal Palace. Han ønsket å fremføre showet på Tintagel Castle, som en del av en King Arthur Day arrangementet hvor det er middelalder-konkurranse og riddere, men det lot seg ikke gjøre. Han ønsket da å benytte et oppblåsbart slott plassert like utenfor området, men heller ikke dette ble noe av. Man vurderte Wembley Stadium og Wembley Arena, men der skulle Ice Follies ha isshow like etterpå så der var det skøyteis. Det ble foreslått at han skulle fremføre et nedskalert show i Royal Albert Hall, men Wakeman ønsket ikke det å ville heller ha Wembley Arena og fremføre King Arthur som et isshow.[1][3]

Showet ble fremført tre utsolgte kvelder fra 30.–31. mai og 1. juni 1975 og ble sett av totalt 27.000 mennesker. Første forestilling hadde mange problemer som at når man trakk sverdet ut av stenen fulgte stenen med fordi den ikke var forankret, skuespilleren som spilte Guinevere skøytet over sitt eget slør slik at hun mistet hodeplagget, ringbrynjen under Wakemans kappe hang seg fast i noe, tørris-tåken ble så tett at musikerne ikke kunne se hverandre, og knapt nok med å se sine egne instrumenter.[1]

Wakeman finansierte selv showene, leie av arena, et orkester, et kor, bandet hans The English Rock Ensemble, 19 internasjonale kunstløpere, kostymer og lydutstyr som måtte hentes fra USA. Selv om showene var utsolgt og økte publisitet for albumet, tapte han til slutt penger (men han solgte flere album som en følge av all publisiteten).[4][5][6]

Showet ble filmet og sendt på TV. Showet ble rangert som nr. 79 på listen til VH1 over 100 Greatest Shocking Moments in Rock and Roll.[1]

Turneen gikk i USA, Canada og Brasil mellom oktober og desember 1975. I Brasil opptrer de med Brazilian Symphony Orchestra, showene ble organisert av den brasilianske regjeringen og det er antatt at total 500 000 så showene.[7][1]

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Side A

  1. Arthur (7:26)
  2. Lady of the Lake (0:45)
  3. Guinevere (6:45)
  4. Sir Lancelot and the Black Knight (5:21)

Side B

  1. Merlin the Magician (8:51)
  2. Sir Galahad (5:51)
  3. The Last Battle (9:41)

Total spilletid: 44:58

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

  • Rick Wakeman / keyboard, synther, flygel, produsent
  • Ashley Holt / vokal
  • Gary Pickford Hopkins / vokal
  • Jeffrey Crampton / elektrisk gitar, akustiske gitarer
  • Roger Newell / bass
  • Barney James / trommer
  • John Hodgson / perkusjon
  • New World Orchestra
  • Nottingham Festival Vocal Group
  • English Chamber Choir / korvokal

Nyinnspilling[rediger | rediger kilde]

I 2012 ga Wakeman ut en nyinnspilt versjon av Journey to the Center of the Earth med flere spor som det opprinnelig ikke var plass til på LP-albumet. Han fikk tilbud om å spille det utvidede albumet i Argentina, men de ønsket også en utvidet versjon av King Arthur. Wakeman begynte arbeidet med nye låter, men de ombestemte seg og ønsket at han fremførte The Six Wives of Henry VIII i stede, og det nye materialet forble uferdig.[8]

Arbeidet ble tatt opp igjen i 2015 for å fremføres på The O2 Arena som en del av Stone Free Festival 2016. Planene om konserten ble en katalysator for nyinnspilling av King Arthur.[9]

Innspillingen ble finansiert med Direct-to-fan hvor fansen donerte penger mot å få fordeler, de fikk 2 891 donasjoner.

Innspillingen ble foretatt i Angel Recording Studios i Nord-London med English Chamber Choir, Wakeman's English Rock Ensemble, The London Orion Orchestra, dirigent Guy Protheroe. Fortellingen ble utført av skuespilleren Ian Lavender. Roger Dean designet et nytt albumomslag.[10]

Nyinnspillingen ble utgitt 19. juni 2016, dagen som O2 Arena konserten skulle avholdes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Wooding, Dan. Rick Wakeman: The Caped Crusader. ISBN 978-0-709-16487-6. 
  2. ^ a b Yon, Mark. «The Myths and Legends of King Arthur and the Knights of the Round Table (2016) – SFFWorld» (engelsk). Besøkt 6. september 2022. 
  3. ^ Staff, Guardian (18. mai 2008). «Flashback: 30 may 1975». the Guardian (engelsk). Besøkt 6. september 2022. 
  4. ^ Yatespublished, Henry (19. november 2012). «Rick Wakeman; "The on ice thing was an accident, but never a problem"». loudersound (engelsk). Besøkt 6. september 2022. 
  5. ^ «Rick Wakeman Exclusive Interview». web.archive.org. 16. november 2009. Archived from the original on 16. november 2009. Besøkt 6. september 2022. 
  6. ^ Myklebust, Geir (29. november 2015). «ARTICLE ABOUT Rick Wakeman from New Musical Express, June 7, 1975». My Things - Music history for those who are able to read. (engelsk). Besøkt 6. september 2022. 
  7. ^ Globo, Acervo-Jornal O. «Rick Wakeman joga bola nas Laranjeiras, samba na Mangueira e faz show no Rio». Acervo (portugisisk). Besøkt 6. september 2022. 
  8. ^ «CRR Interview - Rick Wakeman: All Hail the King!». www.classicrockrevisited.com. Besøkt 6. september 2022. 
  9. ^ Kendallpublished, Jo (15. juni 2016). «Stone Free preview: Rick Wakeman». loudersound (engelsk). Besøkt 6. september 2022. 
  10. ^ «RICK WAKEMAN - The Myths And Legends Of King Arthur And The Knights Of The Round Table (2016)». Progarchives.com (engelsk). Besøkt 6. september 2022. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Myths_and_Legends_of_King_Arthur_and_the_Knights_of_the_Round_Table&oldid=23944345»