The Insider

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Insider
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Dramathriller
Regissør Michael Mann
Produsent Pieter Jan Brugge
Michael Mann
Manus Marie Brenner
Eric Roth
Michael Mann
Medvirkende Al Pacino
Russell Crowe
Christopher Plummer
Diane Venora
Roger Bart
Rip Torn
Musikk Pieter Bourke
Lisa Gerrard
Graeme Revell
Sjeffotograf Dante Spinotti
Klipp William Goldenberg
David Rosenbloom
Paul Rubell
Utgivelsesår USA 5. november 1999
Norge 10. mars 2000
Lengde 157 min
Aldersgrense 11 år (2000)
Budsjett $68 millioner (estimat)
Offisielt nettsted
IMDb-profil
Medietilsynet

The Insider er en amerikansk biografisk dramathriller fra 1999 regissert av Michael Mann. Filmen handler om «varsleren» Jeffrey Wigand som sammen med journalisten Lowell Bergman tok opp kampen mot den mektige amerikanske tobakksindustrien på 1990-tallet. Hovedrollen som Wigand spilles av Russell Crowe, mens Bergman spilles av Al Pacino. Andre sentrale roller spilles av Christopher Plummer og Diane Venora.

The Insider ble rost av kritikerne, men hadde en beskjeden kommersiell suksess på kino. Den ble i 2000 nominert til Oscar for beste film.

Filmen ble noe kontroversiell da den bidro til å sette den kjente journalisten Mike Wallace i et dårlig lys.

Handling[rediger | rediger kilde]

The Insider er basert på den sanne historien om Jeffrey Wigand som midt på 1990-tallet skapte et enormt oppstyr da gikk offentlig ut og advarte mot tobakksindustrienens forsøk på å få folk avhengige av sigaretter. Wigand hadde bakgrunn i tobakksfirmaet Brown & Williamson og arbeidet i perioden 1989-93 som sjef for research og utviklingavdelingen i firmaet. Målet hans var å utvikle en ny og mindre helsefarlig sigarett, men han kom raskt i konflikt med sin arbeidsgiver. Wigand reagerte blant annet på hvordan Brown & Williamson manipulerte sine tobakksprodukter for å skape større avhengighet hos røykerne, og han ble etterhvert sett på som et uromoment innad i firmaet. I 1993 ble han oppsagt og pålagt taushetsplikt om alt han visste om tobakksindustriens indre liv. Brown & Williamson hevdet at han hadde brutt denne taushetsplikten og saksøkte Wigand som på sin side kom i kontakt med Lowell Bergman, programleder i aktualitetsprogrammet 60 Minutes på fjernsynskanalen CBS. Dette innledet en langvarig strid mellom Wigand og Brown & Williamson. Wigands liv ble totalt endret og det ble satt frem drapstrusler mot han og hans familie.

Filmen skildrer konsekvensen av hans utalelser samt forholdet til 60-minutes produsenten Lowell Bergmann. Den uredde Bergmann støter mot mektige krefter da han kjemper for å få vist et avslørende intervju med Wigand på CBS. Kampen mellom journalisten og tobakksindustrien når nye høyder da CBS er i ferd med å bli kjøpt opp, og sterke krefter innad i selskapet mener intervjuet ikke bør vises, fordi det kan føre til søksmål fra tobakksindustrien.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Anmelderne og publikum[rediger | rediger kilde]

Filmen ble godt mottatt av filmkritikerne og har oppnådd så mye som 96% på Rotten Tomatoes og 84% på Metacritic.[1][2] Til tross for det gjorde filmen det beskjedent kommersiellt og innbrakte kun $29 millioner i USA og $60 millioner globalt. Filmens produksjonskostnader var på $90 millioner.[3]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

The Insider ble nominert til syv Oscar-priser i 2000, blant annet for beste film og beste regi. Den ble også nominert til fem Golden Globe- og en BAFTA-pris. Den vant flere mindre filmpriser, blant annet en ved Boston Society of Film Critics Awards, Broadcast Film Critics Association Awards, Italian National Syndicate of Film Journalists, London Critics Circle Film Awards og fire ved Los Angeles Film Critics Association Awards.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk terningkast fire av VGs anmelder som beskrev den som en svært viktig og engasjerende film om helt sentrale samfunnsspørsmål i dagens USA. Anmelderen mente samtidig at den ble litt svekket av manglende fokus. «Filmens nærhet til det virkelige liv er nifst gjenkjennelig gjennomført. Det er mye strålende skuespilleri!», skrev anmelderen.[4] Dagbladets anmelder brukte overskriften «Gnistrende drama» og roste særlig skuespillerprestasjonene og filmens nerve. Anmelderen skrev videre at: «Dette er en briljant fortalt film, mesterlig regissert og fotografert, og som attpåtil tillater noe så sjelden i amerikanske thrillerfilmer som å la skuespillerne få skikkelig rom og tid til å skape karakterer og situasjoner».[5] DVD-arkivets anmelder gav den syv av ti merker og beskrev den som en meget realistisk og solid film som er både spennende og engasjerende. En videre kommentar var: «Glimrende skuespill og solid historie». Anmelderen mente imidlertid at den var litt for lang.[6] Filmsiden Cinerama gav den terningkast fem og roste særlig skuespillerprestasjonene til Pacino og Crowe, og beskrev filmen som meget solid filmhåndverk. Anmelderen mente samtidig at filmskaperen ikke helt hadde klart å holde et tilstrekkelig stramt grep om historien.[7]

Sitat Glimrende skuespillere i nervepirrende drama om tobakksindustrien Sitat
– Hans Rossiné, 2000

I rollene[rediger | rediger kilde]

(utvalg)

Soundtrack[rediger | rediger kilde]

Lydspor i filmen[rediger | rediger kilde]

  1. "Tempest" – Lisa Gerrard & Pieter Bourke – 2:51 (fa deres "Duality" album)
  2. "Dawn of the Truth" – Lisa Gerrard & Pieter Bourke – 1:59
  3. "Sacrifice" – Lisa Gerrard & Pieter Bourke – 7:41 (fra deres "Duality" album)
  4. "The Subordinate" – Lisa Gerrard & Pieter Bourke – 1:17
  5. "Exile" – Lisa Gerrard & Pieter Bourke – 1:39
  6. "The Silencer" – Lisa Gerrard & Pieter Bourke – 1:38
  7. "Broken" – Lisa Gerrard & Pieter Bourke – 2:03
  8. "Faith" – Lisa Gerrard & Pieter Bourke – 3:01
  9. "I'm Alone on This" – Graeme Revell – 2:02
  10. "LB in Montana" – Graeme Revell – 0:50
  11. "Palladino Montage" – Graeme Revell – 0:45
  12. "Iguazu" – Gustavo Santaolalla – 3:12
  13. "Liquid Moon" – Lisa Gerrard & Pieter Bourke – 4:05
  14. "Rites (special edit for the film)" – Jan Garbarek – 5:34
  15. "Safe from Harm (Perfecto Mix)" – Massive Attack – 8:14
  16. "Meltdown" – Lisa Gerrard & Pieter Bourke – 5:40

Annen musikk i filmen[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.rottentomatoes.com/m/insider/
  2. ^ http://www.metacritic.com/video/titles/insider
  3. ^ http://www.boxofficemojo.com/movies/?id=insider.htm
  4. ^ http://www1.vg.no/film/film.php?id=445
  5. ^ http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001000014293
  6. ^ Bøe, Eivind (11. juli 2002). Insider, The. DVD-arkivet. Besøkt 4. juni 2009. «En meget realistisk og solid film som er både spennende og engasjerende. Glimrende skuespill og solid historie gjør dette til en film som er verd å inkludere i samlingen, selv om jeg tviler på at den vil få folk til å slutte å røyke. »
  7. ^ http://www.cinerama.no/html/review/46145162.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]